Evaluering av Folkehelseinstituttets pilot for overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann
Rapport
|Publisert
Systemet for overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann fanget opp smittebølger og smittetrend i like stor grad som øvrige indikatorer, og viste signaler på ny smittebølge 1-2 uker tidligere enn andre tilgjengelige overvåkingssystemer. Systemet ga imidlertid ikke noe tidligere varsel om nedadgående trend, sammenliknet med de kliniske indikatorene.
Hovedbudskap
Konklusjon og anbefalinger
Hovedfunn:
- Systemet fanget opp smittebølger og trend i like stor grad som de øvrige indikatorene.
- Systemet viste signaler på ny smittebølge 1-2 uker tidligere enn andre tilgjengelige overvåkingssystemer.
- Systemet viste tidlig, dvs. 1-2 uker før den ordinære variantovervåkingen, indikasjon på endringer i variantbildet.
- «Støy» og temporære svingninger kan gi utfordringer i tolking av trend- dette medfører risiko for uriktig varsling av ny bølge.
- Systemet er mindre egnet som tidlig signal på nedadgående trend.
- Systemet oppleves som et nyttig verktøy av lokale helsemyndigheter for å følge med på smitteutviklingen i en periode hvor testaktivitet er lav.
- Sammenliknet med individbasert testing er avløpsovervåking en langt mer ressursbesparende tilnærming i situasjoner der formålet er å få oversikt over smittesituasjonen i befolkningen.
Anbefalinger:
- Kartlegge årsaker til variasjon og minimere disse om mulig. Dette vil blant annet kunne gjøres ved å utvide antall prøvetakingssteder, intensivere prøvetakingsfrekvens og analyser.
- Forsøke å standardisere metoder for vurdering av trend og utforske bruk av modellering og maskinlæring for å predikere smittebølger.
- Vurdere prevalensstudier for å kartlegge samsvar mellom smitteforekomst og nivåer av SARS-CoV-2 RNA i avløpsvann, altså en slags kalibrering.
- Forbedre metoder for variantovervåking for å øke spesifisitet.
- Det vurderes som verdifullt å opprettholde systemet fremover med tanke på overvåking av SARS-CoV-2.
- Uavhengig av covid-19 situasjonen bør det vurderes om det er mulig å opprettholde infrastrukturen i systemet slik at det raskt kan tas i bruk som et fremtidig beredskapsverktøy i håndteringen av nye helsetrusler. Det vil være ressurs- og tidkrevende å etablere systemet på nytt, mens lite kreves for å vedlikeholde systemet på et minimumsnivå.
- Kartlegge behov for endringer i nasjonalt lovverk. Per nå er ikke prøvetaking av avløpsvann for overvåking av sykdommer direkte regulert i nasjonalt lovverk. Det er foreslått endringer i EUs regelverk på området som vil kunne få implikasjoner for norsk regelverk.
- Tilrettelegge for at systemet kan utvides til andre agens, med muligheter for bruk av eksternt laboratorium.
- Delta i internasjonale nettverk og samarbeidsaktiviteter på området.
Sammendrag
Avløpsovervåking har fått økende utbredelse under pandemien som et komplementerende verktøy i overvåkingen av covid-19. Denne tilnærmingen har sine styrker i at den er symptom- og testuavhengig («unbiased»), belaster ikke enkeltindivider og er kost-effektiv sammenliknet med massetesting av befolkningen. FHI igangsatte våren 2022 en pilotundersøkelse for å måle nytteverdien av avløpsbasert overvåking. Dette var i en fase av pandemien hvor påliteligheten til de test-baserte, tradisjonelle overvåkingssystemene var lavere enn tidligere i pandemien. Systemet ble etablert i samarbeid med Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen og Ullensaker kommune og dekket et område tilsvarende ca 25-30% av Norges befolkning. Ettersom denne formen for epidemiologisk overvåking var relativt ny i nasjonal sammenheng var det behov for en evaluering av systemet ytelse.
Vi har evaluert systemet med utgangspunkt i retningslinjene til ECDC og formålet med systemet da det ble igangsatt. I tillegg til vurdering av den tekniske ytelsen til systemet har vi innhentet tilbakemeldinger fra ulike kategorier av sluttbrukere, spesielt med tanke på nytteverdi.
Vi fant holdepunkter for at systemet gav 1-2 uker tidligere varsel om inngangen til en ny bølge av epidemien høsten 2022, sammenliknet med de tradisjonelle kliniske overvåkingssystemene. Dette samsvarer godt med rapporter fra internasjonal forskningslitteratur. Systemet ga imidlertid ikke noe tidligere varsel om nedadgående trend, sammenliknet med de kliniske indikatorene. Dette er ikke uventet ettersom smitteutskillelse i avføring er funnet å vedvare opp til noen uker og nivået vil trolig akkumulere over tid.
Avløpsovervåking ser ut til å være et godt egnet verktøy til å følge med på fordelingen av kjente virusvarianter/linjer, både på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom piloten observerte vi at systemet gav tidlig, dvs. 1-2 uker før den ordinære variantovervåkingen, indikasjon på endringer i variantbildet.
Systemet var egnet til å følge med på smittetrenden nasjonalt, men vi opplevde noe mer ustabilitet og variasjon lokalt. Generelt vil temporære svingninger medføre økt risiko for falske varsler av endring i trend. En bør derfor være varsom med tolking av enkeltsignaler. Økt prøvetakingsfrekvens vil trolig bidra til å redusere problemet, men dette medfører økte kostnader og ressursbruk. Kartlegging av mulige årsaker til variasjon og standardisering av metoder i alle ledd fra prøvetaking til rapportering vil være viktig ved fremtidig bruk av systemet.
Det samlede inntrykket fra brukerne er at systemet har vært nyttig for å vurdere smittesituasjonen. Da det ikke har vært nødvendig å innføre tiltak i pilotperioden, har nytteverdien i så måte ikke vært mulig å evaluere.
Internasjonalt er det stadig flere eksempler på at avløpsovervåking er implementert, eller under utprøving, for overvåking av andre smittsomme sykdommer (f.eks. polio, influensa, apekopper) eller kjemiske stoffer, herunder rusmidler. Denne type applikasjoner kan være verdt å utforske nærmere også i Norge.
Samlet vurderer vi at avløpsovervåkingen er et verdifullt verktøy i overvåkingen av SARS-CoV-2 i Norge. Fremover, og uavhengig av covid-19-situasjonen bør det vurderes å opprettholde infrastrukturen i systemet slik at det raskt kan tas i bruk som et fremtidig beredskapsverktøy i håndteringen av nye helsetrusler.