Tester for deteksjon av NTRK genfusjoner hos pasienter med lokalavanserte eller metastatiske solide svulster. En metodevurdering.
Metodevurdering
|Publisert
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder evaluert molekylære tester for identifisering av NTRK genfusjoner hos pasienter med lokalavanserte eller metastatiske solide svulster.
Hovedbudskap
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder evaluert molekylære tester for identifisering av NTRK genfusjoner hos pasienter med lokalavanserte eller metastatiske solide svulster. Mindre enn 1 % av alle solide svulster har somatiske NTRK genfusjoner, med høyere prevalens blant yngre barn enn blant voksne. Tester som identifiserer hvilke pasienter som kan ha nytte av målrettet medikamentell behandling er viktige for adekvate behandlingsbeslutninger.
Vi inkluderte ni studier som sammenlignet én eller flere analytiske metoder (IHC, FISH, RT-PCR, NGS) for deteksjon av NTRK genfusjoner og rapporterte data om testnøyaktighet. Fem narrative oversikter og to ekspertuttalelser ga data om anvendbarhet. Eksperter ble kontaktet for kostnadsinformasjon. Resultatene av denne metodevurderingen viser at:
- De vurderte testenes nøyaktighet var stort sett utilstrekkelig dokumentert, og resultatrapporteringen i de inkluderte studiene var ikke tilfredsstillende.
- Resultater fra enkeltstående studier av seks ulike sammenligninger viste varierende testnøyaktighet på tvers av ulike solide svulster og NTRK-fusjoner.
- RNA-NGS har muligens bedre sensitivitet enn DNA-NGS for påvisning av NTRK genfusjoner, spesielt fusjoner med store introniske regioner (NTRK2 og NTRK3).
- Alle testmodaliteter har sine fordeler og begrensninger, men enkeltgentesting vil sjelden være hensiktsmessig når antall biomarkører som skal testes øker.
- Positive NTRK-fusjoner påvist med IHC må bekreftes med andre molekylære metoder (f.eks. RT-PCR eller RNA-NGS).
- Utviklingen av en testalgoritme for påvisning av NTRK-fusjoner avhenger av tilgjengeligheten til testmodaliteter, økonomiske hensyn, histologi og tidsbruk.
- Kostnader knyttet til NGS-testing reduseres betydelig hvis man kan utføre parallelle tester av flere biomarkører fra flere pasienter, men per i dag er kapital-, infrastruktur og vedlikeholdskostnadene høyere for NGS enn andre diagnostiske metodene.
- NTRK-fusjoner kan påvises i ulike typer avanserte solide svulster. Mellom 10 000-11 100 personer kan anslagsvis kvalifisere for NTRK-testing i Norge hvert år. Kostnaden for å teste vanlige forekommende solide svulster med lavfrekvente NTRK-fusjoner ved bruk av IHC som pretest og bekreftelse med NGS estimeres til 16,1-18,0 millioner norske kroner (NOK). For testing av sjeldne svulster med høyfrekvente NTRK-fusjoner ved bruk av NGS anslås kostnaden til ca. 1,2 millioner kroner.
I fremtidig forskning bør man prioritere gjennomføring av store kohortstudier med veldefinerte pasientpopulasjoner der man følger pasientene fra testing (eller ingen testing), gjennom behandling og til sluttresultater. Man bør ta i bruk mer robust og reproduserbar metodikk samt standardiserte rapporteringsmaler med mål om å tydeliggjøre resultatene og bedre kvaliteten til dokumentasjonen.
