Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser

Systematisk oversikt

Psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser: en systematisk oversikt

Publisert

Formålet med denne systematiske oversikten er å identifisere og oppsummere studier om effekt av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser.

Forside Psykologisk debrief.jpg

Formålet med denne systematiske oversikten er å identifisere og oppsummere studier om effekt av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Meneses-Echavez JF, Borge TC, Nygård HT, Gaustad JV, Hval G.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-278-5

Hovedbudskap

Helsepersonell involvert i uønskede hendelser der pasienten er «first victim» blir ofte omtalt som «second victim», og kan oppleve sterke og vedvarende emosjonelle reaksjoner etter hendelsen. Ulike former for psykologisk debriefing har vært brukt for å støtte helsepersonell og for å forebygge alvorlige følger etter uønskede pasienthendelser. Ulike forskningsmiljøer har vært uenige om hvorvidt psykologisk debriefing har tilsiktet effekt. Det er derfor behov for å oppsummere forskningen knyttet til dette temaet.

Formålet med denne systematiske oversikten er å identifisere og oppsummere studier om effekt av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser. Inklusjonskriteriene var randomiserte og ikke-randomiserte studier med kontrollgruppe som undersøkte effekten av psykologisk debriefing for helsepersonell som kan defineres som «second victims» etter en uønsket pasienthendelse.

Vi søkte etter studier i fire elektroniske databaser og identifiserte 8224 unike referanser. Vi vurderte titler og sammendrag og leste 58 mulig relevante artikler i fulltekst. Vi kontaktet fageksperter og oppdragsgiver for å identifisere mulig relevant litteratur. Vi identifiserte ingen studier som oppfylte inklusjonskriteriene.

Vårt viktigste funn er at det mangler forskning på effekten av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjon om effekten av psykologisk debriefing for denne populasjonsgruppen.

Sammendrag

Innledning

Helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser kan ha behov for støtte og oppfølging for å forebygge alvorlige ettervirkninger. Ulike former for psykologisk debriefing har vært brukt for å støtte helsepersonell og for å forebygge alvorlige følger etter uønskede pasienthendelser. Det har vært uenighet om hvorvidt psykologisk debriefing har tilsiktet effekt. Det er derfor behov for å oppsummere forskningen knyttet til dette temaet. I denne oversikten refererer psykologisk debriefing til en strukturert form for psykologisk støtte gitt innen kort tid etter en uønsket hendelse, med hensikt å håndtere påfølgende følelsesmessige reaksjoner og forebygge mer alvorlige stressreaksjoner som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller depresjon.

 

Hensikt

Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke effekten av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser.

 

Metode

Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med metodehåndboken fra Område for Helsetjenester ved Folkehelseinstituttet. Vi utarbeidet en prosjektplan som ble fagfellevurdert, presentert for oppdragsgiver Helsedirektoratet og publisert 01.02.2022. En bibliotekar utarbeidet en omfattende søkestrategi i samarbeid med prosjektgruppen, og søket ble fagfellevurdert av en annen bibliotekar. Søket ble utført i fire internasjonale elektroniske databaser i desember 2021. Vi kontaktet også fageksperter og oppdragsgiver for å identifisere mulig relevant litteratur. Prosjektmedarbeiderne vurderte studienes tittel og sammendrag, deretter ble relevante studier lest i fulltekst. Alle studiene ble vurdert opp mot følgende inklusjonskriterier:

 

Populasjon 

Helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser, der pasient/bruker er «first victim»

Tiltak 

Psykologisk debriefing

Sammenligning 

Andre tiltak (for eksempel psykologisk førstehjelp og after action review) og/eller ingen oppfølging etter uønskede pasienthendelser 

Utfall 

Hovedutfall: 

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, depresjon 

Sekundærutfall: 

Sykefravær, frafall fra behandling, defensiv praksis  

Studiedesign 

Randomiserte studier, ikke-randomiserte studier og prospektive kohort studier med kontrollgrupper   

Publikasjonsår 

2000 - 2021 

Land/Kontekst 

Høyinntektsland, som definert av Verdensbanken

Språk 

Alle som beherskes av FHIs forskerteam eller andre FHI-medarbeidere 

 

Vi brukte det elektroniske verktøyet EPPI-Reviewer i hele utvelgelsesprosessen. For å effektivisere vurdering av titler og sammendrag benyttet vi maskinlæringsfunksjonen «priority screening» i denne programvaren.

 

Resultater

Vi identifiserte 8224 unike referanser. Av disse ekskluderte vi 8166 referanser på tittel- og sammendragsnivå som åpenbart ikke oppfylte inklusjonskriteriene våre, og vurderte 58 referanser i fulltekst. Ingen av studiene vi leste i fulltekst oppfylte inklusjonskriteriene.

 

Diskusjon

Det mangler forskning på effekten av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser. Vi utarbeidet en systematisk oversikt i tråd med strenge forhåndsdefinerte metoder og vi utførte grundige søk i flere databaser. Vi valgte å søke bredt for å fange opp flest mulig potensielt relevante studier.

Grunnet bred definisjon av psykologisk debriefing i litteraturen, valgte vi en tilsvarende bred definisjon i våre inklusjonskriterier, samt at vi godtok alle sammenligninger og både randomiserte og ikke-randomiserte studier. Videre tok vi kontakt med både fageksperter og oppdragsgiver for å identifisere litteratur som kunne ha vært relevant for denne rapporten. Likevel identifiserte vi ingen studier som oppfylte inklusjonskriteriene. Det er mulig at vi har gått glipp av relevant litteratur, men vi vurderer det som lite sannsynlig. 

Vi identifiserte studier med tilgrensende problemstilling som omhandlet psykologisk debriefing som tiltak og helserelaterte utfall, men disse studiene måtte ekskluderes grunnet mangel på kontrollgruppe, bruk av retrospektivt studiedesign, eller uklarhet rundt antall deltakere som enten var helsepersonell eller “second victim” i uønskede pasienthendelser. En betydelig forskningsinnsats er derfor nødvendig for å kunne svare på problemstillingen i denne rapporten.

 

Konklusjon

Vi identifiserte ingen relevante studier og vi kan derfor ikke trekke noen konklusjon om effekt av psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser.