Systematisk oversikt
An overview of research on the effects of results-based financing
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne rapporten består av en gjennomgang av systematiske oversikter, samt en kritisk vurdering av fire evalueringer av RBF-ordninger fra helsesektoren i lav- og mellominntekts land.
Sammendrag
Norge spiller en sentral rolle i å fremme resultatbasert finansiering (RBF) som ett av fem satsningsområder i den globale kampanjen for tusenårsmålene (”Global Campaign for the Health Millennium Development Goals”). Fra norsk side planlegges det også å støtte bruk av RBF gjennom Verdensbanken og bilaterale avtaler med utvalgte samarbeidsland, med fokus på å nå tusenårsmålene (MDGs) om redusert barne- og mødredødelighet (MDGs 4 og 5).
Uttrykket resultatbasert finansiering (result-based financing) og pay-for-performance (P4P) brukes om hverandre. The Working Group on Performance-Based Incentives foreslår følgende arbeidsdefinisjon for P4P: “Transfer of money or material goods conditional on taking a measurable action or achieving a predetermined performance target.”
RBF-ordninger kan være rettet mot forskjellige nivåer av helsetjenesten: mottakere av tjenester, helsepersonell, helseinstitusjoner, organisasjoner i privat sektor, organisasjoner i offentlig sektor, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og nasjonale myndigheter.
Metode
Denne rapporten består av en gjennomgang av systematiske oversikter, samt en kritisk vurdering av fire evalueringer av RBF-ordninger fra helsesektoren i lav- og mellominntekts land. I tillegg ble en rekke nøkkelpersoner intervjuet for å identifisere sentral litteratur med relevans for bruk av RBF i helsesektoren i lav- og mellominntekts land, viktige eksempler, evalueringer, og andre nøkkelpersoner.
Resultater
Ti systematiske oversikter som oppfylte inklusjonskriteriene for denne rapporten er oppsummert. I tillegg ble fire evalueringer av RBF-ordninger i lav- og mellominntekts land kritisk vurdert. Disse omfattet økonomiske incentiver rettet både mot pasienter, helsepersonell, organisasjoner og myndigheter.
Det er et fåtall metodologisk gode studier av RBF, og alt i alt er dokumentasjonen om virkningene av slike ordninger svak. Økonomiske incentiver for mottakere av helsetjenester eller som rettes mot den enkelte helsearbeider, ser ut til å være effektive på kort sikt for enkle, avgrensede og klart definerte atferdsmål. Hvorvidt økonomiske incentiver kan gi vedvarende endring over tid, vet man mindre om.
RBF i lav- og mellominntektsland har vanligvis inngått som del av en større tiltakspakke som for eksempel har omfattet økte bevilgninger, teknisk støtte, opplæring, administrative endringer og nye informasjonssystemer. Det er ikke mulig å skille ut effekten av RBF fra slike sammensatte tiltak og det er svært begrenset med kvantitativ dokumentasjon om hvorvidt RBF i seg selv har en effekt. Ett viktig unntak er utbetaling av kontanter til fattige og utsatte grupper i Latin-Amerika betinget av at mottakerne benyttet seg av tilbudet om forebyggende helsetjenester.
Evalueringene gir holdepunkter for at RBF kan ha bidratt til forbedringer når det gjelder økning i antall kvinner som føder ved akkrediterte fødselsinstitusjoner i India, ikke-statlige organisasjoner som leverer grunnleggende helsetjenester på Haiti, oppdagede og behandlete tilfeller av tuberkulose, og vaksinasjonsdekning. Det er ikke mulig å avgjøre i hvilken grad RBF har bidratt til forbedringene som har vært målt, og resultatene varierer.
RBF kan ha uønskede virkninger ved for eksempel å bidra til utilsiktet atferd, vridningseffekter (viktige oppgaver som ikke blir belønnet blir ignorert), ”spill” (forbedring av rapporterte resultater uten at tjenestene blir bedre), korrupsjon, utvelgelse av pasientgrupper som gjør det lettere å nå måltall og oppnå bonusutbetalinger framfor andre vanskeligere pasienter, utvidelse av gapet mellom fattige og rike, avhengighet av økonomiske incentiver, demoralisering som følge av opplevd urettferdighet, og byråkratisering.
Diskusjon
Det er begrenset dokumentasjon om effektene av RBF og nesten ingen kunnskap om forholdet mellom kostnader og effekter ved slike ordninger. RBF kan bare være kostnadseffektivt når tiltaket eller atferden det er ment å føre til i seg selv er kostnadseffektivt og verdt å oppmuntre.
Dersom RBF skal brukes bør utformingen av de økonomiske incentivene bygge på en forståelse av de underliggende problemene og hvilke mekanismer ved RBF som kan tenkes å bidra til å minske disse. Basert på forskningsresultatene som er tilgjengelige og de sannsynlige virkningsmekanismene ved RBF, er det mer sannsynlig at økonomiske incentiver kan føre til endringer av avgrenset og klart definert atferd hos enkeltpersoner på kort sikt, enn vedvarende endringer.
Selv om økonomiske incentiver rettet mot myndigheter eller organisasjoner kan forbedre prestasjonene, er virkningsmekanismene her mer varierende, vanskelige å forutsi, og usikre.
Når RBF-ordninger skal utformes bør det tenkes nøye gjennom hvilket nivå incentivene skal rettes inn mot, hvilke mål og indikatorer som skal velges, type og størrelse på incentivene, hvor stor andel av finansieringen som skal være resultatbasert og hvilke tilleggskomponenter som skal inngå.
Helsemyndigheter og andre interessenter bør rette oppmerksomheten mot viktige helseproblemer med tanke på å oppnå prioritert helsemål. Avgjørelsen om hvordan dette best kan gjøres bør begynne med problemet - ikke løsningen. RBF bør bare benyttes hvis det kan forventes å redusere problemer knyttet til innsats og yteevne, for å oppnå helsemålene.
RBF-ordninger vil antakelig kun være til nytte hvis det underliggende problemet - eller deler av det - er manglende motivasjon eller ressurstilgang, og dersom økonomiske incentiver kan målrettes på en effektiv måte for å oppmuntre atferdsendring, på det riktige nivået. For at en RBF-ordning skal kunne fungere effektivt og for å unngå uheldige virkninger, bør teknisk kompetanse og støtte være tilgjengelig, og de økonomiske incentivene bør inngå som ledd i en større tiltakspakke.
Fordi det mangler solid kunnskap om effektene, kostnadseffektiviteten og risikoen for uønskede virkninger ved bruk av økonomiske incentiver, bør RBF-ordninger som innføres følges nøye for å avgjøre om incentivene virker slik de var tenkt å virke eller ei. For å skille ut virkningene av økonomiske incentiver fra en større pakke av tiltak må det gjennomføres grundige evalueringer.
Hvis mulig er et randomisert forsøk den ideelle metoden for slike evalueringer fordi man da kan kontrollere for de mange tenkelige og utenkelige faktorene som kan innvirke på resultatene. Et slikt forsøk kan dessuten gi raske og pålitelige svar. I tillegg er det behov for både kvantitative og kvalitative prosessevalueringer, ikke minst med tanke på kompleksiteten det her er snakk om - både når det gjelder tiltak, atferd og systemer.
Relevans for norsk helsetjeneste
De systematiske oversiktene som denne rapporten baserer seg på er ikke avgrenset til forskning utført i lav- og mellominntektsland. Resultatene kan derfor også være overførbare til norske forhold og være relevante for beslutninger om finansieringsordninger i det norske helsevesenet.