New knowledge on health effects of amines and their derivatives associated with CO2 capture
Rapport
|Publisert
På oppdrag fra Miljødirektoratet kom FHI i 2011 med anbefalinger om konsentrasjonsgrenser for nitrosaminer og nitraminer i luft og vann som skal sikre at utslipp av aminer fra fangstanlegg ikke vil utgjøre noen vesentlig helserisiko. . Miljødirektoratet ba i 2023 FHI gjøre et oppdatert litteratursøk for å undersøke om det har kommet ny kunnskap som kan påvirke de tidligere vurderingene. FHIs litteraturgjennomgang viser at få nye studier er publisert og at disse ikke gir grunnlag for å endre anbefalingene fra 2011.
Sammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet gjorde Folkehelseinstituttet (FHI) en vurdering av helseeffekter av utslipp av aminer, nitrosaminer og nitraminer i forbindelse med drift av CO2 fangstanlegg, og publiserte en rapport, i 2011. Dannelsen av karsinogene nitrosaminer og nitraminer ble ansett som det kritiske helseendepunktet. I rapporten ble det konkludert med at den totale mengden nitrosaminer og nitraminer ikke bør overstige 0,3 nanogram (ng)/kubikkmeter (m3) i luft eller 4 ng/liter (l) i drikkevann. Verdiene representerer en minimal ekstra livstidsrisiko for kreft. Disse risikoestimatene er konservative på grunn av en generell mangel på toksisitetsdata for nitraminene.
Miljødirektoratet har i 2023 bedt FHI om å gjøre et litteratursøk for å vurdere om det er kommet ny informasjon om helseeffekter av aminer og degraderingsprodukter som er relevant for CO2-fangst. og om ny kunnskap kan endre konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra 2011.
Metode
Utvelgelsen av hvilke aminer, nitrosaminer og nitraminer som er relevante for CO2-fangst og som skulle inkluderes i litteratursøket ble basert på tidligere kunnskap, møter med eksterne fagfolk og informasjon fra relevant litteratur. Listen med utvalgte substanser ble diskutert og godkjent av Miljødirektoratet.
Litteratursøk i de elektroniske databasene MEDLINE (Ovid), Embase (Ovid), Web of Science og CAB Abstracts ble utført av en bibliotekar. Vi søkte etter både systematiske oversikter og primære forskningspublikasjoner. Søket etter aminer og nitrosaminer ble begrenset til publikasjoner publisert etter 1. januar i 2010. Vi begrenset også søket etter aminer til studier om allergirelaterte helseutfall og hudirritasjon. For nitrosaminer var søkestrategien begrenset til publikasjoner om gentoksisitet og karsinogenitet. Det ble ikke lagt begrensninger på søkestrategien for nitraminer med hensyn til publiseringsdato eller utfall. I tillegg til elektroniske databaser søkte vi etter relevante vitenskapelige rapporter og kreftpotens data i Carcinogenic Potency Database (CPDB).
En person filtrerte titler og sammendrag, etterfulgt av filtrering av fulltekst og uttrekk av data.
Resultater
Basert på eksisterende kunnskap ble seks aminer, 13 nitrosaminer og ni nitraminer inkludert i litteratursøkene.
I litteratursøket med aminer, ble to primære forskningspublikasjoner med til sammen tre studier funnet. I alle tre studiene ble respiratorisk- og hudsensibiliserende effekter av piperazin (PZ) undersøkt. Ingen systematiske oversikter ble funnet.
Av de 13 inkluderte nitrosaminene identifiserte vi studier for 11 av dem. Femtifem vitenskapelige publikasjoner ble funnet i nitrosaminsøket: en systematisk oversikt og 54 primære forskningspublikasjoner. Den systematiske oversikten fant en sammenheng med inntak av N,N-dimethylnitrous amide (DMA-NO) og økt risiko for tarm- og kolonkreft. For de primære forskningspublikasjonene ble det funnet to kasus-kontrollstudier, mens de resterende var dyrestudier eller cellestudier. Ingen nye kroniske karsinogenitetsstudier eller studier som sammenlignet in vivo kreftpotens mellom nitrosaminer og nitraminer ble identifisert.
Ti publikasjoner, hvorav alle var primære forskningspublikasjoner, ble identifisert for de inkluderte nitraminene. Tre av de ti publikasjonene var publisert etter 2010. Kreftutvikling, gentoksisitet, hudsensibilisering, hudkorrosjon, hudirritasjon og øyeirritasjon var utfallene som ble vurdert i de identifiserte studiene. Dyrestudier som studerte kreftutvikling ble kun identifisert for N,N-dimetylnitramid (DMA-NO2) and N-metylnitramid (MA-NO2). Vi identifiserte en kronisk studie publisert i 1981 hvor tumorutvikling hos rotter etter eksponering for DMA-NO2 og MA-NO2 ble studert. Det ble ikke identifisert studier for tre av de ni nitraminene i litteratursøket.
CPDB inneholdt kreftpotens data for ti av de 13 nitrosaminene og to av de ni nitraminene som er det samme som er dokumentert i rapporten fra 2011. Dataene indikerte høyere kreftpotens for nitraminet DMA-NO2 enn flere av de inkluderte nitrosaminene. Vi identifiserte ingen studier som oppfylte inklusjonskriteriene fra vitenskapelige rapporter som ikke allerede var identifisert i litteratursøket.
Konklusjon
Etter publisering av evalueringen av aminer og deres degraderingsprodukter knyttet til CO2-fangst i 2011 er det publisert svært lite om helseeffekter av aminer og nitraminer. Vi identifiserte over 50 publikasjoner som oppfylte inklusjonskriteriene for nitrosaminene, men de fleste publikasjonene gjaldt to av stoffene N,N-dietylnitrous amid (DEA-NO) og DMA-NO som er velkjente kreftfremkallende stoffer i gnagere.
Fra litteratursøkene ble det identifisert få relevante nye studier, og det var begrenset med ny kunnskap. Samlet sett er det ikke funnet ny informasjon til å kunne gjøre en revisjon av anbefalingene i FHIs rapport fra 2011.
- Oversikt over inkluderte toksisitetsstudier på aminer, nitrosaminer og informasjon om studiene (excel-fil)
- Health effects of amines and derivatives associated with CO2 capture (FHI-rapport fra 2011)
