Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester

Systematisk oversikt

Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester

Publisert Oppdatert

Rapporten er en systematisk kunnskapsoppsummering over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for å oppnå sosial deltakelse og inkludering for brukere av kommunale hjemmetjenes­ter.

Rapporten er en systematisk kunnskapsoppsummering over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for å oppnå sosial deltakelse og inkludering for brukere av kommunale hjemmetjenes­ter.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2009
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Dahm KT, Landmark B, Reinar LM.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-275-6

Hovedbudskap

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for å oppnå sosial deltakelse og inkludering for brukere av kommunale hjemmetjenes­ter.

Oppsummering av resultatene:

Sosial deltakelse:
Det ser ut til at aktiviteter i grupper reduse­rer sosial isolasjon og ensomhet for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger. Ergoterapeut (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet hos utskrevne slagpasienter.

Fysisk funksjon :
Tverrfaglige tiltak (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos eldre generelt. Ergoterapeut (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos slagpasienter og pasienter med leddgikt.

Livskvalitet :
Langtidsintervensjoner (individuell plan, tverrfaglig team) bedrer trolig livskvaliteten for de aller skrøpeligste eldre som selv ønsket å bo hjemme sammenlignet med å bo på sykehjem. 

Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om fysioterapeut og tverrfag­lig team har effekt på sosial deltagelse og aktivitet for slagpasienter. Vi vet ikke effekten av personlig assistent for eldre og yngre brukere på sosial deltagelse og aktivitet.

Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter i internasjonale forskningsdatabaser. Vi valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene.

Vi har bare identifisert systematiske oversikter innen rehabilitering og eldreomsorg og har ikke funnet oversikter som vurderte tiltak innen psykisk helsearbeid, rus- og avhengighetsarbeid. De fleste inkluderte oversiktene har fokusert på tiltak og ikke på personell, bare to av oversiktene omhandlet personell spesielt. Vi har identifisert studier av to yrkesgrupper med spesiell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering: ergoterapeuter og fysioterapeuter. Vi vet derfor lite om andre yrkesgrupper. I tillegg kommer personlig assistent, en gruppe som ikke har noen formell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering. Flere av oversiktene inkluderte tverrfaglig tiltak og gruppetrening. Vi har her lite kunnskap om hvilket personell som ble brukt i de ulike tiltakene.

Oversiktene kan bare delvis besvare vår problemstilling. Det foreligger lite forskning om effekten av å bruke personell med spesiell kompetanse i kommunale hjemmetjenester. Vi har ikke funnet systematiske oversikter som vurderte denne typen tiltak innen psykisk helsearbeid og rus- og avhengighetsarbeid. Når det gjelder eldre ser det ut til at aktiviteter i grupper reduserer isolasjon og ensomhet. For slagpasienter har ergoterapi trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet, men om dette gjelder for andre pasientgrupper vet vi foreløpig ikke.

Sammendrag

Bakgrunn
Det er en oppfatning at omsorgstjenestene for brukere med hjelpebehov bør endres fra mer passiv pleie og omsorg til i større grad å stimulere til aktivitet og deltakelse. En utvidet forståelse av begrepet omsorgstjenester inneholder derfor også tiltak som styrker fysisk aktivitet, sosial ferdighetstrening, opptrening og tilrettelegging for å mestre dagliglivet og deltakelse i nærmiljøet. ”Aktiv omsorg” er en av regjeringens fem strategier for å møte fremtidens omsorgsutfordringer i Omsorgsplan 2015. Større faglig bredde blant personell og utbygging av dagens aktivitetstilbud er to viktige satsningsområder i dette arbeidet

Kunnskapssenteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for å oppnå sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester.

Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i oktober 2008 i følgende databaser:
Medline, Embase, PsycInfo, British Nursing  Index, Amed, Cochrane Library, CDR Databases, ISI Web of Knowledge, Swemed, Pedro og OT Seeker. To personer valgte uavhengig av hverandre ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier.

Inklusjonskriterier for rapporten var:
Studiedesign: Systematiske oversikter
Populasjon: Alle brukere av kommunale hjemmetjenester som bor i eget hjem
eller i omsorgsboliger.
Tiltak: Bruk av personell (fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører osv.) med opptrenings- og aktiviseringskompetanse i kommunale hjemmetjenester
Sammenligning: Standard pleie og omsorg
Utfall: Sosial deltakelse og aktivitet, funksjonsevne, livskvalitet, brukertilfredshet og kostnader
Språk: Alle språk

Eksklusjonskriterier for rapporten var:
Studiedesign: Ikke-systematiske oversikter og systematiske oversikter av lav kvalitet.  
Populasjon: Pasienter som bor på sykehjem og andre institusjoner med heldøgns
pleie og omsorg

Vi har kritisk vurdert relevante oversikter som møtte våre inklusjonskriterier og har beskrevet inkluderte systematiske oversikter i tekst og tabeller. 

For å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen brukte vi GRADE som graderer kvaliteten på dokumentasjonen som henholdsvis høy, moderat, lav eller svært lav.

Resultat
Vi har oppsummert resultatene fra ni systematiske oversikter. To systematiske oversikter omhandlet yngre brukere, fire omhandlet eldre generelt og tre omhandlet eldre med spesielle diagnoser som slag, leddgikt og Alzheimer. Oversiktene omhandlet ulike tiltak/personell; Personlig assistent (3), gruppetrening og individuelle tiltak (1), tiltak for å mestre adferd hos pasienter med Alzheimer (1), tverrfaglige tiltak (2), fysioterapi (1) og ergoterapi (2). En oversikt undersøkte effekten av hjemmehjelp, korttidsprogrammer for pasienter som nettopp var kommet hjem fra sykehus og langtidstiltak rettet mot de dårligste eldre.

Denne oppsummeringen viser at ergoterapi (hjemme) trolig har en liten, positiv effekt på sosial deltakelse hos slagpasienter etter utskrivning fra sykehus/rehabilitering og har også muligens en liten effekt på fysisk funksjon hos slagpasienter og pasienter med leddgikt. Det er mulig at ulike gruppeaktiviteter reduserer isolasjon og ensomhet hos eldre som bor hjemme. Tverrfaglige tiltak (hjemme) har en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos eldre generelt. Ellers viser denne oppsummeringen at langtidsintervensjoner (individuell plan, tverrfaglig med praktisk hjelp) bedrer livskvaliteten for de aller skrøpeligste eldre som bor hjemme, sammenlignet med å bo på sykehjem.  Vi vet lite om brukertilfredshet og kostnader. Vi har bare identifisert systematiske oversikter innen rehabilitering og eldreomsorg og har ikke funnet oversikter som vurderte tiltak innen psykisk helse og rus- og avhengighetsomsorg.

Diskusjon
Vi inkluderte systematiske oversikter av forholdsvis ny dato, og vi søkte ikke etter enkeltstudier. De fleste inkluderte oversiktene har fokusert på tiltak og ikke på personell, bare to av oversiktene omhandlet personell spesielt. Vi identifiserte studier for to yrkesgrupper med spesiell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering: Ergoterapeuter og fysioterapeuter. Vi vet derfor lite om andre yrkesgrupper. I tillegg kommer personlig assistent, en gruppe som ikke har noen formell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering. Flere av oversiktene inkluderte tverrfaglig tiltak og gruppetrening.  De inkluderte oversiktene gir lite informasjon om hvilket personell som ble brukt i disse ulike tverrfaglige tiltakene.
Brukere av kommunale hjemmetjenester er i utgangspunktet en svært heterogen gruppe. Det er ulike terskler for når en bruker får hjemmebaserte tjenester, og det er en vid definisjon av pleie- og omsorgsgruppen. I flere av de inkluderte oversiktene er intervensjonen i kontrollgruppen dårlig beskrevet. Det er også generelt en usikkerhet om hva som er standard pleie og omsorg. De fleste av studiene er gjennomført i land utenom Skandinavia. Flere land i Europa har hatt utvikling tilsvarende HVPU-reformen, og mange av de inkluderte studiene er gjennomført før denne reformen. Det er heller ikke slik at om en ikke har offentlig tjenester, så har gruppen brukere ingen sosial kontakt eller aktivitet. Eldre har tilbud fra mange ulike organisasjoner og frivillige rundt seg, familie, venner osv.


Konklusjon
Det ser ut til at aktiviteter i grupper reduserer isolasjon og ensomhet for eldre som bor hjemme. For slagpasienter som nettopp er kommet hjem fra sykehus/rehabilitering har ergoterapi trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet. Om dette gjelder for andre pasientgrupper vet vi foreløpig ikke. Tverrfaglige tiltak har en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos eldre, og ergoterapi har muligens en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos pasienter med slag og ledd-gikt. Langtidsintervensjoner (individuell plan, tverrfaglig) bedrer trolig livskvaliteten for de aller skrøpeligste eldre som ønsker å bo hjemme sammenlignet med de som bor på sykehjem.
Det foreligger lite forskning om effekten av å bruke personell med spesiell kompetanse i kommunale hjemmetjenester.  Vi har ikke funnet systematiske oversikter som vurderte tiltak innen psykisk helse og rus- og avhengighetsomsorg.