Omtale av Cochrane-oversikt
Akupunktur og nålebehandling av triggerpunkter
Forskningsomtale
|Oppdatert
Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om nålebehandling av triggerpunkter har effekt på smerte.
Hovedbudskap
Triggerpunkter er blitt beskrevet som en vanlig forklaring til smerter i muskel/skjelettsystemet. Studier fra Storbritannia oppgir at triggerpunkter kan være hovedkilden til smerte hos 35- 80 % av pasientene som oppsøker primærhelsetjenesten på grunn av smerte. Tallene viser at det er stor variasjon, og vi vet ikke om disse estimatene er de samme for pasienter som oppsøker primærhelsetjenesten i Norge.
Triggerpunkt (myofascial trigger points, MTrPs) blir definert som et irritert punkt i et stramt bånd i muskel eller fascie som kan forårsake både lokal og referert smerte. Et slikt punkt kan utvikle seg i muskulaturen alle steder i kroppen og kan for eksempel skyldes overbelastning eller feilbelastning. Det er ulike forklaringer på hvorledes punktene dannes og hvor de er lokalisert.
Triggerpunktbehandling er basert på klinisk undersøkelse og nevrofysiologiske og biomekaniske prinsipper. Klassisk akupunktur benytter seg også av triggerpunktbehandling, og definerer det da som akupunkturpunkter. Slik betegnelsen akupunktur brukes i Norge, omfatter metoden behandling basert både på tradisjonell kinesisk medisin og nyere former for akupunktur, knyttet til vestlig medisin. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom triggerpunktbehandling med nåler og akupunktur.
I Norge er fysioterapeuter bare en av flere yrkesgrupper som bruker nåler som behandling av triggerpunkter. Norsk Fysioterapeutforbund har et fagforum for akupunktur. Fysioterapeuter bruker også andre tiltak som for eksempel varme, massasje, tøyning, ultralyd og laser for å behandle triggerpunkter.
Kunnskapssenter har på oppdrag fra Norsk Fysioterapeutforbund undersøkt om nålebehandling av triggerpunkter er nyttig for pasienter med smerter i muskel/skjelettsystemet. Vi vurderte at vi kunne besvare spørsmålet ved å oppsummere resultatene fra en metodisk god systematisk oversikt av nyere dato.
Virker nålebehandling av triggerpunkter på smerter?
- Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om nålebehandling i triggerpunkter sammenlignet med standardbehandling har effekt på myofasciell smerte.
- Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om nålebehandling i triggerpunkter sammenlignet med ”lokal” nålebehandling har effekt på myofasciell smerte.
- Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om nålebehandling av triggerpunkter sammenlignet med placebobehandling har effekt på myofasciell smerte
Kvalitet på dokumentasjonen
Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen.
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt effekten av direkte nålebehandling i triggerpunkter. Forskerne fant syv studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene hadde til sammen 564 deltagere. Studiene målte smerte med en visuell analog skala (VAS skala) og resultatene ble sammenfattet i forhold til tiltaket i kontrollgruppen.
Nålebehandling av triggerpunkter sammenlignet med standardbehandling
Bare én av studiene de fant sammenlignet triggerpunktbehandling med standardbehandling. Studien (n=101) undersøkte effekten av triggerpunktbehandling for slagpasienter med skulder- smerter. Pasientene hadde nylig (4-6 uker) gjennomgått et hjerneslag. Pasientene i tiltaksgruppen fikk nålebehandling i tillegg til rehabilitering, mens pasientene i kontrollgruppen bare fikk rehabilitering. Det ble ikke rapportert hvorledes smertepunktene ble diagnostisert og identifisert. Studien viste en signifikant reduksjon av skuldersmerter for pasientene som fikk nålebehandling i tillegg til rehabilitering sammenlignet med dem som bare fikk rehabilitering. Behandlingen varte i tre uker. Studien var av lav kvalitet, på grunn av usikkerhet rundt frafall, randomisering og randomiseringsprosedyre. Det var ikke mulig å blinde pasientene, og dessuten ble målingene foretatt på litt ulike tidspunkt i de to gruppene.
Nålebehandling av triggerpunkter sammenlignet med ”lokalbehandling”:
To av studiene sammenlignet triggerpunktbehandling med ”lokalbehandling”. Den ene studien (n=296) sammenlignet pasienter som fikk triggerpunktbehandling med pasienter som fikk nålebehandling andre steder i muskulaturen. Deltakere var pasienter med akutte og kroniske smerter i nakke og armer. Resultatene indikerte at pasientene i tiltaksgruppen hadde mindre smerte enn pasientene i kontrollgruppen. Studien var lav kvalitet, fordi det var usikkerhet rundt selve randomiseringen og randomiseringsprosedyren, pasientene var ikke blindet og frafallet var større enn 20 %. Den andre studien (n=22) sammenlignet pasienter som fikk triggerpunktbehandling med pasienter som bare fikk overfladisk nålebehandling av triggerpunkter. Deltakere var eldre med kroniske ryggsmerter. Behandlingen varte i tre uker. Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene.
Nålebehandling av triggerpunkter sammenlignet placebobehandling:
Fire av studiene (n=134) sammenlignet pasienter som fikk nålebehandling med pasienter som fikk ”narrebehandling". Metaanalyse av disse fire studier viste ingen signifikant effekt (WMD 14,09 mm, 95 % KI -5,81 mm til 33,99 mm). Triggerpunktene ble identifisert ved hjelp av trykk. Deltakerne i den ene studiene (n=59) var unge idrettsutøvere med smerter i muskulaturen på baksiden av låret, mens deltakere i de andre studiene var unge og eldre voksne med kroniske smerter i nakke/skuldre eller korsryggen. Det ble brukt en nåleteknikk hvor nålen ble manipulert (ut/inn) i triggerpunktet for å utløse en lokal sammentrekning av muskulaturen. I den ene av studiene (n=40), som undersøkte effekten av triggerpunktbehandling for pasienter med nakke/skuldersmerter, gjennomførte pasientene i begge gruppene et hjemmetreningsprogram.
|
Utfall |
Placebo |
Nålebehandling |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Smertereduksjon VAS Skala (0-100 mm) Oppfølging gjennomsnitt 3 uker |
Gjennomsnittlig smertereduksjon i kontrollgruppen var 13,75 mm |
Gjennomsnittlig smertereduksjon i intervensjons- gruppen var 14,09 mm høyere (fra 5,81 lavere til 33, 99 mm høyere) |
|
*Usikkerhet rundt frafall og gruppeallokeringsprosedyre, heterogenitet, få deltagere og bredt konfidensintervall