Bruk av informasjon fra kunnskapsoppsummeringer til å identifisere forskningsbehov
Forskningskartlegging
|Oppdatert
I denne rapporten oppsummerer vi forskningsbehov som er identifisert i forbindelse med oppsummeringen Kunnskapssenteret gjorde i 2008.
Hovedbudskap
En systematisk kunnskapsoppsummering har til hensikt å vurdere og oppsummere all tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om et tema eller spesifikt spørsmål. Kunnskapssenteret produserer slike oppsummeringer som del av metodevurderinger (HTA), og som enklere oppsummeringer av effekt av tiltak i helsetjenesten. En systematisk kunnskapsoppsummering skal gi et helhetlig bilde av kunnskapsstatus og kan bidra til ny kunnskap, men oppsummeringer kan også peke på kunnskapshull og vise vei for videre forskning. I denne rapporten oppsummerer vi forskningsbehov som er identifisert i forbindelse med oppsummeringene Kunnskapssenteret gjorde i 2008. Det er viktig å påpeke at disse temaene på ingen måte representerer alle forskningsbehov innen medisin og helsefag i Norge. Forskningsbehovene som vi viser til er fremkommet på basis av de spørsmål som vi har besvart i kunnskapsoppsummeringer, og med de metodene vi benytter.
Sammendrag
Det er et faktum at mange omfattende oppsummeringer av tilgjengelig forskningsbasert kunnskap, ofte munner ut i en konklusjon om at ”mer forskning er nødvendig”. Dette kan skyldes at den tilgjengelige forskningen er usikker eller at det rett og slett mangler forskningsbasert kunnskap. Da vi gikk igjennom alle systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews (CDR) i 2007 fant vi at 214 av 3009 oversikter (14%) var tomme (1), - det vil si at forskerne ikke hadde funnet en eneste studie som hadde belyst spørsmålet. For brukerne av kunnskapsoppsummeringene kan dette være en nyttig erkjennelse, men sjelden mer enn det. Beslutninger må i slike tilfeller baserer på andre kunnskapskilder enn forskning.
Det er en økende internasjonal oppfatning at kunnskapsoppsummeringer bør kunne utnyttes til å gi mer spesifikk identifikasjon av ubesvarte spørsmål og konkrete kunnskapshull. Og at denne informasjonen skal være nødvendig for planleggere av ny primær forskning. Noen organisasjoner, slik som WHOs kreftforskningsinstitutt, IARC krever en systematisk kunnskapsoppsummering i søknaden for å tildele forskningsmidler slik at behovet for prosjektet er tydeliggjort. I Kunnskapssenterets innspill til Kunnskapsdepartementets Forskningsmelding i 2009 (2), påpeker Kunnskapssenteret at tilsvarende krav bør stilles til oppstart av større prosjekter i norske FoU-institusjoner. Det skal understrekes at målsettingen gjelder klinisk / epidemiologisk human forskning, og ikke grunnleggende basalforskning.
Noen av Kunnskapssenterets søsterorganisasjoner er etablert nært opp til organisasjoner som samtidig også prioriterer og finansierer forskning, eks Alberta Heritage Foundation for Medical Research som har en egen HTA unit (3). Andre har selv mandat å lyse ut, prioritere og finansiere prosjekter innen klinisk forskning, som NCCHTA i UK (4). Atter andre har som mandat å aktivt rådgi forskningsfinansierende institusjoner, som NICE i UK overfor MRC (Medical Reasearch Council) (5). ”NICE describes any evidence gaps that are found when it produces guidance on specific treatments or care – as Research Recommendations”
Kunnskapssenteret har ikke noe slikt formelt mandat i sine vedtekter. Vi har imidlertid erfart et økende behov for å systematisere og formidle de forskningsbehov som jevnlig reises ut fra identifisert dokumentasjon eller i dialog med eksterne faggrupper.
Internasjonalt er det tatt et initiativ for å systematisere og forbedre presentasjonen av forslag om forskningsbehov (6), hvor det foreslås en sjekkliste som beskriver omfanget av kunnskapsmangelen og gir anbefalinger for videreforskning, se nedenfor.
Kunnskapssenteret har tatt utgangspunkt i denne og har innført et eget avsnitt i rapporteringen av i våre kunnskapsoppsummeringer, under overskriften ” Behov for videre forskning”
Det er en fremtidig målsetting, at kommentarer om forskningsbehov skal benytte internasjonale erfaringer og prosedyrer, inkludert følgende sjekkliste til å besvare spørsmålet så konkret som mulig . Sjekklisten E-PICO-T er en standardisert versjon som bygger på PICO-formatet, som er et hjelpemiddel for å spisse Population, Intervention, Comparison og Outcome ved spørsmål om effekt av tiltak.
E-PICO-T:
- (Evidence) Samlet status for dagens kunnskap, per dags dato
- (Population) Hvilke pasientgruppe dreier det seg om
- (Intervention) Hvilke(n) type intervensjon (omfatter også diagnostikk, rådgivning, pleie osv)
- (Comparisons) Hvilke alternativer bør det sammenlignes med
- (Outcomes) Hva er utfallet man ønsker kunnskap om, omfatter også bivirkninger
- (Time stamp) Dato for anbefalingen
- Hvilke studiedesign er optimale, evt. mulige
- Hvilke tidsrammer bør studiene ha
- Hvilke vurderingselementer bør inkluderes (etikk, organisering)
- Hvilke fagmiljøer er mest aktuelle for ytterligere forskning
- Er det aktuelt med internasjonalt samarbeid
Sjekklisten representerer en nyttig øvelse, men bør settes inn i hver enkelt sammenheng og ikke benyttes for snevert. Erfaringer viser at ikke all forskning kan sorteres etter E-PICO-T, bl a kan det være ubesvarte spørsmål som viser behov for mer kvalitativ forskning.
Det er også en målsetting at alle rapporter skal ha tatt høyde for mulige studier som er igangsatt, men ennå ikke publisert. Det fines egne databaser over pågående kliniske studier som kan gi slik informasjon.
Kunnskapssenteret samler anbefalingene om forskningsbehov i en årlig rapport. Rapporten formidles som vedlegg til årsrapporten, og øvrige rapporteringer til etatsstyrer Hdir. Rapportene vil også formidles til Forskningsrådet, RHF-enes forskningsavdelinger, samt Helse og omsorgsdepartementet.
Dette notatet har som målsetting å oppsummere resultatene fra 2008.