Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem: en systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Bufdir ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt grensesetting og bruk av tvang samt grenseflatene mellom grensesetting og tvang, overfor barn og unge i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.
Hovedbudskap
Barn og ungdom under offentlig omsorg, dvs. i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem, har som andre barn og unge rett til vern om sin personlige integritet og rett til beskyttelse og omsorg. Bufdir ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt grensesetting og bruk av tvang samt grenseflatene mellom grensesetting og tvang, overfor barn og unge i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Dette inkluderte underspørsmål om forekomst, typer tvang, forståelse av tvang og grensesetting, konsekvenser, forebygging og erfaringer med tvang og grensesetting.
Vi gjennomførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte 12 studier: én oversikt og 11 kvalitative og kvantitative primærstudier. Vi kvalitetsvurderte studiene.
Det var seks studier fra Norge, to fra Sverige, to fra Nederland, én fra Danmark og én fra Belgia. Utvalgene omfattet barn og ungdom i institusjon og fosterhjem, ansatte og ledere i barnevernsinstitusjoner, fosterforeldre og tilsynsansatte. Kun to studier omhandlet fosterhjem.
- Forekomst av tvang: to studier gav få relevante data
- Typer tvang: tre norske kvalitative studier beskriver ulike typer tvang og situasjonene rundt disse
- Forståelse av tvang og grensetting: en nederlandsk systematisk kartleggingsoversikt, tre norske og to svenske kvalitative studier belyser oppfatning av tvang og til dels grensesetting fra ulike perspektiver
- Konsekvenser av tvang: fem kvalitative studier (fire norske) belyser i hovedsak negative følger mht. bl.a. trygghet og relasjoner. Å være vitne til tvang beskrives
- Forebygging av tvang: seks studier undersøker ulike sider ved forebygging av tvang (én evalueringsstudie)
Tilsyn/kontroll: fire norske studier undersøker kjennskap til rettigheter og tilsynets funksjoner
Sammendrag
Innledning
Barn og ungdom i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem har, som andre barn og unge, rett til vern om sin personlige integritet og rett til beskyttelse og omsorg. Grensesetting er en del av den utviklingsstøtten alle foreldre skal gi, også fosterforeldre og ansatte i barnevernsinstitusjon. I Norge gir lov og forskrift også adgang til bruk av bestemte tvangstiltak overfor barn/ungdom i barnevernsinstitusjon, for eksempel bruk av fysisk tvang og isolering i akutte faresituasjoner, kroppsvisitasjon og ransaking/undersøkelse av rom og eiendeler. Det er særregler om adgang til å nekte bruk og inndra telefon/PC, nekte samvær og besøk samt begrensninger i bevegelsesfrihet i og utenfor institusjonen. Som ansvarlig fagorgan ønsket Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en oversikt over og beskrivelse av forskning som har undersøkt grensesetting og bruk av tvang, og grenseflatene mellom grensesetting og tvang, overfor barn og unge i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Dette inkluderte følgende underspørsmål:
- Hva er forekomsten av tvang?
- Hvordan utøves bruk av tvang?
- Hvordan forstås grensetting og bruk av tvang? (av barn og unge, fosterforeldre, institusjonsansatte)
- Hvilke konsekvenser har bruk av tvang? (for barn og unge)
- Hvordan forebygges bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem?
- Hva er barn og unge, fosterforeldre og institusjonsansatte sine erfaringer med og synspunkter på grensesetting og bruk av tvang?
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt i tråd med Folkehelseinstituttets metodehåndbok som følger internasjonale standarder. En kartleggingsoversikt gir deskriptiv informasjon om forskningen på et felt. Vi gjorde et litteratursøk i relevante databaser og grå litteratur som ble avsluttet i april 2020. Systematiske oversikter og empiriske primærstudier publisert etter år 2000 skulle inkluderes, både kvantitative og kvalitative, dersom de omhandlet tvangsbruk eller grensesetting overfor barn og unge i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Vi begrenset søket til å inkludere studier fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Belgia, og Nederland, ettersom disse landene er sammenlignbare når det gjelder forståelse og organisering av barnevern.
To forskere gikk gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle publikasjoner i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. To forskere vurderte de inkluderte studiene for mulig risiko for systematiske skjevheter (for kvantitative studier) eller metodisk sterke og svake sider (for kvalitative studier). Resultatene ble hentet ut av to forskere, sortert og oppsummert i tråd med forskningsspørsmålene.
Resultat
Vi inkluderte 12 studier: én systematisk oversikt og 11 primærstudier. Primærstudiene omfattet ni kvalitative studier og tre kvantitative studier (én studie var både kvalitativ og kvantitativ). Seks av studiene var fra Norge, to var fra Sverige, to fra Nederland, én fra Danmark og én fra Belgia. Majoriteten av studiene omhandlet barnevernsinstitusjoner; kun to studier omhandlet fosterhjem.
Vi vurderte studienes risiko for systematiske skjevheter og metodiske begrensninger. Sju av ni kvalitative studier hadde små metodiske begrensninger (≈ god metodisk kvalitet), mens to hadde middels metodiske begrensninger. To av de tre kvantitative studiene hadde middels risiko for skjevheter (≈ middels metodisk kvalitet) mens én hadde høy risiko for skjevheter. Oversiktsstudien hadde lav metodisk kvalitet.
Vi sorterte og presenterte resultatene fra studiene i tråd med forskningsspørsmålene, på tvers av studiedesign. Ti av 12 inkluderte studier omfattet imidlertid kvalitative data; de belyste erfaringer med og synspunkter på ulike aspekter ved bruk av tvang. Vi valgte derfor å integrere data om erfaringer under alle forskningsspørsmål der det gav vesentlig informasjon. Det siste forskningsspørsmålet ble endret til å skulle belyse erfaringer med tilsynets rolle når det gjelder bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner.
1. Hva er forekomsten av tvang?
En norsk og en dansk studie undersøkte hvor mange i den aktuelle populasjonen som hadde vært utsatt for tvang/sanksjoner. Det viste seg å være få relevante resultater. Begge studiene hadde kartlagt om ungdommene var blitt fratatt mobiltelefonen under oppholdet. I begge utvalg oppga ca. 60 prosent at dette ikke hadde skjedd, men den danske studien fant at andelen var lavere blant unge i fosterhjem sammenlignet med unge i institusjon. Forekomst av andre typer tvang er ikke undersøkt i disse studiene.
2. Hvordan utøves bruk av tvang?
Tre norske kvalitative studier undersøkte hvordan tvang ble utøvd, det vil si hva slags type tvangsmidler som ble brukt. Tvangsmidlene som ble rapportert var «tvang i akutte faresituasjoner» (typisk det å bli holdt fast eller isolasjon/skjerming), i tillegg til tilbakeføring ved rømming; urinprøver ved rusmiddelbruk; begrensinger i adgangen til å bevege seg innenfor og utenfor institusjonens område eller fotfølging av voksne; samt inndragelse av mobiltelefon eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler.
3. Hvordan forstås grensesetting og bruk av tvang?
Seks studier undersøkte hvordan ulike aktører forstår og oppfatter særlig begrepet tvang. I tre norske studier beskrev noen ungdommer tvang som de typene tvang som lov og forskrift ga adgang til på institusjonen, mens andre beskrev tvang som «noe man ikke selv vil». Tilsynsansatte refererte til tvang både som noe mot barnas/ungdommenes vilje, og noe som reguleres av lov og forskrift. Institusjonsansatte og -ledere refererte overveiende til tvang som regulerte tvangsmidler som fantes tilgjengelig. Noen ansatte definerte tvang som «fysisk grensetting» eller «robust omsorg». To svenske og en nederlandsk studie utforsket andre begreper for tvang og til dels grensesetting.
4. Hvilke konsekvenser har bruk av tvang?
Fire kvalitative studier undersøkte hvilke konsekvenser tvangsbruk kan ha for barn og unge som lever i barnevernsinstitusjon. Ungdommene fortalte hvordan tvangsbruk i institusjonen kunne bli en del av «normalen». Dette gjorde det vanskeligere å se institusjonen som et (midlertidig) «hjem». Dette gjaldt selv om man ikke var blitt utsatt for tvang selv men hadde vært vitne til tvang, spesielt til de fysiske, voldsomme tvangssituasjonene. Både ungdom og ansatte påpekte hvordan bruk av tvang kunne skade relasjonen mellom de involverte. Mange mente likevel at tvang kunne være nødvendig i visse situasjoner. Den nederlandske studien, som også undersøkte ungdom i sikre og lukkede institusjoner, rapporterte konsekvenser som avmakt, tap av autonomi og tap av mening.
5. Hvordan forebygges bruk av tvang?
Seks studier undersøkte ulike sider ved det å forebygge bruk av tvang mot barn og unge i institusjon eller fosterhjem. Felles for flere studier var fokus på betydningen av å skape relasjoner til barna/ungdommene. Et forslag var å invitere barn/unge inn i institusjonens arbeid med forebygging av tvang, f.eks. ved å ta det opp på husmøter eller ved å måle det i brukerundersøkelser. Det andre hovedtemaet som gikk igjen var behov for veiledning av ansatte, refleksjon knyttet til etikk og til egne følelser i pressede situasjoner. Studiene presentert flere tvangsforebyggende tiltak, tre er eksplisitt beskrevet: Non-Violent Resistance, voldsforebyggende miljøterapi og traumebevisst omsorg.
6. Hva er erfaringer med kontroll og tilsyn?
Fire studier fra Norge undersøkte ulike sider ved kontrollen med tvangsbruk og tilsynets roller og funksjoner når det gjelder barnevernsinstitusjon, sett fra både ungdom, ansatte og tilsynet selv. Det er store ulikheter med hensyn til hvor godt ungdommene kjenner egne rettigheter. Både ungdom, ansatte, ledere og tilsyn mener ungdommene for sjelden klager til fylkesmannen. Ansatte (og ledere) har gjennomgående god kunnskap om lover og regler knyttet til tvang og tilsyn, men ansatte hos fylkesmannen opplever likevel at det er forskjeller. Det er variasjoner med hensyn til hvorvidt fylkesmannen også driver opplæring og veiledning av institusjonene, ikke kun kontroll.
Diskusjon og konklusjon
Denne oversikten har kunnet belyse utøvelse av ulike tvangstiltak, forståelse av tvang, og erfaringer med tvang i barnevernsinstitusjoner blant barn, ungdom og ansatte. Funnene løfter frem barn og unges negative erfaringer med det å være utsatt for tvang og å være vitne til tvang. Spesielt visse tvangssituasjoner kunne skape frykt, avstand og negative tanker om fremtiden. Ungdommene ønsket gode relasjoner som gir åpning for samtaler i pressede situasjoner. Gitt mangel på data er spørsmålene om forekomst av tvang og konsekvenser av tvang i kvantitativ forstand ikke besvart. Eventuelle positive sider ved bruk av tvang er også lite undersøkt. Grensetting i fosterhjem, og rommet mellom grensesetting og tvang, er knapt belyst. Tiltak som skal forebygge eller begrense bruk av tvang er beskrevet, men i liten grad evaluert.
Vi ser behov for ytterligere forskning på flere tema: kvantitative studier av forekomst av ulike typer tvang, undersøkelser av grensesetting i fosterhjem og forholdet mellom grensesetting og tvangsbruk, samt evalueringer av tvangsforebyggende tiltak.
