Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem: systematisk kartleggingsoversikt (oppdatering)
Forskningskartlegging
|Publisert
Målet med denne systematiske kartleggingsoversikten var å kartlegge forskning knyttet til forekomst, typer tvang, forståelse av tvang/grensesetting, konsekvenser, forebygging og erfaring med tvang og grensesetting.
Hovedbudskap
Barn og unge i barnevernsinstitusjon og fosterhjem har samme rettigheter som andre barn og unge til å bli beskyttet og ivaretatt og til å ha sin personlige integritet respektert. Målet med denne systematiske kartleggingsoversikten var å kartlegge forskning knyttet til forekomst, typer tvang, forståelse av tvang/grensesetting, konsekvenser, forebygging og erfaring med tvang og grensesetting.
Vi inkluderte åtte studier: seks kvalitative, én ikke-randomisert kontrollert før-etter-studie og én longitudinell kohortstudie. Studienes metodiske begrensninger ble vurdert.
Det var tre studier fra Nederland, tre fra Norge og to fra Sverige. Utvalgene omfattet ungdom og ansatte i institusjoner. Ingen av studiene omhandlet fosterhjem.
- Vi fant ingen studier som ga relevante data når det gjelder forekomst av tvang, utøvelse av tvang, konsekvenser av tvang.
- Forståelse av tvang: en nederlandsk studie belyste ansatte og ungdommers forståelse av skjerming.
- Forebygging av tvang: tre studier belyste ulike måter å forebygge tvang på.
- Erfaringer med grensesetting og tvang: seks studier belyste opplevelser om grensesetting/ tvang fra ulike perspektiver, der relasjon var et spesielt viktig tema. Bruk av digitale kommunikasjonsmidler kan illustrere dilemmaer knyttet tvang.
Oversikten fant at ungdommer og ansatte ved barnevernsinstitusjoner opplevde at gode relasjoner kan være viktige for å forebygge konflikter og vold. Vi fant lite forskning på grensesetting og bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.
Sammendrag
Innledning
Barn og ungdom som bor i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem har, akkurat som andre barn og unge, rett til vern om sin personlige integritet og rett til beskyttelse og omsorg. Grensesetting er en viktig del av omsorgen og støtten som alle foreldre skal gi, inkludert fosterforeldre og ansatte i barnevernsinstitusjon. I Norge gir lover og forskrifter også adgang til å bruke spesifikke tvangstiltak overfor barn og ungdom i barnevernsinstitusjon, for eksempel fysisk tvang og isolering i akutte faresituasjoner, kroppsvisitasjon og undersøkelse av rom og eiendeler. Dette er regulert i rettighetsforskriften som nå delvis er tatt inn i den nye barnevernsloven.
Hensikt
Hensikten med denne oversikten var å kartlegge forskningen på tvang og grensesetting i barneverninstitusjoner og fosterhjem, avgrenset til studier utført i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Belgia og Nederland. Informasjonen vil kunne brukes til å identifisere kunnskapshull og til myndighetenes arbeid i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner. Oppsummeringen er en oppdatering av en tidligere systematisk kartleggingsoversikt utgitt av Folkehelseinstituttet i 2020. Vi hadde de samme forskningsspørsmålene i begge kartleggingsoversiktene:
- Hva er forekomsten av tvang?
- Hvordan utøves bruk av tvang?
- Hvordan forstås grensesetting og bruk av tvang? (av barn og unge, fosterforeldre, institusjonsansatte)
- Hvilke konsekvenser har bruk av tvang? (for barn og unge)
- Hvordan forebygges bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem?
- Hva er barn og unge, fosterforeldre og institusjonsansatte sine erfaringer med og synspunkter på grensesetting og bruk av tvang?
Metode
Vi gjennomførte en systematisk kartleggingsoversikt i tråd med Folkehelseinstituttets metodehåndbok som følger internasjonale standarder. En kartleggingsoversikt er en type oppsummering som kartlegger og narrativt beskriver litteratur- eller forskningsgrunnlag som finnes på et bestemt temaområde. En bibliotekar tok utgangspunkt i litteratursøket fra 2020, men gjorde enkelte justeringer basert på erfaringer fra forrige oversikt. Databasesøket ble gjennomført i november 2022 i Scopus, APA PsycINFO og Sociological Abstracts & Social Services Abstracts. I tillegg ble det gjort søk i andre kilder, deriblant Bielefeld Academic Search Engine, Google, Google Scholar og hjemmesidene til relevante organisasjoner.
Prosjektmedarbeiderne gjorde uavhengige vurderinger av titler og sammendrag opp mot inklusjonskriteriene. Her benyttet vi priority screening, en maskinlæringsfunksjon som bygger på en rangeringsalgoritme for å gi et raskere overblik over de mest relevante referansene. Fulltekstpublikasjonene ble deretter hentet ut og gjennomgått av en prosjektmedarbeider og kontrollert av en annen prosjektmedarbeider. Deretter hentet vi ut data fra studiene (f.eks. design, land, kjennetegn ved utvalget, resultater), i tillegg til å gjøre en vurdering av studienes metodiske begrensninger og risiko for systematiske skjevheter.
Resultater
Litteratursøket ga 2 738 treff innenfor den relevante tidsperioden og ble vurdert i tittel og sammendrag. Vi vurderte 71 publikasjoner i fulltekst og inkluderte åtte studier: seks kvalitative, én ikke-randomisert kontrollert før-etter-studie og én kohortstudie. Tre studier var fra Norge, tre fra Nederland og to fra Sverige. Alle studiene handlet om barneverninstitusjoner, og det var dermed ingen studier av fosterhjem.
Vi vurderte studienes risiko for systematiske skjevheter og metodiske begrensninger. Én av de seks kvalitative studiene hadde små metodiske begrensninger, to hadde moderate metodiske begrensninger, to hadde alvorlig til moderate metodiske begrensninger og én hadde alvorlige metodiske begrensninger. Den ikke-randomiserte kontrollerte før-etter-studien hadde høy risiko for systematiske skjevheter og den longitudinelle kohortstudien hadde høy risiko for systematiske skjevheter.
Vi grupperte resultatene i studiene etter de seks forskningsspørsmålene. Tre av forskningsspørsmålene (forekomst, utøvelse og konsekvenser) ble ikke belyst av noen av de inkluderte studiene. Derimot belyste seks av studiene forskningsspørsmålet om erfaringer med grensesetting/tvang, tre belyste spørsmålet om forebygging og ett belyste spørsmålet om forståelse.
Spørsmål 1. Hva er forekomsten av tvang?
Ingen av de inkluderte studiene belyste dette spørsmålet.
Spørsmål 2. Hvordan utøves bruk av tvang?
Ingen av de inkluderte studiene belyste dette spørsmålet.
Spørsmål 3. Hvordan forstås grensesetting og bruk av tvang?
En nederlandsk studie utforsket begrepet skjerming, med mål om å oppnå konsensus mellom ledere, ansatte og beboere i ungdomsinstitusjoner om en felles definisjon. De landet på å definere skjerming som "en ufrivillig plassering i et rom eller område som brukeren ikke får lov til å forlate". Denne definisjonen ble lagt til grunn for et felles registeringssystem av skjerming i alle ungdomsinstitusjoner i Nederland.
Spørsmål 4. Hvilke konsekvenser har bruk av tvang?
Ingen av de inkluderte studiene belyste dette spørsmålet.
Spørsmål 5. Hvordan forebygges bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem?
Forebygging av tvang og bruk av vold ble undersøkt i tre studier, én kvalitativ og to kvantitative. Den kvalitative studien intervjuet miljøterapeuter i norske barneverninstitusjoner, som mente at en god relasjon til ungdommene var viktig for å forebygge bruk av vold. På den annen side var enkelte opptatt av hvordan en krevende arbeidshverdag gjorde relasjonsbygging vanskelig. Den ene kvantitative studien benyttet et ikke-randomisert kontrollert før-etter-design for å evaluere hvorvidt et program rettet mot de ansattes kognisjoner kunne endre hvordan de forholdt seg til ungdommene. Her fant man en positiv effekt på undertrykkende atferd. Den andre kvantitative studien benyttet et kohort-design for å undersøke bruk av skjerming etter innføringen av et tiltak basert på registrering av og tilbakemelding på skjerming. Her så man en nedgang i bruk av skjerming over tid. Det bør påpekes at vi vurderte begge disse kvantitative studiene til å ha høy risiko for systematiske skjevheter.
Spørsmål 6. Hva er barn og unge, fosterforeldre og institusjonsansatte sine erfaringer med og synspunkter på grensesetting og bruk av tvang?
Seks kvalitative studier undersøke erfaringer med og synspunkter på grensesetting og tvang. Et gjennomgående tema i flere studier var hvordan ansatte som forholdt seg til ungdommene med omsorg, forståelse og fleksibilitet hadde en bedre relasjon til ungdommene enn ansatte som var opptatt av streng håndheving av reglene. To av studiene fokuserte på bruk av digitale kommunikasjonsmidler i institusjonssetting. Resultatene viste tydelig at mobiltelefon og sosiale medier kunne være viktige for ungdommenes sosiale kontakt, meningsskaping og trygghetsfølelse. På den annen side observerte ansatte bekymringsfull atferd som selvskading, nakenbilder, rus og deling av voldelige hendelser. De ansatte var derfor opptatt av å diskutere utfordringer med å sørge for barnas beste og samtidig ivareta barnas rettigheter. Godt relasjonsarbeid ble også fremhevet som viktig for å lette arbeidet med digitale kommunikasjonsmidler.
Diskusjon og konklusjon
Denne oversikten har belyst forståelse, forebygging og erfaring med tvang i barneverninstitusjoner blant ungdommer og ansatte. Flere aspekter ved tvang og grensesetting har svakt eller manglende forskningsgrunnlag. Funnene viser likevel hvordan en god relasjon til barn og ungdom kan være viktig for å forebygge konflikter og vold. Samtidig kan arbeidet på institusjon føre til utmattelse og likegyldighet som kan gjøre relasjonsbygging vanskelig. Ungdommers bruk av digitale kommunikasjonsmidler blir fremhevet i flere studier og kan illustrere dilemmaer knyttet til bruk av tvang. Begrensninger ved forskningsgrunnlaget kan skyldes få studier. Det er også mulig at våre inklusjonskriterier var smalere enn de burde vært.
Vi ser behov for ytterligere forskning på flere tema, spesielt studier på fosterhjem og grensesetting. Det er også mangel på forskning på forekomst, forståelse og langsiktige konsekvenser av bruken av tvang (inkludert vitne til tvang). Fremtidig forskning kan videre undersøke personale og fosterforeldre som utøver tvang og tvangslignende handlinger. Dessuten hadde det vært ønskelig med flere kvantitative studier som kan si noe om effekter av forebygging av tvang.
