Systematisk oversikt
Aldersvurdering av mindreårige asylsøkere
Metodevurdering
|Oppdatert
Hovedmålene med denne rapporten er å vurdere hvor gode metodene er for å estimere alder for personer som er mellom 16 og 20 år gamle, og hvor presist de kan vurdere om en person er over eller under 18 år.
Last ned
Hovedbudskap
De fleste vestlige land mottar årlig et stort antall asylsøkere, hvorav noen er mindreårige og kommer alene. Alderen til asylsøkerne kan i mange tilfeller være usikker. Mange europeiske land har derfor begynt å gjennomføre aldersvurderinger for å anslå alderen til asylsøkerne når det er vesentlig tvil om asylsøkernes alder. I Norge har UDI gjennomført aldersundersøkelser av asylsøkere siden februar 2003. To metoder er for tiden i bruk; vurdering av skjelettalder (gjennomføres på Ullevål universitetssykehus) og vurdering av alder basert på tannforholdene (gjennomføres ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo). Nøyaktigheten og validiteten til disse metodene har blitt kritisert. Kunnskapssenteret ble derfor bedt om å gjennomføre en metodevurdering av metodene for aldersvurdering av mindreårige asylsøkere.
Hovedmålene med denne rapporten er å vurdere hvor gode disse metodene er for å estimere alder for personer som er mellom 16 og 20 år gamle, og hvor presist de kan vurdere om en person er over eller under 18 år.
En vurdering på bakgrunn av artiklene som er inkludert i denne rapporten viste følgende:
- I de fleste tilfeller er skjelettalderen akselerert sammenlignet med standarden til Greulich & Pyle.
- Standardavviket for vurdering av skjelettalder var 11,8 mnd for jenter og 14,8 mn
- d for gutter.
Dette tilsvarer standardavviket som oppgis ved vurdering av skjelettalder i Norge i dag (12 mnd for jenter og 14 mnd for gutter).
- Skjelettmodningen til ulike etniske grupper er signifikant forskjellig fra skjelettmodningen til gruppen bestående av kaukasiske individer.
- Skjelettmodningen kan være både akselerert og retardert sammenlignet med gruppen av kaukasiske individer.
Faktorer som studiedesign, formål ved røntgenundersøkelsen, antall observatører og sosioøkonomiske forhold kan ha påvirket disse forskjellene.
- Metodene for vurdering av tannforholdene som brukes i Norge i dag (Kullman, Haavikko og Nortje) er i liten grad vurdert i litteraturen.
- Klassifiseringen til Demirjian er den mest brukte klassifiseringen.
- Heterogeniteten ved valg av metode, studiedesign, utfallsmål og presentasjon av resultater mellom ulike studier, gjorde det umulig å gjøre en statistisk sammenstilling av resultatene.
- Det var ingen forskjeller i standardavviket til aldersvurderingen basert på tannforholdene mellom kjønnene, aldersgrupper eller populasjoner som ikke kan forklares ut fra heterogeniteten til studiene.
- Median standardavvik for Demijians klassifisering var ca 2,2 år.
- Standardavvikene til de alternative metodene var generelt noe lavere.
- Spesifisiteten og sensitiviteten i vurderingene av om en person er over 18 år gammel varierer noe mellom kjønnene, og varierer også avhengig av valg av tenner som benyttes i vurderingen.
Generelt fører aldersvurderingene basert på visdomstennene i underkjeven til et høyere aldersestimat sammenlignet med en aldersvurdering basert på tennene i overkjeven. Jenter har en noe høyere sannsynlighet enn gutter for å være over 18 år når visdomstennene er fullt utviklet.
- Ved vurdering av om en person er over 18 år, er sensitiviteten til metoden for vurderingen av skjelettalder høy, mens spesifisitet er lav (maksimalt 80%).
- Vurderingene basert på tannforholdene kan ha en høyere spesifisitet, men sensitiviteten vil da være lav.
- En kombinasjon av begge metodene øker spesifisiteten.
Kun én studie vurderte sensitivitet og spesifisitet for både vurdering av skjelettalder og tannforholdene.
- Resultatene i denne rapporten kan tyde på at en mann som med dagens praksis vurderes til å være 19 år når både skjelettalder og vurdering av tannforholdene legges til grunn, har en sannsynlighet på 8-12 % for å være mindreårig.