Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Sammenhenger mellom læringsmiljø, sosial fungering og skoleresultater i grunnskolen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Sammenhenger mellom læringsmiljø, sosial fungering og skoleresultater i grunnskolen

Rapport

Sammenhenger mellom læringsmiljø, sosial fungering og skoleresultater i grunnskolen

Publisert

Rapporten tar for seg ulike sider ved barns læringsmiljø i barneskolen, og sammenhengen med sosial og skolefaglig fungering. Den undersøker også om forhold ved skolen henger sammen med om elevene får spesialundervisning eller annen form for støtte.

2022-SOL-rapport_forside.JPG

Rapporten tar for seg ulike sider ved barns læringsmiljø i barneskolen, og sammenhengen med sosial og skolefaglig fungering. Den undersøker også om forhold ved skolen henger sammen med om elevene får spesialundervisning eller annen form for støtte.


Nedlastbar PDF

Om rapporten

  • Utgitt: 2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Wang MV, Eliassen E, Bårdstu SK.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-275-4
Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Rapporten tar for seg ulike sider ved barns læringsmiljø i barneskolen, og sammenhengen med sosial og skolefaglig fungering. Vi undersøker også om forhold ved skolen henger sammen med om elevene får spesialundervisning eller annen form for støtte. Basert på analyser av data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) vil vi trekke fram følgende resultater:

  • Klassemiljø. Godt klassemiljø både i 2. og 5. klasse var forbundet med bedre sosial kompetanse og mindre mobbing. Det var også en sammenheng mellom godt klassemiljø i både 2. og 5. klasse, og bedre resultater i regning, lesing og engelsk på nasjonale prøver i 5. klasse. Denne sammenhengen var sterkere for guttene enn jentene, både for engelsk og lesing.
  • Nærhet i relasjon mellom lærer og elev. Nærhet mellom lærer og elev hang sammen med bedre sosial kompetanse, både i 2. og 5. klasse. Nærhet i 2. klasse kunne ikke predikere sosial kompetanse i 5. klasse. Et noe overraskende funn var at nærhet mellom lærer og elev var forbundet med mer mobbing på begge tidspunkt, og nærhet i 2. klasse hang også sammen med mobbing i 5.klasse. Nærhet i relasjonen var også forbundet med svakere resultater på nasjonale prøver i både regning, lesing og engelsk i 5. klasse.
  • Konflikt i relasjon mellom lærer og elev. Mindre konflikt i relasjonen mellom lærer og elev hang sammen med bedre sosial kompetanse i både 2. og 5. klasse, og med bedre resultater i regning og lesing på nasjonale prøver.
  • Sosial kompetanse og mobbing. Lavere sosial kompetanse i 2. klasse var forbundet med mer mobbing i 5. klasse. Å bli mobbet hang sammen med lavere sosial fungering i både 2. og 5. klasse, men mobbing i 2. klasse kunne ikke predikere lavere sosial fungering i 5. klasse. Å bli mobbet i 5. klasse var forbundet med dårligere resultater på nasjonale prøver i regning og lesing.
  • Forhold og spesialundervisning eller annen støtte. Hverken læringstrykk (læreres, foreldres og elevers engasjement, involvering, forventninger, støtte og ambisjoner rundt læringsarbeidet i skolen), samarbeid med PPT og andre lærere, eller lærernes erfaring hadde betydning for om elevene fikk spesialundervisning eller ikke når barna gikk i 5. klasse. Det var derimot en økt sannsynlighet for annen form for støtte dersom det var lavt læringstrykk blant elevene.

Sammendrag

Innledning

Læringsmiljøet i skolen er viktig for barns utvikling, både deres sosiale fungering og skoleferdigheter.  Barn kan ha ulike behov gjennom skoleløpet, og dermed kan noen trenge individuelt tilrettelagt undervisning eller ekstra støtte. Om barna får den tilretteleggingen de eventuelt trenger, kan være avhengig av ulike forhold ved skolen. I denne rapporten vil vi undersøke sammenhenger mellom læringsmiljøet i skolen og barnas sosiale fungering og skoleprestasjoner ved både 8 og 11 års alder. Vi vil også undersøke sammenhenger mellom flere ulike forhold ved skolen og om barna får spesialundervisning eller annen støtte ved 11 års alder.

Metode

Data ble hentet fra to datainnsamlinger i Skolestudien i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) da barna var omtrent 8 år (N=6151) og 11 år (N=5048). Ved begge alderstrinn mottok lærerne til barna et spørreskjema der de blant annet rapporterte kvaliteten på barnets klassemiljø, om barnet ble mobbet, kvaliteten på relasjonen mellom læreren og barnet, barnets sosiale fungering og om barnet mottok individuelt tilrettelagt undervisning eller annen støtte. I tillegg rapporterte lærerne om skolens læringstrykk (læreres, foreldres og elevers engasjement, involvering, forventninger, støtte og ambisjoner rundt læringsarbeidet i skolen), samarbeid med andre lærere og hjelpetjenester, og hvor lang erfaring de hadde som lærer. For 2268 barn i MoBa var data koblet til resultater fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I kapittel 2 og 3 brukte vi regresjonsanalyser med latente variabler for å undersøke sammenhengene mellom læringsmiljøet og barnas sosiale fungering og skoleprestasjoner. Vi undersøkte disse sammenhengene både innenfor hvert av skoleårene (tverrsnittanalyser) og på tvers av skoleårene mellom 8 og 11 år (longitudinelle analyser). Videre testet vi kjønnsforskjeller i sosial fungering, skoleprestasjoner og i sammenhengene til læringsmiljøet.

I kapittel 4 brukte vi logistisk regresjon for å undersøke sammenhengene mellom ulike forhold ved skolen og om barna får individuelt tilrettelagt undervisning eller spesialundervisning.

Resultater

Vi fant at et godt klassemiljø hang sammen med høyere grad av sosial fungering, lavere grad av mobbing, samt bedre skoleprestasjoner på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Dette var tilfellet i alle tverrsnittsanalysene, men over tid var det kun en svak sammenheng mellom klassemiljø og resultater på nasjonale prøver.

Det å bli mobbet hang sammen med lavere sosial fungering ved begge aldre, men mobbing ved 8 år hang ikke sammen med sosial fungering ved 11 år. Ved begge aldre var nærhet mellom lærer og barn assosiert med høyere sosial fungering, mens konflikt mellom lærer og barn var assosiert med lavere sosial fungering. Både mer konflikt og, overraskende også mer nærhet mellom lærer og barn, hang sammen med høyere grad av mobbing, samt lavere skoleprestasjoner i lesing og regning. Flere av disse sammenhengene var sterkere for gutter enn for jenter. Sammenhengene var betydelig sterkere når de ble målt samtidig enn når de ble målt på to forskjellige tidspunkt.

Videre fant vi at ingen av forholdene ved skolen, som vi har målt i denne rapporten, hang sammen med spesialundervisning. Lavt læringstrykk blant elevene var forbundet med mindre sannsynlighet for annen form for støtte. Det er sannsynlig at det er egenskaper ved barnet og forhold ved den enkelte lærer/skole som ikke er målt her som er med og påvirker hvem som får spesialundervisning og annen støtte når elevene går i 5. klasse. Dette bør undersøkes nærmere i fremtidige studier.

Diskusjon

Tidligere studier har indikert at et godt klassemiljø, særlig i de tidligste skoleårene, kan bidra til elevrelasjoner preget av respekt, samarbeid og toleranse, samt god sosial utvikling og trivsel. Våre resultater støtter dette med sammenhenger mellom et godt klassemiljø og bedre sosial fungering, mindre mobbing og bedre skoleprestasjoner i lesing, regning og engelsk. Klassemiljøet ser ut til å ha en betydning her og nå, men i liten grad over tid, vist ved sammenhenger i de longitudinelle analysene fra 8 til 11 år. Funnene understreker behovet for å tidlig etablere et godt klassemiljø. Det å bli mobbet hadde også sammenheng med lavere sosial fungering og skoleprestasjoner.

Lærer-elev-relasjoner har blitt etablert som en viktig del av læringsmiljøet til barna. En konfliktfylt relasjon hadde sammenheng med lavere sosial fungering, mer mobbing, samt dårligere skoleprestasjoner. Disse sammenhengene vedvarte over tid. En nær relasjon var forbundet med bedre sosial fungering, men også kontraintuitivt med mer mobbing og lavere skoleprestasjoner. Dette kan muligens skyldes at lærerne følger opp disse elevene noe tettere.

Det er sannsynlig at det er egenskaper ved barnet og barnets faktiske behov som avgjør hvem som får eller ikke får spesialundervisning eller annen støtte i 5. klasse. Det er imidlertid også sannsynlig at forhold ved lærer/skole er med og legger føringer for hvem som får spesialundervisning og annen støtte. Hvilke mål vi har inkludert, og hvordan vi har definert målene av forhold ved skolen kan være en viktig forklaring til at vi ikke finner sammenhenger i dette utvalget når elevene går i 5. klasse. Det er sannsynlig at det er en kombinasjon av mange ulike forhold som er med og bestemmer hvem som får spesialundervisning og annen støtte.

Det er viktig å påpeke at vi ikke kan bekrefte årsaksforhold i disse sammenhengene. Klassemiljøet og lærer-elev-relasjonen samvarierer med barnas utvikling, men vi kan ikke fra disse analysene avgjøre om det ene påvirket det andre eller hvilken retning denne påvirkningen eventuelt går. Det er tidligere vist at deltakerne (mødrene) i MoBa i gjennomsnitt er noe friskere, og for eksempel har høyere utdanning enn befolkningen ellers. Disse utvalgsskjevhetene gjenspeiler seg også i våre analyser, og vi ser at barna i dette utvalget skårer noe høyere på nasjonale prøver enn det nasjonale snittet. Vi kan derfor ikke vite om sammenhengene i denne rapporten er representative kun for barn som skårer i den øvre delen av skalaen på sosial fungering og skoleprestasjoner. Dersom disse skjevhetene påvirker resultatene i denne rapporten, er det sannsynlig at sammenhengene er tydeligere i utvalg der barna strever mer.