Individuell jobbstøtte for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effektene av individuell jobbstøtte (IPS) sammenlignet med annet tiltak, på utfallene å komme i vanlig arbeid, tid i arbeid, inntekt og livskvalitet for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller med rusavhengighet.
Hovedbudskap
Individuell jobbstøtte (IPS) er et tiltak som innebærer at personer med psykiske lidelser som ønsker arbeid, så raskt som mulig skal hjelpes ut i vanlig arbeid (betalt jobb på ordinær arbeidsplass, heltid eller deltid) med tett oppfølging. Vi oppdaterte en systematisk oversikt fra 2017 som undersøkte effekter av IPS. Vi undersøkte og oppdaterte én av sammenligningene: standard IPS versus annet tiltak for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller med rusavhengighet. Vi identifiserte 9 nye studier og én oppdatering av en tidligere inkludert studie. Dermed oppsummerer vi her 30 studier. De er hovedsakelig fra USA og Europa og har oppfølgingstid fra seks måneder til seks år. Vi sammenstilte studiene i metaanalyser og vurderte tilliten til resultatene.
Resultatene for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser viste at:
• IPS gir muligens dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med an-net tiltak.
• Det er mulig at tid i vanlig arbeid øker noe.
• Det er trolig en svært liten økning i arbeidstakernes inntekt.
• Det er trolig ingen merkbar forskjell når det gjelder arbeidstakernes livskvalitet.
Når det gjelder personer med rusavhengighet kan vi ikke trekke noen konklusjoner om effekten av IPS. Det er fordi vi kun identifiserte én liten studie med slike deltakere. Det er behov for flere studier som undersøker effekten av IPS for personer med rusavhengighet, samt andre studier om IPS.
Sammendrag
Innledning
Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support, IPS), ble opprinnelig utviklet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og senere utvidet til også å omfatte moderate psykiske lidelser. Det innebærer at de som ønsker å prøve seg i arbeidslivet så raskt som mulig hjelpes ut i vanlig arbeid, med tett oppfølging. Et underliggende verdisyn i IPS er at folk selv vet hva som er viktig for dem og hvilke mål de har for livet sitt. Samvalg er et viktig prinsipp og en måte å sikre at disse målene blir hørt. IPS regnes som et omfattende tiltak der flere kriterier må oppfylles, blant annet at programmet er integrert med behandlingsteam for psykisk helse.
Hensikt
Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effektene av individuell jobbstøtte (IPS) sammenlignet med annet tiltak, på utfallene å komme i vanlig arbeid, tid i arbeid, inntekt og livskvalitet for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller med rusavhengighet.
Metode
Vi oppdaterte én av sammenligningene fra en tidligere systematisk oversikt fra FHI (2017) om effekter av IPS: standard IPS versus annet tiltak (inkludert vanlig praksis). Etter avklaring med oppdragsgiver begrenset vi inklusjonskriteriene for populasjon og utfall, men beholdt ellers de samme metodene. Vi gjennomførte litteratursøk i ti kilder i november 2022. Titler og sammendrag og deretter mulig relevante fulltekster ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene av to lagmedlemmer uavhengig av hverandre. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene, og utførte metaanalyser der det var mulig. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).
Resultater
Vi inkluderte 10 studier fordelt på 12 publikasjoner, hvorav én publikasjon var en oppdatering av en tidligere studie som var inkludert i forrige versjon av oversikten. Fra den opprinnelige oversikten fra 2017 beholdt vi 21 studier. Dermed oppsummerte vi totalt resultater fra 30 studier; 29 randomiserte kontrollerte forsøk og én kohortstudie. I de randomiserte studiene var det inkludert mellom 37 og 541 deltagere, til sammen 5074 deltagere, med hovedvekt av menn. Kohortstudien, som analyserte registerdata, inkluderte 23 369 deltagere med alvorlige psykiske lidelser. Studiene inkluderte voksne i alderen 18 til 65 år, bortsett fra én studie som inkluderte ungdom på 15-25 år. Populasjonen i alle studier var personer med psykiske lidelser, primært alvorlige (schizofreni, schizoaffektiv lidelse, bipolar lidelse, tilbakevendende alvorlig depresjon, borderline personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse), bortsett fra én av de randomiserte studiene som inkluderte personer under metadonbehandling. For deltagere med psykiske lidelser viste metaanalysen av 28 randomiserte studier for utfallet komme i arbeid en relativ risiko på 2,02 (95 % KI 1,70 til 2,40) (lav tillit). Kohortstudien fra Nederland hentet data fra et nasjonalt register for arbeidsmarkedstiltak, med et matchet utvalg på 513 mottagere av IPS og nesten 23 000 mottagere av tradisjonelt arbeidsmarkedstiltak. Oppfølgingen ved 30 måneder viste at 47 % av deltagerne i IPS-gruppen hadde kommet i arbeid mot 39 % i den matchede kontrollgruppen.
Studien med 45 deltakere under metadonbehandling undersøkte effekten av IPS for personer med moderat til alvorlig opioidavhengighet. Deltagerne ble tilfeldig fordelt til IPS pluss vanlig behandling eller til venteliste pluss vanlig behandling, for senere å motta IPS. Etter 12 måneder fant forskerne at 11 av 22 i tiltaksgruppen mot 5 av 23 i ventelistegruppen hadde hatt vanlig arbeid (RR 2.30 (95 % KI 0.95 til 5.55)).
For utfallene tid i arbeid, inntekt og livskvalitet var resultatene henholdsvis SMD 0,63 (95 % KI 0,36 til 0,89), SMD 0,25 (95 % KI 0,12 til 0,37) og 0,16 (95 % KI 0,06 til 0,26). I oppsummeringstabellen nedenfor vises resultatene for hvert utfall og vår vurdering av grad av tillit.
|
Oppsummering av funn |
|||||
|
IPS sammenlignet med annet tiltak for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser |
|||||
|
Pasienter eller populasjon: Moderate til alvorlige psykiske lidelser Setting: Psykisk helsevern og sosiale tjenester Tiltak: Individuell jobbstøtte (IPS) Sammenligning: Annet tiltak |
|||||
|
Utfall |
Forventede absolutte effekter* (95% KI) |
Relativ effekt |
Antall deltagere |
Tillit (GRADE) |
|
|
Risiko med kontroll |
Risiko med IPS |
||||
|
Komme i arbeid |
298 per 1 000 |
613 per 1 000 |
RR 2,02 |
4736 |
⨁⨁◯◯ |
|
Tid i vanlig arbeid |
- |
SMD 0,63 høyere |
- |
3324 |
⨁⨁◯◯ |
|
Inntekt |
- |
SMD 0,25 høyere |
- |
2133 |
⨁⨁⨁◯ |
|
Livskvalitet |
- |
SMD 0,16 høyere |
- |
1330 |
⨁⨁⨁◯ |
|
*Forventet risiko i tiltaksgruppen (med 95% konfidensintervall) er basert på forventet risiko i sammenligningsgruppen og den relative effekten av intervensjonen (95% KI). KI: Konfidensintervall; RR: Relativ risiko; SMD: Standardisert gjennomsnittlig forskjell. Forklaringer: a. Ett trekk for flere studier i dokumentasjonen med uklar risiko for systematisk skjevhet (uklart om allokering var gjort skjult pluss manglende blinding av deltagere). b. Ett trekk for inkonsistens/heterogenitet: 80-90% |
|||||
Diskusjon
Vi undersøkte effekter av standard IPS versus annet tiltak for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusavhengighet. For mennesker med psykiske lidelser gir IPS muligens dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, og tiden i arbeid øker muligens noe når tiltaket sammenlignes med annet tiltak. Dette fører trolig til en liten økning i inntekt. Selv om effekten på livskvalitet også var i favør av IPS, er den trolig såpass liten at den ikke gir noen merkbar forskjell i praksis. Når det gjelder personer med rusavhengighet kan vi ikke dra noen konklusjoner om effekten av IPS. Det er fordi vi kun identifiserte én liten studie med slike deltakere.
Våre resultater samsvarer i stor grad med tidligere oversikter på dette forskningsområdet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det var stor variasjon i effektestimatene, både for det å komme i arbeid og tid i vanlig arbeid. Vi har derfor mindre tillit til effektestimatet for disse to utfallene. Når det er stor variasjon i resultatene mellom studier blir det vanskelig å forutsi effekten for hvert enkelt nytt IPS-tiltak som igangsettes. Videre varierte det mellom studiene hvordan utfallet komme i arbeid ble målt. I enkelte studier var den arbeidsmengden som krevdes for å bli tellet som betalt arbeid i løpet av en oppfølgingsperiode svært liten (f.eks. én dags betalt arbeid). Resultatet for å komme i arbeid sier derfor ikke noe om arbeidsmengden i løpet av oppfølgingsperioden, men viser kun forholdet mellom gruppene. Noen forfattere rapporterte ikke hva som var kriteriene for å bli definert som i arbeid, og de som hentet data fra registre rapporterte ikke hva som var registrenes kriterier for å bli registrert som å være i arbeid.
Kunnskapsgrunnlaget i denne oversikten svarer på problemstillingen om effekter av IPS versus annet tiltak for en populasjon med moderate til alvorlige psykiske lidelser, men kun på utvalgte utfall. Problemstillingen vår inkluderte ikke utfall som sykehusinnleggelse, psykiske symptomer eller kostnader. Populasjonen omfattet heller ikke andre grupper enn personer med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Tiltaket ble også begrenset, til standard IPS. Vi ekskluderte alle studier som vi bedømte som IPS med ulike typer antatte forsterkninger eller forbedringer eller tiltak som kunne betegnes som IPS-inspirerte. Kunnskapsgrunnlaget er i så måte ikke dekkende for å trekke slutninger om den type tiltak.
Konklusjon
Arbeidsrettet rehabilitering i form av IPS som del av et helhetlig, tverrfaglig behandlingstilbud har et potensiale for å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske lidelser ut i arbeid. Det er også mulig at tiltaket fører til noe lengre tid i vanlig arbeid og trolig til en litt høyere inntekt. For livskvalitet er trolig effekten av IPS så liten at den ikke vil gjøre noen merkbar forskjell for de som deltar i et IPS-tiltak. Effekten av IPS på det å komme i arbeid for mennesker med rusmiddelavhengighet er usikker.
