Systematisk oversikt
Behandling av spedbarnskolikk
Forskningskartlegging
|Oppdatert
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Apotekforeningen ved Mor–barn-gruppen å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Apotekforeningen ved Mor–barn-gruppen å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk.
Problemstilling
Hva viser forskning om effekten av behandling for spedbarnskolikk?
Metode
Vi søkte etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut systematiske oversikter som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten til oversiktene og oppsummerte resultatene beskrivende.
Resultat
Vi har oppsummert resultatene fra tre systematiske oversikter og en oversikt over oversikter. Vår oppsummering viser at følgende tiltak kan muligens redusere gråtetid per døgn noe: Å råde foreldrene til å redusere stimulering av spedbarnet og morsmelkserstatning fri for myse[1]. For andre positive virkninger hadde sukkervann muligens en litt mer forbedrende effekt på spedbarn med kolikk enn placebo. Det er stor usikkerhet knyttet til effekt for de andre tiltakene som ble evaluert i inkluderte oversikter.
Konklusjon
Denne oppsummeringen viser at to tiltak viste positive tendenser til å redusere gråtetid per døgn. Disse tiltakene omhandlet å redusere stimulering av spedbarnet og morsmelkserstatning fri for myse. Sukkervann viste også positive tendenser til lindrende effekt hos spedbarn med kolikk. Det er store metodiske svakheter knyttet til utførelsen av studiene. Resultatene må tolkes med forsiktighet.
[1] Myse er et protein som utgjør omtrent 20 % av sammensetningen i kumelk. Lest 09.06.06. Tilgjengelig fra melk.no: Myseproteiner
Sammendrag
Bakgrunn
Apotekforeningen tok kontakt med Kunnskapssenteret for å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk, da de skulle revidere sitt informasjonsmateriell om spedbarnskolikk.
Kunnskapsgrunnlaget som fremkommer i denne oppsummeringen, skal innlemmes i informasjonsmaterialet og fremme oppdatert og god forskningsbasert kunnskap om behandling av spedbarnskolikk til foreldre og helsepersonell.
Problemstilling
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å besvare følgende spørsmål:
Hva viser forskning om effekten av behandling for spedbarnskolikk?
For å konkretisere problemstillingen laget vi følgende underspørsmål:
Sammenliknet med ingen behandling, placebo eller kjent benyttet behandling:
- Hvilke tiltak reduserer gråt og uro hos spedbarn med kolikk?
- Fører noen av tiltakene til andre positive virkninger eller bivirkninger for barn og/eller foreldre?
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE Cochrane), HTA, Medline, Embase, British Nursing Index, SveMed, MIDIRS, Popline og Johanna Briggs Institute.
Inklusjonskriterier for rapporten var:
Studiedesign (i prioritert rekkefølge):
- Systematiske oversikter som beskriver litteratursøk og kriterier for inklusjon og eksklusjon av studier
- Enkeltstudier med randomisert kontrollert design
- Kontrollerte før- og etterstudier
Vi inkluderte kun systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier og kontrollerte studier av høy og moderat metodisk kvalitet. Der vi fant flere systematiske oversikter over samme tiltak, formidlet vi resultatene fra den nyeste og beste metodiske oversikten.
Populasjon: Spedbarn (0-1 år) med kolikk (se definisjon av begreper)
Tiltak:
- Medikamentelle (Minifom, melkesyrebakterier med mer)
- Alternative tiltak (sukkervann, urtete/urtemidler, homøopati, akupunktur med mer)
- Ernæring (melkefri diett med mer)
- Kiropraktorbehandling
- Tiltak for å støtte foreldrene
- Annet (lydstimulering, bæring/vugging med mer)
Utfall : Hvor lenge og hvor ofte barnet gråter per dag (foreldrerapportert), antall timer søvn per døgn, samspill med foreldre, barnets vekt, symptomer på spedbarnskolikk (som mageknip, luftavgang, uro) og bivirkninger.
Utfallsmål knyttet til familien: Samspill (foreldrerapportert), tilknytning (rapportert av foreldre og /eller helsepersonell), mestring, stress, livskvalitet, tilfredshet med tjenesteytingen og bivirkninger.
Språk : Artikler skrevet på engelsk eller skandinavisk.
Vi kritisk vurderte relevante artikler som møtte våre inklusjonskriterier for metodisk kvalitet, og beskrev inkluderte systematiske oversikter og enkeltstudier i tekst og tabeller. Videre oppsummerte vi resultatene fra inkluderte systematiske oversikter kvalitativt, da deltakerne, tiltakene og utfallsmålingene var for ulike til å slå sammen studiene i meta-analyser. For å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen brukte vi GRADE som graderer kvaliteten på dokumentasjonen som henholdsvis høy, moderat, lav eller veldig lav.
Resultat
Vi formidler resultatene fra en oversikt over oversikter og tre systematiske oversikter som har evaluert effekten av ulike tiltak for spedbarn med kolikk. Alle de tre systematiske oversiktene var også oppsummert i oversikten over oversikter. Dokumentasjonsstyrken på resultatene fra den inkluderte oversikten over oversikter varierte for det meste mellom lav og veldig lav. Det medfører at alle resultat er svært usikre og må tolkes med forsiktighet.
Denne oppsummeringen viser to ulike tiltak som muligens kan redusere gråtetid per dag noe. Disse tiltakene er: Å råde mødrene til å redusere stimulering av spedbarn yngre enn 12 uker, og morsmelkserstatning fri for myse til barn som ikke blir ammet. Resultatene var signifikante og dokumentasjonsstyrken var lav.
Andre tiltak som viste positive tendenser til å lindre symptomer på spedbarnskolikk, var tolv prosent sukkervann. Resultatene var signifikante og dokumentasjonsstyrken var lav. De inkluderte oversiktene rapporterte ingen negative virkninger av tiltakene som brukes i Norge.
Ellers viste dette dokumentasjonsgrunnlaget at det er stor usikkerhet knyttet til effekten av de andre tiltakene som ble evaluert. Dette skyldes at de inkluderte systematiske oversikter og/eller enkeltstudier viste liten eller ingen forskjell eller viste ulike resultater. Andre trekk ved dokumentasjonsgrunnlaget var få deltakere og metodiske svakheter knyttet til utførelse og rapportering. Det er behov for mer og bedre forskning innen dette feltet.
Diskusjon
Det er viktig at videre forskning om spedbarnskolikk benytter seg av felles definisjon av spedbarnskolikk. Den rådende definisjonen er Wessels definisjon som blir vist til senere i denne rapporten (se forklaring av begrep). Det er også viktig ikke å blande flaskeernærte- og brysternærte spedbarn med kolikk i en og samme studie, ellers blir det vanskelig å trekke noen konklusjoner fra studien.
Konklusjon
Denne oppsummeringen viser at det å råde foreldrene til å redusere stimulering av spedbarnet, muligens kan redusere gråt noe. Andre tiltak som også viste en mulig tendens til å redusere spedbarnsgråt, var morsmelkerstatning fri for myse og tolv prosent sukkervann til spedbarn. For alle disse resultatene var dokumentasjonsstyrken lav. Det betyr at det er store metodiske svakheter knyttet til utførelsen av studiene, slik at resultatene må tolkes med forsiktighet. For de andre tiltakene som ble evaluert i inkluderte oversikter, er det stor usikkerhet knyttet til effekt.
Behov for videre forskning
Generelt er det behov for bedre utførte kontrollerte studier med flere deltakere med spedbarnskolikk enn vårt kunnskapsgrunnlag kan vise til.