Gratis skolemat i ungdomsskolen – nasjonal kartlegging av skolematordninger og utprøving av en enkel modell med et varmt måltid
Rapport
|Publisert
FHI ønsket å prøve ut om det er praktisk mulig å tilberede og tilby et varmt måltid ved ungdomsskoler ved bruk av eksisterende fasiliteter, samt å kartlegge omfanget av skolematordninger ved norske ungdomsskoler.
Sammendrag
Innledning
Gratis skolemat (det vil si et måltid uten elev- eller foreldrebetaling) blir av mange sett på som et tiltak som kan løse flere utfordringer i samfunnet relatert til kosthold, trivsel og læring, sosiale forskjeller og miljø. Selv om det i Norge er en tradisjon for å ta med mat hjemmefra er det flere elever som ikke har gode spisevaner på skoledager. Utfordringene med et gratis skolemåltid til alle skoleelever er blant annet betydelige kostnader knyttet til investeringer og drift.
FHI ønsket å prøve ut om det er praktisk mulig å tilberede og tilby et varmt måltid ved ungdomsskoler ved bruk av eksisterende fasiliteter, samt å kartlegge omfanget av skolematordninger ved norske ungdomsskoler.
I samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn og Unge Kokker ble det utviklet et konsept med enkel varmmat som kan lages i én gryte. Dette konseptet ble testet ut på fem ungdomsskoler, hvor elevene fikk tilbud om å spise et gratis varmt måltid over ti skoledager. Menyen bestod av havregrøt, fiskegryte, gulrotsuppe, grønnsakssuppe og chili-sin-carne. Geitmyra matkultursenter for barn og Unge Kokker bistod også skolene med planlegging og gjennomføring, og kokker var til stede de fem første av de ti utprøvningsdagene.
Prosjektet hadde følgende problemstillinger:
Delprosjekt 1
- i) Hvilke skolematordninger finnes i dag ved norske ungdomsskoler?
Delprosjekt 2
- ii) Er det mulig for ungdomsskoler å tilby et varmt skolemåltid innenfor dagens infrastruktur?
iii) Hva syntes elever om å få servert et varmt skolemåltid, og i hvilken grad kan et slikt skolemåltid påvirke elevenes kosthold?
Metode
Kartleggingen over ulike skolematordninger ved landets ungdomsskoler ble gjennomført som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse til alle skoler med ungdomstrinn (bruttoutvalg=985 skoler).
Konseptet ble prøvd ut ved fem skoler (tre i Oslo og to i Trøndelag) for å sikre variasjon i skolenes beliggenhet, elevantall og elevsammensetning. Skolene testet ut konseptet med enkle varmretter i totalt ti dager.
For å undersøke elevenes vaner og holdninger ble det gjennomført spørreskjemaundersøkelser blant 1043 elever før og under utprøvingen.
Ved hver skole ble det også gjennomført to fokusgruppeintervju, et intervju med elever og et intervju med en gruppe lærere/rektor. I tillegg ble det gjort observasjoner ved alle skolene for å gi et innblikk i selve gjennomføringen.
Resultater
Nasjonal kartlegging (delprosjekt 1)
Totalt besvarte 817 ungdomsskoler den nasjonale kartleggingen, noe som gav en svarprosent på 83%. Resultatene viste at 16% (n=133) av ungdomsskoler hadde en ordning med organisert skolemat. Blant skolene som hadde en skolematordning hadde 61% av disse en gratisordning. Totalt var det 6% av skolene som hadde et tilbud om et gratis måltid til alle elevene hver skoledag. De fleste serverte lunsj (54%), og det vanligste lunsjtilbudet var å servere kald mat (77%), men over halvparten (56%) hadde også tilbud om varmmat.
Utprøving av varmmatmodell (delprosjekt 2)
Prosjektet med utprøving av en varmmatmodell viste at det var mulig for ungdomsskolene å tilberede og servere et varmt måltid til elevene. Forutsetninger for å få det til var god planlegging, lokal tilpasning og en ansvarlig person som koordinerte prosjektet ved hver skole. Erfaringene fra prosjektet tilsier at tilbud om et varmt skolemåltid må ha en ansatt som er ansvarlig for opplegget og som har den nødvendige kunnskapen for å kunne lage mat til mange. I dette prosjektet var det en trygghet for de ansatte på skolene at det var til stede kokk fra Geitmyra matkultursenter for barn eller Unge kokker de første fem dagene.
Elevene selv var positive til å få gratis mat, men det var en utfordring å få alle til å smake og spise opp maten. Blant de som besvarte spørreskjemaet (n=670) var det 33% av elevene som sa de likte maten dårligere enn det de vanligvis spiser til skolelunsj (nistepakke for de fleste). Det var flere som ikke smakte på rettene som ble servert. For eksempel var det 25% som ikke smakte på fiskegryten. Blant elevene som smakte på rettene, var det havregrynsgrøten og chili[1]sin-carne elevene likte best, men det var ikke mer enn 54 og 51% som rapporterte at de likte disse rettene godt. Andelen som likte de forskjellige rettene, varierte stort mellom skolene. I fokusgruppene ga elevene uttrykk for at de ønsket mer variasjon og tilpassede retter.
Sammenlignet med undersøkelsen før utprøvingen viste undersøkelsen som ble gjennomført mens konseptet ble testet ut forholdsvis små endringer i hva som ble spist på skolen. Det var en liten økning i andelen som spiste frokost og grønnsaker på skolen, og en liten reduksjon i andelen som spiste snacks og frukt på skolen.
Diskusjon
Den nasjonale kartleggingen viste at det er relativt få ungdomsskoler som hadde en ordning med gratis skolemat i Norge.
Selv om resultatene fra pilotundersøkelsen viste at det er mulig å lage og servere et enkelt varmt måltid til elever på ungdomsskolen med dagens infrastruktur og personell, er det lite realistisk å etablere ordninger med skolemat uten dedikerte personalressurser med kompetanse og ekstra ressurser.
Elevene som deltok i denne utprøvingen var i utgangspunktet positive til å få servert et gratis måltid hver dag, og flere likte rettene godt. Samtidig falt ikke rettene i smak hos alle. Mange elever lot også være å smake på maten som ble servert. For flere elever var det ukjente retter og smaker som ble servert. Det er en stor utfordring om mange ikke spiser maten. Det å lage sunne, matretter som skal tilfredsstille alle, og samtidig være innenfor et begrenset budsjett, er nok vanskelig.
Resultatene fra studien viste at det ikke er sikkert at en skolematordning i ungdomsskolen nødvendigvis vil forbedre kostholdet blant ungdom i Norge i dag. Blant de elevene som smakte på rettene var det likevel en liten forbedring i hva de spiste. Elevene og skolepersonale hadde positive erfaringer med å innta måltidet sammen. Dette kan tyde på at deltakelsen i felles måltider kan ha en funksjon for det sosiale miljøet ved skolene.
Konklusjon
Omtrent hver sjette ungdomsskole hadde i 2020 en form for skolematordning, mens det bare ved 6% av skolene var et tilbud om gratis skolemat hver dag.
Pilotundersøkelsen viste at det er mulig for ungdomsskoler å servere et varmt måltid til elever innenfor skolens infrastruktur, men at en permanent ordning vil kreve andre ressurser og personale med riktig kompetanse.
Elevene selv gav uttrykk for at de ønsket seg gratis skolemat, men rettene som ble servert falt ikke helt i smak. Både elever og skolens personell opplevde selve måltidsituasjonen som positiv for det sosiale miljøet.
