Akutte nakkeslengskader forekommer hos 3-5 % av alle personer som har vært utsatt for en nakkeslengskademekanisme etter biluhell (Whiplash Associated Disorder (WAD) grad 1 og 2). Dette tilsvarer ca 2 000 nye tilfeller hvert år. Om lag 10 % av disse utvikler kroniske plager. (Rø et al, 2000). Både diagnostisering og behandling av personer med nakkeslengskader er omdiskutert. Det skyldes i stor grad mangel på objektive diagnostiske kriterier. Det er også stor usikkerhet om hvilke behandlingsmetoder som er virksomme.

Diagnostisering
Det ble gjennomført systematiske søk i databasene CCmed, Embase, Medline og Swemed fram til mai 2005. Studiene om diagnostisering av nakkeslengskade er preget av å være i en tidlig fase og gir foreløpig ikke valid og reliabel informasjon til hjelp ved diagnostisering av nakkeslengskade, og for valg av behandlingsmetode for WAD grad 1-3.

31 studier oppfylte kravene til inklusjon og inngår i rapportens dokumentasjonsgrunnlag. Kun tre studier har prospektivt fulgt en kohort av pasienter fra skadetidspunktet og relatert kliniske funn til billediagnostiske funn. Bare én av studiene knytter diagnostisering til behandlingsvalg og pasientutfall.

MRI og konvensjonell røntgen
Kunnskapsgrunnlaget om bruk av MR, CT og røntgen ved diagnostisering av nakkeslengskade er ikke sammenfallende. Enkeltstudier rapporterer om noen flere MR- eller radiologiske funn hos pasienter med akutt, subakutt og kronisk nakkeslengskade sammenliknet med kontrollpersoner. Det er usikkert hvilken diagnostisk verdi disse funnene har.

SPECT og PET
Single-photon emission-computed tomography (SPECT) og positronemisjonstomografi (PET) synes å ha liten verdi ved diagnostisering av akutt, subakutt og kronisk nakkeslengskade. En studie fant flere unormale SPECT-funn hos pasienter med nakkeslengskade sammenliknet med friske kontrollpersoner, men pasienter med mild hodeskade var ikke ekskludert fra denne studien.

Bevegelsesutslag
Bevegelsesutslag synes å være redusert hos personer med nakkeslengskade sammenliknet med friske kontroller.

Andre objektive diagnostiske verktøy
Det er ikke grunnlag for å konkludere om diagnostisk verdi av funn i kjeveledd ved akutt og subakutt nakkeslengskade. Det er heller ikke grunnlag for å konkludere om diagnostisk verdi av motor evoked potential, elektromyografi, transkranial doppler sonografi og EEG ved kronisk nakkeslengskade.

Behandling
Det ble gjennomført et søk etter systematiske oversikter i Cochrane Library fram til juni 2005. Søkeordet som ble brukt var ”whiplash”. Kunnskapsgrunnlaget om behandling av akutte og kroniske nakkeslengskader er svakt og til dels mangelfullt.

Ni systematiske oversikter om behandling av akutte og kroniske nakkeslengskader av god metodisk kvalitet ble inkludert i vurderingsgrunnlaget. Oversiktene omtalte 15 primærstudier om behandling av akutt og subakutt nakkeslengskade, og seks om behandling av kronisk nakkeslengskade. Utfallsmålene inkluderte hovedsakelig smertelindring og bevegelsesutslag . I noen tilfeller ble subjektiv vurdering av bedring og tilbakekomst til arbeid også målt.

Primærstudiene som ble vurdert var i hovedsak små og derfor i betydelig grad preget av usikkerhet. I en rekke av studiene som omhandlet fysioterapi, aktivitet og hvile, ble flere intervensjoner gitt i kombinasjon. I disse tilfellene var det ikke mulig å skille ut effekten av enkelttiltak.

Akutt og subakutt fase (varighet mindre enn tre måneder)
Ved akutt nakkeslengskade synes det som om trening, øvelser og fysikalske intervensjoner gir bedre smertelindring og raskere tilbakekomst til arbeid enn bruk av nakkekrage og hvile.

Det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om behandling med methylprednisolon ved akutt nakkeslengskade, da det bare er utført en liten studie på en selektert pasientgruppe (pasienter med WAD grad 3).

Kronisk fase (varighet mer enn tre måneder)
For kronisk nakkeslengskade er det gjennomført for få studier eller studiene har for få deltakere til å kunne trekke konklusjoner om effekt av behandling. Dette gjelder både for trening, triggerpunktinjeksjoner med sterilt vann eller botulinumtoksin, radiofrekvensbehandling og medikamentell behandling.