NORM og NORM-VET: Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway
Rapport
|Publisert
Årets rapport fra NORM og NORM-VET presenterer data om forekomst av antibiotika-resistens og forbruk av antibiotika til mennesker og dyr i 2021.
Hovedbudskap
Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) utgir en felles årlig rapport. Årets rapport presenterer data om forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til mennesker og dyr i 2021. Data fra relevante prosjekter som ikke er med i de kontinuerlige overvåkingsprogrammene, presenteres også.
NORM og NORM-VET ble etablert som deler av Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens offentliggjort i 2000. NORM koordineres av Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet.
Forbruk av antibiotika hos mennesker
I 2021 var det totale salget av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker (J01 ekskl. metamin) 11,2 definerte døgndoser (DDD)/1000 innbyggere/døgn. Siden 2012 har det vært en markant nedgang i total antibiotikabruk, i alt en reduksjon på 33 %. Under Covid-19 pandemien har det vært en signifikant reduksjon i bruken av systemiske antibiotika, hovedsakelig grunnet mindre forskrivning av antibiotika mot luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten. Infeksjonskontrolltiltak kan ha redusert forekomsten av infeksjoner, i tillegg til at befolkningen kan ha hatt høyere terskel for å gå til lege med symptomer på luftveisinfeksjon.
Rundt 85 % av totalt antall DDD av antibakterielle midler brukes i primærhelsetjenesten, dvs. utenfor helseinstitusjoner. I 2021 var penicilliner (J01C) oftest forskrevet i primærhelsetjenesten; 38 % av all DDD og 54 % av reseptene i ATC-gruppe J01, ekskl. metenamin, etterfulgt av tetracykliner, J01A (19 %). De tre hyppigst foreskrevne antibiotika i 2021 var fenoksymetylpenicillin, pivmecillinam og dicloxacillin. Disse tre utgjorde 52 % av alle resepter og 47 % av all antibiotika målt i DDD. I Norge er smalspektret penicillin førstevalg ved luftveisinfeksjoner, og i 2021 utgjorde andelen smalspektrede penicilliner (J01CE) 25 % av det totale salget (J01, ekskl. metenamin). Metenamin benyttes forebyggende mot urinveisinfeksjoner
og utgjorde 29 % av alle DDD i J01 antibakterielle midler til systemisk bruk. Den jevne nedgangen i antibiotikabruk i primærhelsetjenesten de siste årene kan skyldes økt oppmerksomhet om antimikrobiell resistens, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Etter innføringen av regjeringens handlingsplan mot AMR i 2016 har en stor andel allmennleger gjennomført kvalitetsforbedrende kurs
om riktig antibiotikaforskrivning. Selv om mye er oppnådd, er det sannsynligvis fremdeles forbedringsområder, f.eks. i individualisering av doser eller varighet av kur og valg av antibiotika. Man kan derfor forvente at det er mulig å oppnå en ytterligere reduksjon i antibiotikaforbruket og en enda
mer smalspektret terapiprofil.
Antibiotikasalg (i DDD) til sykehus utgjorde 8 % av totalt salg av antibakterielle midler til mennesker i 2021. Det har vært en nedgang på 14 % i DDD/1000 innbygger/døgn sammenlignet med 2012 og nedgang på 11 % sammenliknet med 2019 (dvs. før pandemien). Sykehusene omstrukturerte avdelingene sine og utsatte planlagt kirurgi som forberedelse til det forventede høye antallet inneliggende pasienter med alvorlig Covid-19 sykdom. Dette resulterte i færre innleggelser og færre liggedøgn, ettersom de fleste sykehus faktisk viste seg å ha overskuddskapasitet. I norske sykehus ble det gjennomsnittlig brukt 73 DDD/100 liggedøgn i 2021. Dette er en nedgang siden 2020, og en økning på 8 % siden 2012. Antall DDD/sykehusinnleggelse (i 2021; 2,9 DDD/ innleggelse) ble redusert med 5 % i samme periode. Terapimønsteret for antibakterielle midler på sykehus endrer seg ikke mye fra det ene året til det andre, men det er en klar trend mot mer bruk av antibiotika som er anbefalt i retningslinjene. Bruken av bredspektrede antibiotika er redusert siden 2012. De utgjorde 21 % av bruken målt i DDD/100 liggedøgn i 2021 og 26 % i 2012. I sykehus ble penicilliner (J01C) mest brukt (nesten halvparten av bruken målt i DDD), mens
cefalosporiner er den nest største antibiotikagruppen med 19 % av all DDD. Det er store variasjoner mellom sykehus, både målt i volum (DDD/100 liggedøgn) av antibiotika som brukes og i terapiprofil. Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller sammensetningen av pasientgrunnlaget alene.
SAMMENDRAG NORM / NORM-VET 2021
DDD/sykehusinnleggelse (i 2021; 2,9 DDD/ innleggelse) ble redusert med 5 % i samme periode. Terapimønsteret for antibakterielle midler på sykehus endrer seg ikke mye fra det ene året til det andre, men det er en klar trend mot mer bruk av antibiotika som er anbefalt i retningslinjene. Bruken av bredspektrede antibiotika er redusert siden 2012. De utgjorde 21 % av bruken målt i DDD/100 liggedøgn i 2021 og 26 % i 2012. I sykehus ble penicilliner (J01C) mest brukt (nesten halvparten av bruken målt i DDD), mens
cefalosporiner er den nest største antibiotikagruppen med 19 % av all DDD. Det er store variasjoner mellom sykehus, både målt i volum (DDD/100 liggedøgn) av antibiotika som brukes og i terapiprofil. Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller sammensetningen av pasientgrunnlaget alene.
