Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023:Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Oppsummering av funn
De fleste av deltakerne i FHUS Innlandet 2023 rapporterer god helse og trivsel:
- 72 % rapporterer stor grad av trivsel i nærmiljøet
- 68 % oppgir at helsen er god eller svært god
- Gjennomsnittsskåren på tilfredshet med livet er 7,2 på en skala fra 0-10
For de fleste av temaene som er undersøkt, er det relativt lite variasjon mellom regionene i Innlandet. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom regionene i andelen som oppgir god tilgang til tjenester og fasiliteter i nærmiljøet. Det er også noe variasjon i andelen som deltar i organiserte/egenorganiserte aktiviteter. Lillehammer-regionen og Nord-Østerdal kommer gunstig ut på flere av utfallene knyttet til helse, helserelatert atferd, sosiale relasjoner, mens Kongsvinger-regionen kommer noe mindre positivt ut.
Kvinner kommer mer gunstig ut enn menn på flere av utfallene knyttet til helse, helserelatert atferd, livskvalitet og sosiale relasjoner. Unntakene er psykiske plager, søvnproblemer og helseplager i hverdagen, der menn kommer mer gunstig ut enn kvinner.
Lavere utdanningsnivå er ofte knyttet til dårligere rapportert tilgang til tilbud og tjenester, helse, helserelatert atferd, sosiale relasjoner og livskvalitet sammenlignet med høyere utdanningsnivå.
Sammenhengene mellom alder og utfallsmål varierer på tvers av tema. Det er en klar sammenheng mellom stigende alder og mindre psykiske plager, mindre ensomhet og mindre alkoholinntak. Det er også en sammenheng mellom stigende alder og sunnere kostholdsvaner samt mer gunstige utfall på livskvalitetsmål.
Sammenlignet med tidligere FHUS undersøkelser kommer Innlandet relativt sett mindre positivt ut enn gjennomsnittet av de øvrige fylkene på noen av utfallsmålene. Det gjelder blant annet (i) andel som rapporterer at de har problemer med å få pengene i husholdningen til å strekke til, (ii) tilgjengeligheten til offentlig transport, (iii) tilgjengeligheten til butikker og spisesteder, og (iv) tillit til andre mennesker. På ett av utfallsmålene kommer Innlandet positivt ut, det gjelder andel som rapporterer at de månedlig har et episodisk høyt alkoholforbruk. Andelen er relativt lav i Innlandet. Men forskjellene mellom grupper internt i fylket er langt større og dermed viktigere enn forskjellene mellom Innlandet og andre fylker.
Dette er den første FHUS-rapporten som skiller mellom aldersgruppene 70-79 og 80 år og eldre. Sammenlignet med aldersgruppen på 70-79 år kommer den eldste aldersgruppen dårligere ut på noen helseutfall, livskvalitetsmål og ensomhet.
Sammenligning mellom resultater fra Folkehelseundersøkelsene i Hedmarkskommunene i 2019 og de tidligere Hedmarkskommunene i 2023 viser at
- Andel som rapporterer god eller svært god helse, er litt lavere i 2023 enn i 2019.
- Gjennomsnittsskår på ensomhet er litt lavere i 2023 enn i 2019.
- Skår på livstilfredshet, sosiale relasjoner og tillit til andre er uendret.
Om rapporten og metodisk tilnærming
I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode, gjennomføring og en del utvalgte resultater fra Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023. Datainnsamlingen ble gjennomført av Kantar Public på vegne av Folkehelseinstituttet og Innlandet fylkeskommune. Den ble gjennomført med både en elektronisk og en postal utsendelse. Det elektroniske utvalget som ble invitert til å være med var voksne fra 18 år og oppover. Det postale utvalget som ble invitert til å være med var personer i alderen 75 år og eldre som ikke kunne kontaktes elektronisk (hadde ikke telefon og/eller epost). Datainnsamlingen for det elektroniske utvalget ble gjennomført i perioden 10. mai – 5. juni 2023 mens datainnsamlingen for det postale utvalget foregikk i perioden 15. mai – 23. juni. Temaområdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer tilgjengelighet av tjenester og fasiliteter lokalt, helserelatert atferd, selvrapportert helsetilstand, skader, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, samt subjektiv livskvalitet. Vi analyserer temaområdene på tvers av kjønn, alder, utdanning og regioner innen fylket. Vi presenterer også resultater for Innlandet samlet sett og sammenligner med de fylkene som tidligere har gjennomført Folkehelseundersøkelsen. Videre diskuteres ulike forbehold knyttet til representativitet og frafall. Disse forbeholdene må man ta høyde for når funnene i rapporten vurderes.
Resultatene som presenteres gir et første, beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i datamaterialet. Kommunene får i tillegg en separat rapport med egne tabeller som viser lokale resultater. Denne rapporten dekker resultater fra grunnmodulen i spørreskjemaet. I tillegg inneholdt spørreskjemaet ytterligere spørsmål valgt ut av Innlandet fylkeskommune og FHI.
Den elektroniske undersøkelsen ble sendt ut til 72 800 respondenter, hvor 34,3 % besvarte skjemaet. Den postale undersøkelsen ble sendt ut til 1 835 respondenter, hvorav 16,0 % besvarte skjemaet. Den samlede deltakelsen var 33,8 %. Blant de 24 958 som svarte elektronisk, var 56,4 % kvinner. Blant de 294 som svarte postalt var 55,8 % kvinner. Gjennomsnittsalderen i hele materialet var 51,2 år (designvektet). Andelen som oppgav at de hadde fullført utdanning fra høyskole eller universitet var 41,5 % (designvektet).
Viktige forbehold
Når vi i oppsummeringen og i teksten ellers har karakterisert tallene for undergrupper som «høye» eller «lave» eller som «positive» eller «mindre positive», er det viktig å merke seg at disse vurderingene er relative. Det dreier seg hele tiden om sammenligninger med gjennomsnittene på tvers av grupper. Tallene for andel som spiser frukt eller bær daglig i en bestemt region kan for eksempel karakteriseres som høye. Men så lenge tallet ligger langt under nasjonale anbefalinger, er det lavt ut fra et folkehelseperspektiv.
Deltakelsen i undersøkelsen var på 33,8 %. Det er som regel usikkerhet med hensyn til om slike undersøkelser er helt representative for befolkningen. Derfor er det tryggest å legge vekt på resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre av resultater.
I likhet med Folkehelseundersøkelsen i andre fylker, er det også i Innlandet noen grupper som er underrepresenterte. Selv om vi ikke har undersøkt dette spesifikt i undersøkelsen i Innlandet, regner vi med at personer som ikke behersker norsk godt nok til å svare på undersøkelsen er blant disse. Det gjelder også de som ikke kan nås gjennom en internett-basert datainnsamling. Nytt for denne undersøkelsen var det postale skjemaet, som ble sendt til personer 75 år eller eldre som manglet digital kontaktinformasjon (e-post og/eller mobil). Like fullt er det en betydelig lavere svarprosent i den eldste aldersgruppen sammenlignet med andre aldersgrupper. Det er en lavere andel kvinner enn menn i den eldste aldersgruppen som har besvart skjemaet. Vi finner også en underrepresentasjon blant de med lavere utdannelse og blant menn i den yngste aldersgruppen.
