Systematisk oversikt
Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Statens legemiddelverk har bestilt en gjennomgang av dokumentasjonen for antipsykotika, for å kunne vurdere forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene til bruk ved schizofreni hos voksne.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Statens legemiddelverk har bestilt en gjennomgang av dokumentasjonen for antipsykotika, for å kunne vurdere forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene til bruk ved schizofreni hos voksne.
Metode
Arbeidet ble utført som en oppsummering av systematiske oversikter.
Vi søkte systematisk etter litteratur i Cochrane Library, Medline, Embase og PsychInfo. Alle identifiserte artikler ble vurdert i forhold til predefinerte inklusjonskriterier, og de inkluderte systematiske oversikter ble kvalitetsvurdert.
Resultat
Vi inkluderte seks systematiske oversikter og rapporterer resultater for førstegenerasjons-versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes hos voksne pasienter med schizofreni. Av 99 mulige sammenlikninger, forelå det data kun for 30.
Vi fant få forskjeller i effekt. Der det var forskjeller i effekt for første- versus annengenerasjons antipsykotika ga haloperidol dårligere effekt enn amisulprid og klozapin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes ga olanzapin større bedring av funksjonell kapasitet enn quetiapin og ziprasidon. Det var ingen forskjeller i effekt målt som symptomrespons for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes.
For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Metabolske bivirkninger var mest uttalt for olanzapin og dernest for klozapin og quetiapin. Motoriske bivirkninger var mest uttalt for førstegenerasjons antipsykotika haloperidol og perfenazin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes var det ingen forskjell mellom gruppene mhp. motoriske bivirkninger, bortsett fra for quetiapin som ga lavere andel pasienter med ekstrapyramidale symptomer enn risperidon. For kardiovaskulære, antikolinerge og hormonelle bivirkninger (med unntak av prolaktin), samt frafall var det ingen eller få forskjeller mellom gruppene. Risperidon ga økning i prolaktin, mens perfenazin, klozapin, olanzapin, quetiapin og ziprasidon ga reduksjon.
Konklusjon
Vi fant få forskjeller i effekt mellom de sammenliknede førstegenerasjons- versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes. For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Et fåtall av sammenlikningene rapporterte de samme utfallsmålene både i kort- og langtidsstudier.
Sammendrag
Bakgrunn
Statens legemiddelverk har bestilt en gjennomgang av dokumentasjonen for antipsykotika, for å kunne vurdere forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene til bruk ved schizofreni hos voksne. Antipsykotika består av førstegenerasjons (typiske) - og annengenerasjons (atypiske) antipsykotika.
Schizofreni forekommer i 0,5-1 % av den voksne befolkningen. Symptomene er alvorlige og invalidiserende. Behandlingen består av en kombinasjon av psykososiale og medikamentelle behandlingstiltak. Schizofreni er en kronisk sykdom og pasienten vil ofte trenge behandling og omsorg hele livet.
I denne rapporten omtales både korttids- og langtidsbehandling med første- og annengenerasjons antipsykotika.
Problemstilling
Statens legemiddelverk ønsket svar på om det er forskjeller i
- effekt mellom første- og annengenerasjons antipsykotika?
- bivirkninger mellom første- og annengenerasjons antipsykotika?
- effekt mellom de ulike annengenerasjons antipsykotika?
- bivirkninger mellom de ulike annengenerasjons antipsykotika?
Metode
Arbeidet ble utført som en oppsummering av systematiske oversikter. Systematiske oversikter er kunnskapsoppsummeringer som har gjort brede og systematiske søk for å identifisere all relevant vitenskapelig litteratur om et emne.
Vi søkte systematisk etter litteratur i Cochrane Library, Medline, Embase og PsychInfo i desember 2007. Søket ble oppdatert i desember 2008. To personer ved Kunnskapssenteret gjennomgikk uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag. Systematiske oversikter som kunne være relevante i forhold til kriterier for inklusjon, ble bestilt i fulltekst. Deretter vurderte vi alle inkluderte systematiske oversikter kritisk med hensyn til kvalitet. For systematiske oversikter med overlappende fokus, ble den nyeste og den med høyest kvalitet valgt.
Resultat
Vi inkluderte seks systematiske oversikter og rapporterer resultater for førstegenerasjons-versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes hos voksne pasienter med schizofreni.
Datagrunnlaget var mangelfullt på den måten at av 99 mulige sammenlikninger, forelå det data kun for 30. De færreste sammenlikningene rapporterte de samme utfallsmålene både i kort- og langtidsstudier.
Det var få forskjeller i effekt målt som symtomrespons mellom de enkelte legemidlene. Der det var forskjeller i effekt for første- versus annengenerasjons antipsykotika ga haloperidol dårligere effekt enn amisulprid og klozapin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes ga olanzapin større bedring av funksjonell kapasitet enn quetiapin og ziprasidon. Det var ingen forskjeller i effekt målt som symptomrespons for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes.
For bivirkninger var det rapportert forskjeller mellom gruppene for minst en type bivirkning for de fleste sammenlikningene.
Der det var rapportert metabolske bivirkninger var det for de fleste sammenlikningene rapportert forskjeller mellom gruppene. Metabolske bivirkninger var mest uttalt for olanzapin og dernest for klozapin og quetiapin.
Der det var rapportert motoriske bivirkninger ga førstegenerasjons antipsykotika i de fleste tilfellene større utslag enn annengenerasjons antipsykotika. Der dette ikke var tilfelle var det ingen forskjell mellom gruppene. Motoriske bivirkninger var mest uttalt for førstegenerasjons antipsykotika haloperidol og perfenazin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes var det ingen forskjell mellom gruppene mhp. motoriske bivirkninger, bortsett fra for quetiapin som ga lavere andel pasienter med ekstrapyramidale symptomer enn risperidon.
Der det var rapportert kardiovaskulære bivirkninger var det ingen forskjell mellom gruppene for de fleste sammenlikningene. Unntakene var at haloperidol ga lavere QTc-påvirkning enn sertindol, og at olanzapin ga lavere andel pasienter med forlenget QTc-intervall enn quetiapin og risperidon.
Der det var rapportert antikolinerge bivirkninger var det ingen forskjell mellom gruppene for første- versus annengenerasjons antipsykotika. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes var det i de fleste av tilfellene ingen forskjell mellom gruppene. Unntakene var at quetiapin ga høyere andel pasienter med munntørrhet enn risperidon, og høyere andel pasienter med munntørrhet, forstoppelse og urinretensjon enn ziprasidon. Klozapin ga lavere andel pasienter med munntørrhet enn olanzapin.
Der det var rapportert hormonelle bivirkninger, med unntak av prolaktinkonsentrasjon, var det ingen forskjell mellom gruppene for alle sammenlikningene. Dette var med unntak av at quetiapin ga lavere andel pasienter med seksuelle bivirkninger og med menstruasjonsforstyrrelser enn risperidon. For endring i prolaktinkonsentrasjonen ga risperidon en økning, mens perfenazin, klozapin, olanzapin, quetiapin og ziprasidon ga reduksjon.
Der det var rapportert frafall viste de fleste sammenlikningene at det ikke var forskjell mellom gruppene. Unntakene var at haloperidol ga høyere frafall av enhver årsak enn aripiprazol og klozapin, og høyere frafall pga. bivirkninger enn aripirazol og quetiapin. Haloperidol ga lavere frafall pga. bivirkninger enn sertindol. Olanzapin ga lavere frafall av enhver årsak enn quetiapin, og høyere frafall pga. bivirkninger enn risperidon.
Diskusjon
Av 99 mulige sammenlikninger, forelå det data kun for 30. De sammenlikningene hvor det forelå data var imidlertid av moderat kvalitet, slik at vi bør kunne stole på resultatene. Av syv mulige førstegenerasjons antipsykotika var det kun tre (haloperidol, perfenazin og flupentixol) som var sammenliknet mot annengenerasjons antipsykotika. Vi bør derfor være forsiktige med å generalisere når vi trekker konklusjoner om sammenlikninger mellom første-og annengenerasjons antipsykotika.
Konklusjon
Vi fant få forskjeller i effekt mellom de sammenliknede førstegenerasjons- versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes. For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Et fåtall av sammenlikningene rapporterte de samme utfallsmålene både i kort- og langtidsstudier.
Behov for videre forskning
Dersom det skal gjøres mer forskning på sammenlikninger av ulike antipsykotika bør dette gjøres som direkte sammenlikninger. Videre er det mangelfull dokumentasjon for studier som har både kort-og langtidsdata for samme sammenlikning.