Rapport om abort 2025
Rapport
|Publisert
Last ned
Hovedbudskap
Aborttala har i fleire år vore historisk låge, med ei lita stigning etter covid-19-pandemien, i takt med auka fødselstal. Ni av ti abortar vert utført innan utgangen av 10. veke og ni av ti abortar vert utført medikamentelt. Av alle avbrot i 2025 var 94,6 prosent sjølvbestemte før 1. juni og 98,8 prosent etter 1. juni.
Det var utført 13 211 svangerskapsavbrot i Noreg i 2025. Det er ei lita stigning frå 2024. Raten går opp for alle aldersgrupper; frå 10,3 per 1 000 kvinner (15-49 år) i 2024 til 10,6 i 2025. Overgangen frå abortlova av 1975 til abortlova av 2024 var 1. juni 2025. Av alle avbrot i 2025 var 94,6 prosent sjølvbestemte før 1. juni og 98,8 prosent etter 1. juni. 89,0 prosent av alle abortar var utført innan utgangen av 10. veke og 5,6 prosent etter utgangen av 12. veke.
Talet på avbrot blant tenåringar (15-19 år) er lågt, men har stige frå 4,4 per 1 000 kvinner i aldersgruppa i 2020 til 6,9 i 2025. Når vi ser på både data frå Abortregisteret og Medisinsk fødselsregister ser vi at trenden med fallande aborttal og samtidig fallande fødselstal no har snudd og at vi ser ei lita stigning i både fødselstal og aborttal. Fram til 2015 var abortraten høgast for kvinner tidleg i 20-åra, men sidan då har aldersgruppa 25-29 år overtatt som den aldersgruppa som har den høgaste abortraten med ein rate på 18,0 per 1 000 kvinner.
Det er som tidlegare stor regional variasjon i raten for svangerskapsavbrot i Noreg. Finnmark, Troms og Oslo er dei fylka med flest svangerskapsavbrot per 1 000 kvinner; 16,8 i Finnmark, 13,8 i Troms og 11,7 i Oslo. Agder, Rogaland og Møre og Romsdal hadde dei lågaste ratane for svangerskapsavbrot; 8,3 per 1 000 kvinner i Agder, 8,5 i Rogaland og 9,4 i Møre og Romsdal. I dei store universitetsbyane har Tromsø den høgaste avbrotsraten på 12,7 og Stavanger har den lågaste på 9,1.
Sidan 2008 har dei fleste sjølvbestemte svangerskapsavbrot vorte utført medikamentelt. Det har vore ei gradvis auke sidan metoden vart innført i 1998. Sidan 2019 har prosentdelen vore stabil på om lag 94% og i 2025 vart 94,3 prosent av avbrota utført medikamentelt. Prosentdelen som tar abort innan utgangen av 10. veke har lege stabilt dei siste 25 åra på om lag 90%. I 2025 var 89,0 prosent av alle avbrot utført innan utgangen av 10. veke. Til og med utgangen av 10. veke kan ein avslutte svangerskapet utanfor sjukehus, ofte kalla heimeabort. Helse Nord og nokre sjukehus i Helse Sør-Aust kan no levere tal på kor mange abortar som vert avslutta som heimeabort. I 2025 vart 75,8 prosent ved sjukehus i Helse Sør-Aust og 69,1 prosent i Helse Nord av medikamentelle abortar innan utgangen av 10. veke avslutta utanfor sjukehus med ein variasjon på 26,5–92,5 prosent avhengig av sjukehuset som utfører behandlinga.
Etter abortlova av 1975 måtte begjæring om svangerskapsavbrot handsamast av ei nemnd dersom kvinna var meir enn 12 veker gravid. Frå 1. juni 2025 er denne grensa flytta til utgangen av 18. veke. Dei sakene som får avslag i primærnemnd vert automatisk vidaresendt til klagenemnd. Klagenemnda held til ved Oslo universitetssjukehus, Ullevål.
I 2025 vart det utført 392 nemndbehandla avbrot, 301 før 1. juni og 91 etter 1. juni. Før 1. juni var dei fleste nemndbehandla avbrota innvilga på grunnlag av risiko for medisinske forhold ved fosteret. Grunna endringar i grunnlag for løyve til abort etter 18. veke i lov av 2024 er det ikkje mogleg å vite sikkert om fosteret var friskt eller om det hadde misdanningar eller tilstandar som påverka valet om abort etter 1. juni 2025.