Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å undersøke betydningen av ulike samværs- og bostedsordninger for barn og unges trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt foreldrenes samarbeid og konfliktnivå.
Hovedbudskap
Det er laget en filmpresentasjon av rapporten (Youtube):
Når foreldre går fra hverandre, får det store konsekvenser for et barn. Familien må blant annet ta stilling til hvor barnet skal bo og omfang av samvær med hver av foreldrene. Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å undersøke betydningen av ulike samværs- og bostedsordninger for barn og unges trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt foreldrenes samarbeid og konfliktnivå. Vi besvarte tre forskningsspørsmål (studier fra Norden):
1) Hva er konsekvenser av omfattende samvær/delt bosted sammenlignet med mindre samvær/fast bosted? Vi inkluderte én kohortstudie. Vi fant at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt: vi vet ikke om det er forskjeller i psykisk helse mellom barn i ulike bostedsordninger.
2) Hva er foreldre og barn og unges opplevelser av og preferanser for ulike samværs- og bostedsordninger? Vi inkluderte 17 kvalitative studier av familier med delt bosted. Studiene identifiserte mange temaer av betydning for barn og unges opplevelse av delt bosted, deriblant relasjonene mellom barn og foreldre og mellom foreldre, praktisk gjennomføring, avstand mellom hjemmene, fleksibilitet, opplevd tilhørighet, og ivaretakelse av barnas ønsker.
3) Hvilke faktorer ved samværs- og bostedsordninger kan assosieres med eller påvirke barn og unges liv og psykiske helse samt samarbeid/konflikt mellom foreldre? Vi inkluderte 23 kvantitative studier som undersøkte sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og relevante utfall hos barn og foreldre. Faktorene som i størst grad så ut til å påvirke (svekke) sammenhengene mellom bostedsordning og utfall (f.eks. psykisk helse) var relasjoner i familien (barn-foreldre, samarbeid/konflikt foreldre) og familieforutsetninger (foreldres helse og økonomi).
Det komplekse samspillet mellom temaer og faktorer som ble belyst i de kvalitative og kvantitative studiene gir en indikasjon på at én bostedsordning kan oppleves veldig ulikt fra barn til barn. Basert på det nåværende kunnskapsgrunnlaget kan det se ut som om relasjoner i familien samt kommunikasjon og konflikter mellom foreldrene kanskje er like viktige for hvordan barn og unge har det, som samværs- eller bostedsordningen i seg selv.
Sammendrag
Innledning
Når foreldre går fra hverandre, får det store konsekvenser for barn og unge. Familien må blant annet ta stilling til hvor barnet eller den unge skal bo og omfang av samvær med hver av foreldrene. Foreldre velger samværs- og bostedsordninger på bakgrunn av livsbetingelser, erfaringer fra familielivet, barnets behov og andre aspekter. Fast bosted berører hvilke avgjørelser foreldrene kan ta på vegne av barnet. Delt fast bosted innebærer at barnet har bosted hos begge foreldre, selv om det i praksis ikke nødvendigvis er slik at barnet bor halvparten av tiden på hvert sted. Det er en økning i familier som velger at barnet skal ha delt fast bosted eller omfattende samvær med begge foreldre (minst en tredjedel med hver). Der det i dag er avtalefrihet for foreldrene, ble det i regjeringsplattformen høsten 2021 fremlagt et ønske om å vurdere å gjøre delt fast bosted til hovedregel i den nye barneloven. Foreliggende oppsummering ble bestilt av Bufdir og skal bidra til regjeringens utredning vedrørende denne problemstillingen.
Hensikt
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å foreta en systematisk gjennomgang av forskningen på samværs- og bostedsordninger som påvirker barn og unge. Oppsummeringen skulle være en oppdatering og en utvidelse av en tidligere kunnskapsoppsummering utgitt av Folkehelseinstituttet. Forskningsspørsmålene i foreliggende oversikt er:
- a) Hva er konsekvensene av omfattende samvær med begge foreldre, sammenlignet med mindre samvær med én av foreldrene, for barn og unges (0-19 år) trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt for foreldrenes samarbeid og konfliktnivå?
b) Hva er konsekvensene av delt fast bosted sammenlignet med fast bosted for barn og unges (0-19 år) trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt for foreldrenes samarbeid og konfliktnivå? - Hva er foreldre og barn og unges opplevelser av og preferanser for ulike samværs- og bostedsordninger?
- Hvilke faktorer ved samværs- og bostedsordninger kan assosieres med eller påvirke barn og unges livskvalitet og psykiske helse, tilknytning mellom barn og foreldre og samarbeid/konflikt mellom foreldre?
Metode
De tre forskningsspørsmålene medførte litt ulike inklusjonskriterier, i hovedsak:
- Spørsmål 1 (konsekvenser): kohortstudier publisert 2016-2022
- Spørsmål 2 (erfaringer): kvalitative studier publisert 2010-2022
- Spørsmål 3 (faktorer): kvantitative studier (tverrsnitt og kohort) publisert 2010-2022
En bibliotekar utarbeidet i samarbeid med prosjektgruppen en felles søkestrategi for alle tre forskningsspørsmålene. Vi søkte i tradisjonelle databaser som MEDLINE, PsycInfo, EMBASE, Sociological Abstracts og Social Services Abstracts, i tillegg til bl.a. nordiske vitenarkiver, Google Scholar, utvalgte aktuelle tidsskrifter og referanselister.
Tidshensyn gjorde det nødvendig å begrense studieomfanget, og i tråd med prosjektplanen og i samarbeid med oppdragsgiver, valgte vi å inkludere kun nordiske studier for spørsmål 2 og 3. I tillegg ble det avgjort at spørsmål 2 og 3 skulle besvares med en noe forenklet fremgangsmåte. Vi utførte en systematisk oversikt for spørsmål 1 om konsekvenser, inkludert vurdering av studienes risiko for systematiske skjevheter og vurdering av tillit til resultatene (GRADE). For spørsmål 2 og 3 vurderte vi metodiske begrensninger/risiko for systematiske skjevheter, hentet ut resultater og gjorde narrative sammenstillinger av funn. Funn om faktorer og temaer fra kvantitative og kvalitative studier ble sett i sammenheng.
Resultater
Litteratursøket ga 2743 referanser; vi leste tittel og sammendrag for alle disse. Vi vurderte 194 publikasjoner i fulltekst og inkluderte totalt 40 nordiske studier.
Spørsmål 1 om konsekvenser
Vi inkluderte én kohortstudie. Studien hadde svært høy risiko for systematiske skjevheter. Våre resultater viser at det er usikkert om eventuell endring i barns psykiske helse mellom 7 og 11 år har sammenheng med bostedordning.
Spørsmål 2 om erfaringer
Vi inkluderte 17 kvalitative studier. Alle omhandlet delt bosted. Vi vurderte at syv studier hadde små eller små/moderate metodiske begrensninger og vi vektla følgelig disse studiene i våre analyser og presentasjoner. Vi identifiserte tre hovedkategorier av temaer i studiene:
- Perspektiver på delt bosted. Barn og foreldre hadde noe ulike perspektiver, men trakk fram hvordan fleksibilitet, likedeling og rigiditet kunne påvirke. Barn fremhevet at de gjerne ville ha informasjon og mulighet til å uttale seg, men ikke nødvendigvis bli gitt ansvaret for å bestemme (avhengig av barnets alder).
- Praktiske forhold. Å bo i to hjem, ofte med ulike regler og rutiner, var en utfordring for noen barn. Dette var til dels avhengig av egenskaper (f.eks. personlighet) hos både barn og foreldre. Mange barn fremhevet aspekter ved byttedagene, som hyppighet, ukedagen det skjedde på og praksisen rundt flyttingen. Større avstand mellom hjemmene ga praktiske utfordringer, og påvirket sosiale relasjoner til venner og øvrig familie, samt tilgangen til fritidsaktiviteter og nettverk. Hvordan bostedsordningen (delt bosted) faktisk ble praktisert endret seg ofte over tid, uten at det medførte en endring i avtalen om delt bosted.
- Mange barn og foreldre omtalte foreldrenes samarbeid, konfliktnivå, vilje til kommunikasjon og kommunikasjonsform. Barn vektla blant annet lav grad av foreldrekonflikt, gode foreldrerelasjoner og samarbeid for å ha en god opplevelse av og erfaringer med delt bosted. Foreldrerelasjonen påvirket også hvilke tanker barnet hadde om mulighetene for innflytelse på egen hverdag. For noen barn var relasjonen til hver av foreldrene preget av lojalitetsfølelser, tanker om hva som var rettferdig for foreldrene, et ønske om å sikre kontakt med begge og ikke skape eller forverre en eventuell konflikt. De fleste barna var fornøyde med delt bosted da de verdsatte lik kontakt med begge foreldrene.
Innenfor de fleste temaer fantes barn som uttalte seg i både positive og negative ordelag, og det var forskjeller fra barn til barn med hensyn til hva som var viktig for dem, og dermed også forskjeller i hvordan deres hverdag i delt bosted fortonet seg. Overordnet var forskjeller innenfor temaene avhengig av især barnets alder og tid i delt bosted.
Spørsmål 3 om faktorer
Vi inkluderte 23 kvantitative studier hvorav vi vurderte 21 studier til å ha høy eller høy/uklar risiko for systematiske skjevheter. Studiene sammenlignet ulike typer bostedsordninger med tanke på utfall hos barn og unge (f.eks. psykisk helse) og undersøkte hvilke variabler som påvirket eventuelle sammenhenger. Faktorer som så ut til å påvirke sammenhengen mellom bostedsordning og utfall var særlig relasjonelle faktorer og familiebetingelser: Foreldres innbyrdes relasjon og barn-foreldre-relasjonen så ut til å ha relativt stor betydning, og familieforutsetninger som økonomi og foreldres helse så ut til å ha en viss betydning. Det indikerer at når slike faktorer ble hensyntatt var det færre eller ingen forskjeller mellom ulike bostedsordninger når det gjaldt ulike utfall (dvs. at sammenhengene ble svekket og gruppene ble likere).
Diskusjon
Når vi vurderte de kvantitative og kvalitative studiene i sammenheng, fant vi at begge typer studier viste betydningen av relasjoner, mellom barn og foreldre og mellom foreldre. Relasjonene ser ut til å ha betydning både for hvilken bostedsordning som velges, hvordan ordningen fungerer, og at relasjonene i seg selv er viktige for barn og unges psykiske helse. Det ser ut til at også foreldres økonomi påvirker sammenhengen mellom bostedsordning og utfall hos barn og unge, slik som psykisk helse.
Konklusjon
Basert på det nåværende kunnskapsgrunnlaget kan vi ikke trekke noen konklusjoner om hvorvidt det er noen forskjell på barn og unge i ulike samværs- eller bostedsordninger, når det gjelder deres trivsel, psykiske helse, relasjon til foreldre eller mellom foreldre. De kvalitative studiene gir en indikasjon på at visse faktorer, slik som foreldre-barn-relasjonen og grad av foreldrekonflikt, er viktige for hvorvidt barn opplever delt bosted som positivt, mens andre faktorer, f.eks. fleksibilitet, fremheves mer nyansert. I de kvantitative studiene så det ut til at relasjoner og familieforutsetninger (f.eks. økonomi) hadde størst betydning. Det komplekse samspillet mellom faktorer identifisert som viktige i de kvantitative og kvalitative studiene tyder på at det er svært mange aspekter som har betydning for hvordan bostedsordninger fungerer og oppleves for et barn.
På bakgrunn av funnene i denne kunnskapsoppsummeringen kan vi ikke si at tjenestene som møter familier der foreldrene har gått fra hverandre, kan anbefale en bostedsordning fremfor en annen, uten å ta utgangspunkt i den enkelte familie. Relasjoner i familien, kommunikasjon og konflikter mellom foreldrene er kanskje like viktige for hvordan barn og unge har det, som ordningene i seg selv.
