Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2023. Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)
Rapport
|Publisert
Denne rapporten gir en oversikt over utbrudd som har blitt varslet til Folkehelseinstituttet fra 1. januar til 31. desember i 2023.
Sammendrag
I 2023 ble det varslet 528 utbrudd med totalt 5 500 rapporterte sykdomstilfeller. En stor andel av varslene var om SARS-CoV-2 (59 %; 310 av 528 utbrudd), men denne andelen var ikke like dominerende som i 2022 og 2021 (henholdsvis 86 % og 93 %).
Fra helseinstitusjoner var det flest varsler om utbrudd av SARS-CoV-2 (307 utbrudd) etterfulgt av norovirus (118 utbrudd). Antall varsler om norovirus fra helseinstitusjoner var på et noe høyere nivå enn før pandemien etter å ha ligget på et lavere nivå i 2021 og 2022 (25 og 80 utbrudd). Det var 7 varslede utbrudd av influensa i 2023, 11 utbrudd i 2022 og ingen utbrudd i 2021. Det ble varslet 25 næringsmiddelbårne utbrudd i 2023 etter henholdsvis 25 og 34 utbrudd i 2021 og 2022.
Av alle varslede utbrudd i 2023 var 91 % (482 utbrudd) varslet fra helseinstitusjoner, mens det for kun 5 % av varslene (25 utbrudd) var mistanke om smitte fra næringsmidler. De resterende 4 % (21 utbrudd) var varsel om andre utbrudd, hvorav utbrudd med Bordetella pertussis (4 utbrudd), norovirus (3 utbrudd) og SARS-CoV-2 (3 utbrudd) utgjorde hovedvekten. Antallet syke registrert i hvert utbrudd varierte fra 2 til 140 personer (median 8 personer).
For utbrudd i helseinstitusjoner var SARS-CoV-2 (307 utbrudd), norovirus (118 utbrudd), karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE) (8 utbrudd) og influensavirus (7 utbrudd) de hyppigst forekommende agens i 2023. Det vanligste agens angitt ved næringsmiddelbårne utbrudd i 2023 var norovirus (4 utbrudd), Salmonella (3 utbrudd), Cryptosporidium (2 utbrudd) og enterohemoragisk E. coli (EHEC) (2 utbrudd). Under betegnelsen andre utbrudd var 4 av 21 utbrudd (19 %) i 2023 forårsaket av bakterien Bordetella pertussis, som gir kikhoste.
Det er fortsatt en stor underrapportering av utbrudd. Økt oppmerksomhet rundt varslingsplikten i forbindelse med utbrudd av SARS-CoV-2 har forhåpentligvis ført til at den generelle varslingen har økt og at underrapporteringen har blitt redusert. Rask, og mer fullstendig, varsling av utbrudd gjør at helsemyndighetene kan se det enkelte utbrudd i nasjonal og internasjonal sammenheng. De kan dermed danne seg et bilde av den epidemiologiske situasjonen i landet som helhet, varsle internasjonale instanser dersom det er nødvendig og gi råd og informasjon der det er behov.
