Systematisk oversikt
Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasienter innlagt i sykehus
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Helse Vest RHF har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å vurdere om geriatrisk vurdering og behandling av gamle pasienter i sykehus gir forskjellige behandlingsresultater sammenliknet med pasienter som blir behandlet etter ordinære retningslinjer.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn
Den demografiske utviklingen tilsier at tallet på eldre vil øke kraftig de nærmeste tiårene, og med dette også behovet for sykehustjenester tilpasset gamle. Mange eldre pasienter har ofte flere sykdommer, svekket fysisk og kognitivt funksjonsnivå og et sviktende sosialt nettverk. Denne gruppen eldre er derfor en utfordring for sykehusene og understreker behovet for å se nærmere på hvilken effekt syke eldre har av ulike typer behandlingstilbud og måter å organisere tjenestene på.
Formål
Helse Vest RHF har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å vurdere om geriatrisk vurdering og behandling av gamle pasienter i sykehus gir forskjellige behandlingsresultater sammenliknet med pasienter som blir behandlet etter ordinære retningslinjer.
Metode
Dette er i all hovedsak en ”oversikt over oversikter”, det vil si at vi har søkt etter, kritisk vurdert og oppsummert forskning fra allerede eksisterende oversikter. Etter omfattende søk i fire databaser ble 13 systematiske oversikter inkludert. Vi har gjort ett unntak fra kun å inkludere systematiske oversikter; en nylig avsluttet randomisert norsk studie av behandling av gamle i sykehus er gitt en egen omtale i rapporten.
Resultater
De systematiske oversiktene spenner i tid fra 1993 til 2005, og det er til dels stort overlapp med hensyn til hvilke studier som er inkludert i oversiktene. De fleste studiene er fra USA, et fåtall fra Europa. De fleste oversiktene omfatter studier av det vi betegner som en generell tverrfaglig geriatrisk vurdering og behandling av gamle pasienter som legges inn i sykehus på grunn av akutt funksjonsvikt, sammenliknet med behandling etter vanlige retningslinjer, for eksempel ved en medisinsk avdeling.
Resultatene klassifiseres i to hovedgrupper: 1) geriatrisk vurdering og behandling i egne enheter/avdelinger i sykehuset og 2) geriatrisk konsultasjon fra et team eller enkeltperson til fagfolk på andre avdelinger i sykehuset. Studier av vurdering og behandling i egne geriatriske avdelinger viser positiv effekt for det å være i live i egen bolig versus det å dø eller bli innlagt i sykehjem. For eksempel fant Ellis og Langhorne (1) at ved oppfølgingstidspunktet (3-12 måneder), ville fire flere pasienter være i live og bo hjemme for hver 100 som ble behandlet. Resultatene er mindre positive dersom en bare ser på dødelighet. For andre viktige utfallsmål som bedret funksjonsnivå, reinnleggelser, og liggetid er det inkonsistente funn. Når det gjelder bruk av geriatrisk konsultasjons team til andre avdelinger i sykehuset viser resultatene liten effekt.
Konklusjon
Vår gjennomgang av systematiske oversikter har vist at geriatrisk vurdering og behandling av eldre pasienter i sykehus gir positiv effekt når det gjelder sjansen for å være i live i egen bolig versus å dø eller bli innlagt i sykehjem. På andre områder er resultatene inkonsistente. Bruk av tverrfaglige geriatriske konsultasjonsteam i 7 sykehus viser liten effekt. Sett i lys av den forventede økningen av eldre med behov for helsehjelp, er det et klart behov for mer forskning både i forhold til å utvikle og prøve ut nye, potensielt forbedrete intervensjoner og utvikling av kriterier for utvelgelse av pasienter som kan ha nytte av geriatriske tiltak.