Kvalitetsindikatorer i allmennlegetjenesten i et utvalg land: en kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Område for helsetjenester i FHI fikk i august 2021 i oppdrag av Helsedirektoratet å kartlegge kvalitetsindikatorer i allmennlegetjenesten i et utvalg land. Landene vi valgte ut er Danmark, Finland, Sverige, England, Nederland og Australia.
Hovedbudskap
Område for helsetjenester i FHI fikk i august 2021 i oppdrag av Helsedirektoratet å kartlegge kvalitetsindikatorer i allmennlegetjenesten i et utvalg land. Landene vi valgte ut er Danmark, Finland, Sverige, England, Nederland og Australia. Vi utførte en kartleggingsoversikt der vi har gjort et systematisk søk etter kriterier for internasjonale kunnskapsoppsummeringer/ litteraturstudier. Vi har også søkt etter grå litteratur i databasen Oaister og i Google. For de utvalgte landene har vi søkt i hjemmesider til ulike relevante organisasjoner og myndigheter, og vi har søkt i Google.
Det systematiske søket resulterte i 1027 referanser som vi vurderte. Fem systematiske oversiktsartikler oppfylte inklusjonskriteriene. Vi identifiserte syv rapporter eller andre typer publikasjoner fra internettsøket etter grå litteratur. I tillegg identifisert vi nettsider som viser til hvordan de utvalgte landene måler kvalitet og aktuelle indikatorer.
Alle utvalgte land samler inn informasjon om kvaliteten i tjenesten gjennom kvalitetsindikatorer. Kartleggingsoversikten presenterer kort det enkelte land sin organisering av allmennlegetjeneste, hvilke organisasjoner eller myndigheter som måler kvalitet og aktuelle indikatorer vises i vedlegg. Hvordan kvalitet måles, inkludert nivå og metodisk tilnærming, varierer mellom landene. Vi har ikke vurdert tilliten til dokumentasjonen av de inkluderte indikatorene, eller gjort en vurdering av indikatorenes kvalitet, relevans og gjennomførbarhet i en norsk sammenheng. Dette vil være et viktig neste trinn.
Sammendrag
Innledning
Primærhelsetjenesten i Norge består av en rekke kommunale tjenester der allmennlegetjenesten, herunder fastlegetjenesten og legevakt, er en viktig del. Det kreves pålitelig informasjon om kvalitet i tjenestene på ulike nivå for politiske beslutninger, styring, overvåkning og for lokal kvalitetsforbedring og kvalitetssikring i virksomheten. For å fremskaffe denne informasjonen brukes ofte kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorer er et indirekte mål på kvalitet innen et område og er én av flere metoder som benyttes for å overvåke og dokumentere kvaliteten i helsetjenesten. Vanligvis benyttes flere kvalitetsindikatorer for å måle ulike dimensjoner av kvalitet. I det nasjonale arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten i Norge vil det være nyttig å få en oversikt over andre, sammenlignbare lands målesystemer og indikatorer.
Hensikt
Vi utførte på oppdrag av Helsedirektoratet en systematisk kartleggingsoversikt for å beskrive hvordan kvalitet i allmennlegetjenesten måles i et utvalg relevante land. Landene vi valgte ut er Danmark, Finland, Sverige, England, Nederland og Australia. Oversikten skal beskrive landenes kvalitetsmåling på ulike nivåer og presentere indikatorer. Oversikten skal også fange opp internasjonale litteraturstudier som viser kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten. Følgende forskningsspørsmål ønskes besvart i kartleggingsoversikten:
- Hvordan måles kvalitet i allmennlegetjenesten med kvantitative målinger, registre og brukerundersøkelser i andre land?
- Hvilke kvalitetsindikatorer har andre land, på nasjonalt nivå?
- Hvilke kvalitetsindikatorer har andre land, på lokalt nivå?
Metode
For å besvare forskningsspørsmålene, har vi søkt i hjemmesider til ulike relevante organisasjoner og myndigheter. Vi har også søkt på Internett ved bruk av søkemotorer og generelle søkeord for de landene vi har valgt ut. I august 2021 gjorde vi et systematisk søk i databasene MEDLINE, Embase, Web of Science, Epistemonikos og Cochrane Database of Systematic Reviews. Vi søkte etter kunnskapsoppsummeringer fra 2010 og senere, om systemer av indikatorer som er relevante for kvalitetsmåling i allmennlege-/primærhelsetjenesten. Vi ekskluderte kunnskapsoppsummeringer som hadde til hensikt å utvikle/ oppsummere/ evaluere indikatorer for å sammenligne land, eller for én type helseutfordringer, som f.eks. kun KOLS eller diabetes. Vi søkte etter grå litteratur i databasen Oaister og i Google der vi brukte samme inklusjonskriterier for utvelgelse, men fokuserte på å velge ut publikasjoner som kompletterer beskrivelsen av de utvalgte landene sitt indikatorsystem, f.eks. ved å rapportere fremtidige endringer. To medarbeidere valgte ut, uavhengig av hverandre, relevante studier. De vurderte først alle titler og sammendrag og deretter fulltekster, i henhold til inklusjonskriteriene. Kartleggingsoversikten presenterer kort det enkelte land sin organisering av allmennlegetjeneste, og hvordan kvalitet måles ved ulike register, brukererfaringsundersøkelser, hvilke organisasjoner eller myndigheter som måler kvalitet og aktuelle indikatorer for respektive land.
Resultater
Fra litteratursøket inkluderte vi fem publikasjoner. Tre publikasjoner var ulike typer kunnskapsoppsummeringer som ikke var relatert til et spesifikt land. To av publikasjonene var relatert til Storbritannias kvalitetsindikatorsystem og er presentert under beskrivelsen for England. Vi identifiserte i tillegg syv rapporter eller andre typer publikasjoner fra det grå litteratursøket som utfyller beskrivelsen av de utvalgte landenes indikatorsystem. Alle utvalgte land samler inn informasjon om kvaliteten i tjenesten gjennom kvalitetsindikatorer. Hvordan kvalitet måles, inkludert nivå og metodisk tilnærming og rapportering, varierer mellom landene vi har gått igjennom. Alle utvalgte land gjennomfører ulike typer brukererfaringsundersøkelser og har ulike typer register som samler inn data på ulike nivåer. England og Sverige har automatisk uttrekk av journaldata for publisering på ulike nivåer. Danmark gjør kun journaldata tilgjengelig på lokalt nivå. Nederland og Australia har en database med et representativt utvalg allmennlegekontor, der målinger brukes til forskning. Australia og England publiserer detaljert statistikk om helsepersonell og bemanning, som antall allmennleger i primærhelsetjenesten, og Sverige planlegger flere indikatorer om bemanning.
Diskusjon
Kartleggingsoversikten gir en omfattende oversikt over kvalitetsindikatorer i allmennlegetjenesten i de land vi har undersøkt. I arbeidet med oversikten gikk vi igjennom mange ulike nettsteder som fremstiller resultater fra kvalitetsmåling. Vi fant svært ulike tilnærminger og ulikt ambisjonsnivå mellom landene både når det gjelder antall, typer indikatorer, rapporteringsnivåer og fremstilling av resultater. Tilgangen til data vil ofte være styrende for hvilke kvalitetsindikatorer det er mulig å rapportere på. Dette betyr at ved videre arbeid med utvelgelse og tilpassing av indikatorer til norske forhold, vil muligheter for bruk av datakilder være en del av vurderingen. Vi har ikke gjort en vurdering av hva som er mulig eller meningsfullt å måle i en norsk kontekst. Vi har heller ikke gjort en vurdering av hvilken kvalitetsdimensjon de ulike indikatorene vi har funnet måler, eller om de inkluderte indikatorsettene er forskningsbaserte eller kvalitetsmessig gode indikatorer. Dette vil være et viktig neste trinn.
Konklusjon
Kartleggingsoversikten gir en oversikt over hvordan kvalitet i allmennlegetjenesten måles i et utvalg relevante land gjennom å beskrive kvalitetsmåling på ulike nivåer og presentere indikatorer. De beskrevne landene bruker forskjellig typer data på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Resultatene fra denne kartleggingsoversikten kan brukes i det nasjonale arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten og vil også kunne brukes i oppfølging av Handlingsplan for allmennlegetjenesten.
