Effekt av Forsvarets lavflygingsaktivitet på friluftsopplevelser i fjellet – en studie fra Aurlandsdalen
Rapport
|Oppdatert
Rapporten presenterer en studie som ble utført i Aurlandsdalen høsten 1999 av Folkehelsa og Miljøakustikk AS. Målet var å få økt kunnskap om turgåeres opplevelse av militær lavflyging i friluftsområder.
Sammendrag
Sammendrag
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 1.–13. august 1999 i Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane. Hensikten med undersøkelsen var å få et bilde av hvordan turgåere opplever støy fra jagerfly i et friluftsområde. Aurlandsdalen ble valgt som undersøkelsesområde fordi området er godt besøkt av fotturister, disse følger stort sett samme turrute og Aurlandsdalen ligger innenfor et definert lavflygingsområde.
Metode
Et spørreskjema ble utviklet spesielt for denne studien, men er basert på et spørreskjema benyttet i lignende type undersøkelser av Folkehelsa. Spørreskjemaer ble delt ut til turgåere ved turrutas slutt. Det ble lagt vekt på å holde den egentlige hensikten med undersøkelsen skjult for turgåerne. Dette er svært viktig for å unngå at respondentene blir påvirket bevisst eller ubevisst, til å svare på en bestemt måte. Blant en rekke spørsmål om kvaliteter ved turområdet, ble det spurt om opplevelse av lyd fra jagerfly. Turgåerne skulle svare i forhold til en skala fra – 5 (svært forstyrrende) til + 5 (svært berikende) og der 0 betydde ”ingen betydning”. Det var også mulig å krysse av for ”ikke hørt” på spørsmålet om jagerfly. I samarbeid med Luftforsvaret ble det satt opp en plan for overflyginger i Aurlandsdalen i undersøkelsesperioden. Både overflygingshøyde (ca. 150–2500 fot) og antall overflyginger (1–4/ per dag) ble variert. Spørreskjemadata ble innsamlet både på dager med og uten overflyginger. Støymålinger ble gjort på fem punkter langs turruta.
På bakgrunn av disse målingene og spørreskjemadata ble det beregnet hvor mye jagerflystøy hver turgåer ble utsatt for. Respons på spørsmål om opplevelse av jagerflystøy ble analysert i forhold til mål for den enkelte turgåers støybelastning. Til sammen 761 utfylte skjemaer ble samlet inn, hvorav 386 fra turgåere som har opplevd jagerfly i løpet av turen og vurdert opplevelsen på skalaen i spørreskjemaet. For enkeltoverflyginger varierte maksimalt lydnivå fra 80 til 108 dBA og lydeksponeringsnivå fra 85 til 111 dBA.
Resultater
Lydeksponeringsnivå, individuelt beregnet for hver turgåer, varierte fra 91 til 115 dBA. Uansett antall overflyginger og overflygingshøyde var responsen på jagerfly klart negativ. Resultatene viser at lyden fra jagerfly oppleves som forstyrrende for turopplevelsen av 79 % av de eksponerte turgåerne. 13 % synes opplevelsen var berikende mens 8 % mener dette ikke har noen betydning.
Det er en tendens til at lyd fra jagerfly oppleves noe mer forstyrrende av eldre enn av de yngre og noe mer forstyrrende jo høyere total støydose man er blitt utsatt for. Ingen forskjell med hensyn på totalvurdering av turopplevelsen ble funnet mellom dem som ble utsatt for overflyginger og dem som ikke ble det. Det store flertallet var svært fornøyd med turen i forhold til de forventningene de hadde på forhånd. Jo mer negativ opplevelsen av jagerfly var, jo mindre var imidlertid sannsynligheten for å gi turopplevelsen maksimal uttelling på tilfredshetsskalaen.