Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2021/2022»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2021/2022

PasOpp rapport

Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2021/2022

Publisert

Folkehelseinstituttet har gjennomført en undersøkelse om brukererfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Resultatene fra undersøkelsen viser at mange pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder.

Pasienterfaringer bilde forside.png

Folkehelseinstituttet har gjennomført en undersøkelse om brukererfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Resultatene fra undersøkelsen viser at mange pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder.


Forfattere

Om publikasjonen

  • Utgitt: 05/2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Norman RM, Bjertnæs ØA, Danielsen K, Holmboe O.
  • ISSN elektronisk: 1890-1565

Sammendrag

Folkehelseinstituttet (FHI) har tidligere utviklet en metode for å måle pasienters erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. FHI brukte denne metoden i en nasjonal brukererfaringsundersøkelse om erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2018, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I 2021 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag fra HOD å gjennomføre en ny nasjonal undersøkelse om brukererfaringer med fastlegen og fastlegekontoret, basert på undersøkelsen fra 2018, men med visse justeringer.

Resultatene skal brukes i forbindelse med implementering av Handlingsplan for allmennlegetjenesten (2020-24). Samtidig ønsket Helsedirektoratet (Hdir) at utvalgsstørrelsen skulle oppskaleres for å beregne tall for fylker og store kommuner, som basis for kvalitetsindikatorer til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse med basis i de metodene som Folkehelseinstituttet tidligere har utviklet og validert og undersøkelsen i 2018, men med tilpasninger knyttet til bestillingen. Tilpasningene inkluderte tilleggsspørsmål om spesifikke tema.

Hovedutvalget besto av 18 861 pasienter som var 16 år og eldre som inngikk i fastlegeordningen. For å bli inkludert måtte pasientene ha hatt minst én konsultasjon med fastlegen i løpet av de siste 12 månedene før uttrekket. Bakgrunnsdata ble innhentet fra Fastlegeregisteret og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Dette ble brukt for å kunne administrere henvendelsene og videre analyser, deriblant vekting. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 15.09.2021-25.01.2022. De pasientene som var registrert med elektronisk postkasse, fikk tilsendt digital invitasjon til å svare. De som ikke hadde elektronisk postkasse, fikk et brev i posten med den samme informasjonen. Det ble sendt ut to postale purringer med papirskjema til alle som ikke hadde svart.

Justerte resultater for de fem indikatorene presenteres deskriptivt på nasjonalt-, landsdel-, og fylkesnivå. I tillegg presenterer vi resultater for 13 kommuner. Resultatene for respektive nivå justeres for forskjeller i pasientsammensetning og sammenlignes med gjennomsnittsresultater for respektive nivå. Vi presenterer justerte resultater på nasjonalt nivå for enkeltspørsmål. Vi sammenligner resultater med undersøkelsen i 2018, der det er mulig. I tillegg utforskes betydningen av ulike forklaringsvariabler som kan bidra til å forstå noe av variasjonen i erfaringene. Vi utforsker også hvilke pasienter som hatt en videokonsultasjon og erfaringer hos dem som hatt en videokonsultasjon sammenlignet med dem som ikke hatt en videokonsultasjon. 500 fritekstkommentarene er analysert og sammenfattet.

Resultater

Totalt antall svar var 7912. Svarprosenten var 41,9 %. Resultatene viser at mange pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder. Pasientene gir best skårer på indikatorene Fastlegen, Organisering og øvrige ansatte, og Koordinering og samhandling, alle med en skår over 75 av 100. På enkeltspørsmål ser vi at pasientene er særlig fornøyde med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, at vedkommende er faglig dyktig og at fastlegen henviser videre ved behov. Dette i tråd med undersøkelsen i 2018. 

Ved sammenligning av skårer med undersøkelsen i 2018, er det på nasjonalt nivå en positiv signifikant endring for indikatoren Mestring, som handler om utbytte av tjenester, om fastlegen gjør pasienten bedre i stand til å forstå og mestre helseproblemene og holde pasienten frisk. Det er også signifikant bedre resultater på indikatoren Koordinering og samhandling. For enkeltspørsmål er det få signifikante forskjeller, men en positiv utvikling på fastlegenes bidrag til pasientenes mestring, koordinering av helsetjenestetilbudet, ventetid på venterommet, og muligheten for å ha fortrolige samtaler på legekontoret. Det er også en positiv utvikling på pasientens opplevelse av at legekontoret er godt organisert.

Dårligst skår er på indikatoren Tilgjengelighet, med størst forbedringspotensial når det gjelder ventetid til å få time eller ventetid på venterommet. Ventetiden til å få time rask er signifikant dårligere i 2021 sammenlignet med 2018. Resultater for enkeltspørsmål viser at 36 % av pasientene oppgir at de må vente to dager eller mer ved behov for å få time raskt. 41 % oppgir at de vanligvis må vente mer enn en uke for å få en time når behovet ikke er akutt. I 2018 var det 36 % som svarte det samme. De kvalitative kommentarene bekrefter at ventetid på akutte og ikke-akutte timer er klare forbedringsområder. Pasienter skriver om viktigheten av kontinuitet og å bli tatt på alvor og at mange ulike vikarer for egen fastlege oppleves som særlig utfordrende.

Det er også et forbedringspotensial på indikatoren Mestring, til tross for at mestring har signifikant bedre skår 2021 sammenlignet med 2018. Andre forbedringsområder er informasjon om bruk og bivirkninger av medisiner og at pasienter får skrevet ut medisinlister ved endringer i medisinering. Det er også en signifikant nedgang sammenlignet med 2018 på spørsmålet om fastlegen viser interesse for pasientens situasjon.

Enkelte grupper rapporterer dårligere erfaringer enn andre, som pasienter med dårlig egenvurdert fysisk og psykisk helse og pasienter som har vært kortere tid på fastlegens liste.

Det er variasjon i erfaringer mellom deler av landet, både på landsdel- og fylkesnivå. På landsdelsnivå har Nord-Norge signifikant lavere skårer på alle indikatorer sammenlignet med gjennomsnittsskår. Østlandet har også signifikant lavere skårer på tre av indikatorene. Sørlandet har signifikant høyere skårer på alle indikatorer sammenlignet med gjennomsnittet.

Samme mønster sees på fylkesnivå, der Oslo og Nordland har en signifikant lavere skår enn gjennomsnittet på en indikator hver, henholdsvis på indikatorene Organisering og øvrige ansatte og Tilgjengelighet. Agder har signifikant høyere skårer på fire av indikatorene sammenlignet med gjennomsnittsskår.

På kommunenivå er det små forskjeller sammenlignet med snittet over alle kommuner. Pasienter i Bærum og Trondheim har signifikant høyere skårer enn gjennomsnittet over alle landets kommuner for indikatorene Fastlegen og Tilgjengelighet.  

Konklusjon

Mange pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder, pasientene er særlig fornøyde med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, at vedkommende er faglig dyktig og henviser videre ved behov.

Ved sammenligning av skårer med undersøkelsen i 2018, er det på nasjonalt nivå en positiv utvikling på indikatorene Mestring og Koordinering og samhandling. For enkeltspørsmål var det signifikante forbedringer på spørsmålene om legekontoret er godt organisert, ventetid på venterommet, og muligheten for å ha fortrolige samtaler på legekontoret. Samme utfordringsbilde står igjen: dårligst skår er på indikatoren Tilgjengelighet, med størst forbedringspotensial når det gjelder ventetid til å få time og ventetid på venterommet. Ventetiden til å få time rask og om fastlegen viser interesse for pasientens situasjon er signifikant dårligere i 2021 sammenlignet med 2018.

Det er variasjon i erfaringer mellom deler av landet, både på landsdels- og fylkesnivå. Det er også variasjon mellom kommuner, men vi kan også se at det er en stor variasjon i erfaring innen kommunene.