Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Metodevurdering

Benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer

  • Utgitt: 2007
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Nilsen E , Bachs L , Bjørner T , Høiseth G , Johnsen J , Ørbeck A L, Waal H , Ormstad S , Kornør H , Paulsen E , Hofmann B.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-147-6

Utredningsgruppen gjennomgikk publisert vitenskapelig litteratur systematisk ut fra et litteratursøk gjennomført for perioden 1966-januar 2006.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Bakgrunn
Benzodiazepin- og benzodiazepinlignende preparater benyttes i behandlingen av psykiatriske sykdommer som angstlidelser og søvnforstyrrelser, men også av muskelstramninger og krampetilstander. Forbruket er ganske utbredt i den vanlige befolkningen; salgstall svarer til et daglig forbruk av terapeutiske doser hos 4-5 % av befolkningen. Preparatene virker raskt og er lite toksiske. Benzodiazepiner er imidlertid ettertraktede som rusmidler og kan være med på å befeste eller forverre avhengighetsproblemer. Derfor må motforestillingene veies mot nytten. Benzodiazepiner forskrives først og fremst i allmennpraksis; der dekkes 80-90 % av forskrivningene. Denne rapporten går systematisk gjennom publisert vitenskapelig litteratur om bruk av benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer.

Metode
Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført etter internasjonalt anerkjente prinsipper. Utredningsgruppen gjennomgikk publisert vitenskapelig litteratur systematisk ut fra et litteratursøk gjennomført for perioden 1966-januar 2006.

Hovedfunn
I dokumentasjonsgrunnlaget inngår 38 studier; én systematisk oversikt, 33 randomiserte kontrollerte studier og fire observasjonsstudier. Kun to randomiserte kontrollerte studier involverer rusmisbrukere. De andre forsøkene er utført med kroniske brukere av benzodiazepiner (14 studier), friske frivillige som har en fortid med bruk av rusmidler (12 studier) og personer med alkoholmisbruk (6 studier). Rapporten dreier seg derfor hovedsakelig om personer med generelle rusvansker, og/eller et stabilt forbruk av benzodiazepiner i terapeutiske doser. Litteraturgjennomgangen fant ingen studier som undersøkte nytteeffekt av benzodiazepiner, heller ikke for de tradisjonelle indikasjonene (angst, søvnproblemer eller epilepsi) hos personer med rusmiddelproblemer. Overførbarheten til andre populasjoner er ikke vurdert. Studiene viste at benzodiazepiner fører til rusopplevelser og har potensial for avhengighet hos rusmisbrukere og hos kroniske brukere av benzodiazepiner. Forskningen viste også at benzodiazepiner reduserte psykomotorisk og kognitiv funksjon hos rusmisbrukere og kroniske brukere av benzodiazepiner. Vår kunnskapsoppsummering viser at selv om benzodiazepiner reduserte symptomer knyttet til alkoholabstinens, kan dette oppnås like bra med andre midler hvor det ikke er dynamisk samvirke i forhold til ruseffekt.

Konklusjon
Litteraturgjennomgangen fant ingen studier som undersøkte fordeler ved å bruke benzodiazepiner hos personer med rusmiddelproblemer. Vår oppsummering viser at benzodiazepiner gir negative effekter hos personer med rusmiddelproblemer. Benzodiazepiner brukt hos rusmisbrukere, som hos andre personer, har ruspotensial og avhengighetspotensial. Studiene som er oppsummert, viste også at benzodiazepiner reduserte psykomotorisk og kognitiv funksjon hos rusmisbrukere og kroniske brukere av benzodiazepiner. Disse ulempene er mindre uttalte ved bruk av oxazepam, og tilnærmet like hos de øvrige benzodiazepinene.

Sammendrag

Bakgrunn
Benzodiazepin- og benzodiazepinlignende preparater benyttes i behandlingen av psykiatriske sykdommer som angstlidelser og søvnvansker, men også av muskelstramninger og krampetilstander. Preparatene virker raskt og er lite toksiske. Benzodiazepiner binder seg til gamma-amino-smørsyre (GABA)-reseptoren, som finnes i store deler av sentralnervesystemet.

Medikamentgruppen benzodiazepiner forskrives først og fremst i allmennpraksis; som står for 80-90 % av forskrivningen. Benzodiazepiner er ganske utbredt i den vanlige befolkningen. Salgstall tilsvarer at 4-5 % av befolkningen forbruker terapeutiske doser daglig. Det selges syv forskjellige benzodiazepiner i Norge.

Den enkelte lege står ofte overfor et dilemma når han/hun skal vurdere å skrives ut benzodiazepiner til pasienter. Fordeles veies opp mot ulemper. Dilemmaet blir ikke mindre når behandler står overfor en person med nåværende eller tidligere rusmisbruk.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert kunnskap om bruk av benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med en ekstern utredningsgruppe, og utført på oppdrag fra Universitetet i Oslo.

Formål
Gjennomgå systematisk tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon om bruk av benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer.

Metode
Kunnskapsoppsummeringen er utført som en metodevurdering. En utredningsgruppe har bistått Kunnskapssenteret med arbeidet. Det er utført et systematisk litteratursøk, og alle artikler identifisert gjennom litteratursøket er vurdert med hensyn til relevans og kvalitet.

Resultater
Totalt er 38 studier inkludert i denne rapporten. Kunnskapsgrunnlaget er basert på én systematisk oversikt, 33 randomiserte kontrollerte studier og fire observasjonsstudier. Kun to randomiserte kontrollerte studier involverer rusmisbrukere. De andre forsøkene er utført med kroniske brukere av benzodiazepiner (14 studier), friske frivillige som har en fortid med bruk av rusmidler (12 studier) og personer med alkoholmisbruk (6 studier). Det vil si at rapporten hovedsakelig dreier seg om personer med generelle rusvansker, og/eller et stabilt forbruk av benzodiazepiner i terapeutiske doser.

Litteraturgjennomgangen identifiserte ingen studier som undersøkte fordeler ved å bruke benzodiazepiner, heller ikke for de tradisjonelle indikasjonene (angst, søvnproblemer eller epilepsi) hos personer med rusmiddelproblemer. Overførbarheten til øvrige populasjoner er ikke vurdert. Dette betyr at behandling av rusmisbrukere med benzodiazepiner gjennomgående foregår uten at nytten er dokumentert og svært ofte på usikre indikasjoner.

Vår rapport dokumenterer at benzodiazepiner har negative effekter hos personer med rusmiddelproblemer. Resultater fra de inkluderte randomiserte kontrollerte studiene viste at benzodiazepiner fører til rusopplevelser og etter få uker seponeringsvansker. Benzodiazepiner har derfor potensial både for misbruk og for avhengighetsutvikling. Studiene viste også at benzodiazepiner reduserte psykomotorisk og kognitiv funksjon hos rusmisbrukere, så vel som hos kroniske brukere uten rusproblemer. Problemene er til stede hos alle kjente benzodiazepinpreparater avhengig av dose og behandlingstid, og vanskene er større ved rask absorpsjon og god biotilgjengelighet. Diazepam, flunitrazepam og alprazolam har disse egenskapene og undersøkelsene ga holdepunkt for at disse lettere ga problemer mens oxazepam har langsom absorpsjon og ga mindre problemer. Klonazepam er mindre undersøkt men har egenskaper som diazepam og alprazolam.

Kunnskapsoppsummeringen viser at selv om benzodiazepiner reduserte symptomer knyttet til alkoholabstinens, kan dette oppnås like bra med andre midler hvor det ikke er dynamisk samvirke i forhold til ruseffekt.

Oppsummering av resultatene

  • Det ble ikke funnet noen randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten av benzodiazepiner på indikasjonene angst, søvnløshet eller epilepsi hos pasienter med rusmiddelproblemer
  • Randomiserte kontrollerte studier (12 studier) viste at benzodiazepiner har potensial for rus og avhengighet hos friske frivillige som har en fortid med bruk av rusmidler
  • Randomiserte kontrollerte studier (12 studier) viste at benzodiazepiner ga nedsatt psykomotorisk funksjon og kognitive evner hos friske frivillige som har en fortid med bruk av rusmidler
  • Diazepam viste større misbrukspotensial enn oxazepam
  • Diazepam, lorazepam, flunitrazepam og triazolam viste like effekter på ulike psykomotoriske og kognitive funksjoner. Oxazepam kan synes å ha en noe gunstigere profil på de to nevnte utfallsmål
  • Nedtrapping av benzodiazepinbruk ga en signifikant bedring av psykomotorisk funksjon sammenlignet med kontrollgruppe som fortsatte med benzodiazepiner
  • Kunnskapsgrunnlaget for avvenning fra benzodiazepiner hos rusmisbrukere mangler. Studiene som er funnet, gjelder personer med langtidsbruk av benzodiazepiner, men uten klar rusanamnese
  • Kunnskapsgrunnlaget viste bedre effekt av langsom enn av rask avvenning
  • Kunnskapsgrunnlaget viste bedre effekt av diazepam enn av placebo som symptomlindrende middel og som krampeforebyggende middel ved alkoholavvenning
  • Kunnskapsgrunnlag viste at benzodiazepiner ikke er bedre enn andre midler for symptomlindring og krampeforebygging ved alkoholavvenning
  • Effekter av benzodiazepiner i opioid vedlikeholdsbehandling er ikke systematisk undersøkt

Kommentar
I litteraturgjennomgangen ble det ikke funnet noen studier som kan dokumentere effekt av benzodiazepiner hos personer med rusmiddelproblemer. Forskningen som er oppsummert, viser negative effekter hos personer med rusmiddelproblemer. Benzodiazepiner brukt hos rusmisbrukere, som hos andre personer, har ruspotensial og avhengighetspotensial. Studiene som er oppsummert viste også at benzodiazepiner reduserte psykomotorisk og kognitiv funksjon hos rusmisbrukere og kroniske brukere av benzodiazepiner. Disse ulempene er mindre uttalte ved bruk av oxazepam, og tilnærmet like hos de øvrige benzodiazepinene. Vår kunnskapsoppsummering viser at selv om benzodiazepiner reduserte symptomer knyttet til alkoholabstinens, kan dette oppnås like bra med andre midler hvor det ikke er dynamisk samvirke i forhold til ruseffekt.