Hopp til innhold

Forskningsomtale

Diagnostikk og screening av kronisk åpenvinklet glaukom

Kunnskapen om nøyaktigheten til tester som brukes for diagnostikk av åpenvinklet glaukom (grønn stær) er begrenset, og effekten av å iverksette populasjonsbaserte screeningprogram for glaukom er usikker. Dette er konklusjonen i en HTA (Health Technology Assessment) -rapport og i en retningslinje fra NICE (National Institute of Clinical Excellence) der forfatterne har gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.

Kunnskapen om nøyaktigheten til tester som brukes for diagnostikk av åpenvinklet glaukom (grønn stær) er begrenset, og effekten av å iverksette populasjonsbaserte screeningprogram for glaukom er usikker. Dette er konklusjonen i en HTA (Health Technology Assessment) -rapport og i en retningslinje fra NICE (National Institute of Clinical Excellence) der forfatterne har gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.


Hovedbudskap

Kronisk åpenvinklet glaukom betegner en gruppe øyesykdommer som har sin årsak i mangelfull drenasje av kammervæske. Når overflødig kammervæske ikke dreneres bort, vil væsken hope seg opp i øyet slik at det intraokulære væsketrykket øker. Forhøyet mekanisk trykk mot synsnervene kan resultere i skader på synsnervene og svekket syn. Glaukom kan også utvikle seg ved normalt intraokulært trykk. Da vil skaden ofte være relatert til nedsatt ernæring (blodtilførsel) til synsnerven. Ubehandlet vil glaukom gradvis forverre seg, og vil til slutt kunne medføre blindhet.

Glaukom fører til irreversible skader på synsnerven. Behandling består i å bremse sykdomsprogresjonen ved å senke øyetrykket, men for pasienten kan det være vanskelig å oppdage sykdommen før den er langt fremskreden. Det er derfor ønskelig med metoder og rutiner som gjør det mulig å diagnostisere glaukom og starte behandling på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet. I en HTA-rapport 1 og i en retningslinje fra NICE 2 vurderes kunnskapsgrunnlaget bak ulike diagnostiske testmetoder for glaukom.

HTA rapport 1 : Diagnostikk og effekt av glaukomscreening
Rapporten omtaler en lang rekke diagnostiske testmetoder, og viste at metodene som benyttes i Norge generelt har høy spesifisitet: oftalmoskopi (94 %), fotografering av synsnervepapillen (89 %), standard autoperimetri (85 %) og applanasjonstonometri (95 %). Sensitiviteten til de aktuelle testene er imidlertid betydelig lavere. Det betyr at de fleste som for påvist sykdom ved hjelp av disse testene er syke, men at mange risikerer å bli sendt hjem uten at sykdommen oppdages. Forfatterne av rapporten presiserte at en lang rekke referansestandarder er i bruk, og at dette ikke er hensiktsmessig. På grunn av mangel på forskning konkluderte forfatterne med at det ikke var mulig å gi sikre svar på hvilken diagnostisk test som har størst nøyaktighet.

For sykdommer med lav prevalens må potensielle screeningtester være svært spesifikke, men per i dag finnes det ifølge forfatterne ingen studier som undersøker effekten av et screeningprogram for glaukom. Helseøkonomiske analyser indikerer at populasjonsscreening trolig ikke vil være kostnadseffektivt, men at målrettet screening av høyrisikogrupperinger (for eksempel personer mellom 50 og 60 år med kjente glaukomtilfeller i nær familie) kan være kostnadseffektivt. Forfatterne av rapporten konkluderer videre at effekten av et screeningprogram bare kan vurderes på bakgrunn av randomiserte kliniske studier av høy kvalitet, men at slike studier foreløpig ikke er tilgjengelig.

NICE retningslinje 2 : Diagnostikk og monitorering av glaukom
I sin rapport har NICE definert Goldmann applanasjonstonometri (GAT) som referansestandard for måling av øyetrykk. Sammenlignet med GAT viser andre tonometriteknikker (Schiøtz, ikke-kontakt) varierende sensitivitet, men generelt god spesifisitet. På grunn av mangel på studier er det imidlertid knyttet stor usikkerhet til resultatene.

Måling av synsfelt (perimetri) og påvisning av skade på synsnervepapillen inngår vanligvis i arbeidet med å diagnostisere og monitorere glaukom. Retningslinjeforfatterne fant imidlertid ingen relevante studier som sammenlignet den diagnostiske nøyaktigheten til ulike metoder for å måle synsfeltsbortfall. Videre søkte NICE etter studier der biomikroskopisk undersøkelse av synsnervepapillen ved bruk av spaltelampe ble sammenlignet med andre metoder (for eksempel optisk koherens tomografi) med tanke testenes evne til å avdekke begynnende skader på synsnerven, men heller ikke her klarte forfatterne å identifisere relevante studier.

Tabell 1.

Utfall

Ikke-kontakt tonometri sammenlignet med GAT (Goldmann applanasjonstonometri)

 

Kvalitet

Sensitivitet

%

Spesifisitet

%

NPV ¤

%

PPV $

%

Preval.

%

Likeli-hood ratio (+ve)

Likeli-hood ratio (-ve)

Deteksjon av øye-trykk ≥ 21 mmHg

Range

40 - 80

Range

93 - 95

Range

63 - 85

Range

71 - 93

Range

18-31

Range

7,54 – 12,47

Range

0,16 – 0,63

 

Lav

*Tallene vi oppgir her, er våre mest presise anslag. Der det er mulig, har vi også presentert en spennvidde fordi det er 95 % sannsynlig at tiltakets sanne effekt ligger et sted innenfor denne spennvidden.

¤ Negative predictive value

$ Positive predictive value

 

Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til estimatene.
Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til estimatene.
Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til estimatene.
Svært lav kvalitet: Estimatene er svært usikre.

 


Hva er denne informasjonen basert på?

Denne informasjonen bygger på to rapporter, en HTA rapport fra 2007 1 og en retningslinje fra NICE fra 2009 2 . Hensikten med HTA-rapporten er primært å avgjøre om screening for åpenvinklet glaukom tilfredsstiller kriteriene til Storbritannias nasjonale screeningkomité, mens NICE har utarbeidet en retningslinje om diagnostikk og behandling av kronisk åpenvinklet glaukom i Storbritannia. Begge rapportene bygger på best tilgjengelig kunnskap, noe som betyr at det ble foretatt systematiske litteratursøk og at relevante artikler ble kritisk vurdert. Resultatene ble sammenfattet i meta-analyser. 

Sammendrag

Referanser

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2009
  • Forfattere: Brurberg KG.