Rusmiddelbruk blant personer rekruttert fra lavterskeltiltak og gateplan - Et øyeblikksbilde og en sammenligning med rusmiddelbruk blant deltakere rekruttert i 2013 og 2017
Notat
|Publisert
Notat til Helsedirektoratet fra den tredje datainnsamlingen i prosjektet «Langtidsoppfølging av personer som bruker illegale rusmidler». Notatet gir et kortfattet øyeblikksbilde av rusmiddelbruken blant personer som nylig har brukt opioider og/eller sentralstimulerende midler, og som er rekruttert fra ulike lavterskeltiltak i flere norske byer.
Last ned
Sammendrag
Bakgrunn
I 2023 er det ti år siden Helsedirektoratet begynte arbeidet med den første nasjonale overdosestrategien. Det er også ti år siden Folkehelseinstituttet gjennomførte en undersøkelse for å gi et øyeblikksbilde av selvrapportert rusmiddel-, sprøyte- og medikamentbruk blant personer som brukte opioider og/eller sentralstimulerende midler rekruttert fra lavterskeltiltak og gateplan i syv norske byer. September og oktober 2023 ble undersøkelsen gjennomført på nytt. Formålet var også denne gangen å gi et øyeblikksbilde av selvrapportert rusmiddel, sprøyte- og medikamentbruk siste fire uker blant personer som bruker opioider og/eller sentralstimulerende midler. I tillegg var formålet å sammenlikne rusmiddelbruken med det som ble rapportert av deltakerne i 2013 og 2017, og å undersøke forskjeller i bruk mellom menn og kvinner, samt ulike aldersgrupper.
Metode
Studien har et tverrsnittsdesign, og er den tredje datainnsamlingen i prosjektet «Langtidsoppfølging av personer som bruker illegale rusmidler». 975 personer som hadde brukt illegale opioider og/eller sentralstimulerende midler siste fire uker ble inkludert. Disse ble rekruttert fra ulike lavterskeltiltak og unntaksvis på gaten. Som i de to tidligere studiene, ble det rekruttert fra byene Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. I tillegg ble det i denne datainnsamlingen rekruttert fra Asker, Drammen, Fredrikstad, Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien. Spørreskjemaet inkluderte spørsmål om demografi, boforhold, inntektskilder, rusmiddel og medikamentbruk, type rusmidler og medikamenter brukt og brukshyppighet.
Resultater
Deltakerne var i gjennomsnitt 46,1 år. Dette var noe eldre enn i de to foregående datainnsamlingene (43,8 år i 2017 og 41,6 år i 2013). 64 % av deltakerne hadde drukket alkohol siste fire uker, og 23 % av deltakerne hadde drukket daglig eller nesten daglig. Dette var flere sammenlignet med deltakerne i den første datainnsamlingen i 2013 (57 % og 9 % hhv. daglig og nesten daglig). Det var flere menn enn kvinner som drakk daglig eller nesten daglig (hhv. 18 % vs. 13 %). I tillegg var det flere blant dem som var 34-44 år (25 %) og 45 år eller eldre (24 %) enn yngre enn 35 år (15 %) som drakk daglig eller nesten daglig. 63 % hadde brukt rusmidler med sprøyte siste fire uker. Dette var færre sammenlignet med deltakerne fra 2017 (72 %) og 2013 (80 %). Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner i sprøytebruk, men sprøytebruk var minst vanlig blant de eldste (45 år eller eldre) (56 %). Som i de to foregående datainnsamlingene, var det flest deltakere som hadde injisert amfetamin (75 %) siste fire uker. Deretter var det heroin som var mest vanlig å injisere (66 %). Dette var en høyere andel sammenlignet med datainnsamlingen i 2013 hvor 52% hadde injisert heroin. Samtidig var det betydelig flere som hadde sniffet eller røyket amfetamin (42%), heroin (36%) og kokain (28%%) sammenlignet med de to foregående datainnsamlingene. I 2013 hadde 23% sniffet eller røyket amfetamin, 19% heroin og 10% kokain. 32 % av deltakerne hadde brukt morfin. Dette var høyere enn i 2017 (26 %) og i 2013 (23 %). 53 % av dem som hadde brukt morfin hadde ikke fått dette forskrevet av legen. Nesten åtte av ti deltakere hadde brukt beroligende piller (benzodiazepiner) siste fire uker. Det meste var illegal bruk. Av de som brukte sprøyter, hadde 20 % blandet benzodiazepiner og opioider i samme sprøyte, mens 24 % hadde sniffet eller spist benzodiazepiner rett før de satte en sprøyte med opioider. Som i 2017, satte de fleste deltakerne stoff med sprøyte mens de var alene. Forskjellene mellom deltakerne i de tre datainnsamlingene var de samme når bare deltakerne fra de syv opprinnelige byene var med i analysene.
Konklusjon
Det var mindre sprøytebruk, men mer bruk av alternative inntaksmåter blant deltakerne i årets datainnsamling enn i de to foregående datainnsamlingene. Samtidig var det flere som oppga å ha brukt heroin, kokain og morfin. Som blant deltakerne fra de to foregående datainnsamlingene hadde nesten alle deltakerne brukt benzodiazepiner, og nesten en femtedel hadde brukt benzodiazepiner sammen med opioider. Det var heller ingen forskjell i andelen deltakere som satte sprøyter mens de var alene sammenlignet med deltakerne i 2017. Disse resultatene tyder på at det fortsatt er behov for overdoseforebyggende tiltak overfor målgruppen som nås i denne type studier.