Foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn 0-6 år: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utføre en systematisk kunnskapsoppsummering om konsekvenser av foreldres skjermbruk og samspill med barn.
Hovedbudskap
Nesten alle unge og voksne i dag er hyppige brukere av smarttelefoner. Begrepet «technoference» beskriver teknologiens avbrytelser eller innblandinger i relasjoner. Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å systematisk oppsummere forskning om konsekvenser av foreldres bruk av mobile skjermer i samvær med barn 0-6 år, på utfall som foreldres sensitivitet, samspill med barnet, tilknytning og utvikling. Gjennom litteratursøk i databaser og en rekke andre kilder identifiserte vi ca. 10.000 referanser og gikk gjennom 83 studier i fulltekst. Vi inkluderte 15 eksperimentelle studier og 5 naturalistiske observasjonsstudier. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter og tillit til dokumentasjonen for de 15 eksperimentelle studiene.
- I fire eksperimentelle studier av ammesituasjoner rapporterte forfatterne varierte resultater og kunnskapsgrunnlaget er svært usikkert
- I ni eksperimentelle studier av ulike leke- og samspillsituasjoner rapporterte forfatterne mer enhetlige resultater, kunnskapsgrunnlaget antyder at på kort sikt kan det være negative konsekvenser på sensitivitet og responsivitet, i barnets stress og negative følelsesuttrykk og i samspillet generelt.
- I to studier av læringssituasjoner rapporterte forfatterne varierte resultater, og kunnskapsgrunnlaget er svært usikkert
- I fem naturalistiske observasjonsstudier av samspillsituasjoner på lekeplasser, kafeer og lignende rapporterte forfatterne noen sammenhenger mellom mobilbruk og dårligere responsivitet og minsket sannsynligheten for samspill, men her kan vi ikke utelukke at det er andre faktorer som påvirker både telefonbruk og samspill.
Selv om resultatene i denne oversikten viser noen mulige konsekvenser på kort sikt, er forskningsspørsmålet begrenset besvart. Det er behov for mer forskning med lenger tidsperspektiv.
Sammendrag
Innledning
De aller fleste unge og voksne i Norge i dag har tilgang på og er hyppige brukere av en smarttelefon i hverdagen. At foreldre bruker smarttelefon eller nettbrett i samvær med barn er dermed svært sannsynlig, og vi trenger kunnskap om hvorvidt bruken kan føre til endringer i samværet, i relasjonen eller i barns utvikling. Regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024 påpeker at utstrakt bruk av digitale verktøy (f.eks. smarttelefon) hos foreldre kan påvirke samspillet mellom foreldre og barn, et samspill som har «avgjørende betydning for barnets fysiske, psykiske, intellektuelle og psykososiale utvikling». Det tidlige samspillet med foreldrene former barnets tilknytning, ved at barnet får sine primære behov dekket og blir holdt og trøstet. Tilknytning er det psykologiske båndet mellom barnet og de primære omsorgspersonene og danner grunnlag for senere evne til å knytte seg til og være i relasjon med andre mennesker.
Hensikt
Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon 0-5 år har en sterk anbefaling om at foreldre bør få veiledning om samspill generelt i alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet. I helsestasjonsprogrammet er «mobil- og skjermbruk hos foreldre og bruk av sosiale medier» omtalt som tema for foreldreveiledning ved de faste konsultasjonene når barnet er 4 uker, 6 måneder, 2 år og 4 år. Kunnskapsgrunnlaget for dagens anbefaling er en oppsummerende fagartikkel fra 2017, som begrunner denne anbefalingen om foreldres mobil- og skjermbruk i en bred, psykologisk forståelse av samspill og tilknytning, men som også fant at det var mangel på kunnskap om hvorvidt foreldres mobilbruk gir mulige skadevirkninger for barnet. Helsedirektoratet ønsker derfor et grundig litteratursøk og en systematisk oppsummering av kunnskap om foreldres skjermbruk og samspill med barn på kort og lengre sikt.
Metode
Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering om konsekvenser av foreldres skjermbruk for samspill med barn og barns tilknytning og utvikling. Inklusjonskriteriene var:
- Populasjon: foreldre og barn 0-6 år
- Eksponering: foreldres bruk av mobile skjermer (smarttelefon, nettbrett) i samvær med barn
- Sammenligning: begrenset eller ingen bruk
- Utfall: stress hos barn, samspill mellom foreldre og barn, foreldres oppmerksomhet overfor barnet, felles oppmerksomhet hos foreldre og barn, respons fra forelder, emosjonell tilgjengelighet hos foreldre, tilknytning barn/foreldre samt emosjonell og kognitiv utvikling hos barn
- Studiedesign: studier med kontrollbetingelser, det vil si randomiserte eller ikke-randomiserte studier med kontrollgrupper, avbrutte tidsserier, longitudinelle/kohortstudier og innengruppestudier (studier som sammenligner deltakerne med seg selv ved å ha flere faser i eksperimentet)
Vi skulle først søke etter systematiske oversikter, og hvis ingen ble funnet skulle vi søke etter primærstudier.
Resultater
Gjennom litteratursøk i databaser og en rekke andre kilder identifiserte vi cirka 10.000 referanser og leste 83 studier i fulltekst. Vi inkluderte 20 studier; tre randomiserte kontrollerte studier, tolv innengruppestudier og fem naturalistiske observasjonsstudier (altså studier fra lekeplasser, kafeer og lignende der forskeren ikke manipulerer foreldres skjermbruk).
Av tidshensyn ble kun de 15 eksperimentelle studiene vurdert med relevante sjekklister for risiko for systematiske skjevheter. Vi vurderte at fem studier hadde lav risiko, seks hadde moderat risiko og fire studier hadde høy risiko for systematiske skjevheter. Vi brukte en tilpasset og beskrevet metode for å vurdere kunnskapsgrunnlaget (Grading of Recommendation, Assessment, Development and Evaluation) ettersom vi ikke kunne kombinere resultatene i metaanalyser og få sammenslåtte effektstørrelser.
Vi grupperte de inkluderte studiene etter typen situasjonen og hensikten med samværet: ammesituasjoner (fire studier), lekesituasjoner (ni studier) og læringssituasjoner (to studier). Alle disse 15 studiene ble gjennomført i et laboratorium eller hjemme under kontrollerte betingelser. I tillegg kom de fem naturalistiske studiene.
Alle 20 studiene målte konsekvenser på kort sikt, hva skjer i selve situasjonen når en forelder bruker mobiltelefonen under samvær med barn.
- I fire eksperimentelle studier av ammesituasjoner rapporterte forfatterne varierte resultater, og kunnskapsgrunnlaget er svært usikkert.
- I ni eksperimentelle studier av ulike leke- og samspillsituasjoner rapporterte forfatterne mer enhetlige resultater: kunnskapsgrunnlaget antyder at på kort sikt kan det være negative konsekvenser av foreldres bruk av mobile skjermer på foreldres sensitivitet og responsivitet, i barnets stress og negative følelsesuttrykk og i samspillet generelt.
- I to studier av læringssituasjoner rapporterte forfatterne varierte resultater, og kunnskapsgrunnlaget er svært usikkert
- I fem naturalistiske observasjonsstudier av samspillsituasjoner på lekeplasser, kafeer og lignende rapporterte forfatterne noen sammenhenger mellom foreldres bruk av mobiltelefon og dårligere responsivitet og minsket sannsynligheten for samspill, men i disse studiene kan vi ikke utelukke at det er andre faktorer som påvirker både telefonbruk og samspill. (Vi har ikke vurdert den metodologiske kvaliteten på disse studiene, og kan ikke si noe om hvilken tillit vi kan ha til resultatene.)
Diskusjon
De 20 inkluderte studiene besvarer forskningsspørsmålet kun delvis. De viser i hovedsak øyeblikksbilder; det vil si hva som skjer i samspillet på svært kort sikt når en forelder eller omsorgsgiver bruker mobile skjermer i bestemte situasjoner. Utfallene som måles er knyttet til samspill her og nå, foreldres kommunikasjon og respons samt barnets kommunikasjon og følelsesuttrykk. Vi vet dermed svært lite om konsekvenser på lengre sikt, hvilken betydning foreldres skjermbruk har på barnets tilknytningsstil og den emosjonelle og kognitive utviklingen.
Det er foretatt noen oppsummeringer på dette forskningsspørsmålet tidligere, og disse oversiktene konkluderer i hovedsak med at det er sammenhenger mellom foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn, men her er kunnskapsgrunnlaget svært usikkert fordi studiene primært er tverrsnittstudier eller kvalitative studier. To nye, nordiske tverrsnittstudier finner også sammenhenger mellom foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn og barns kognitive og emosjonelle utvikling, men heller ikke her kan vi utelate at det finnes bakenforliggende faktorer (forvekslingsfaktorer) som påvirker både bruken av mobile skjermer og barnets atferd og utvikling – slik som foreldres generelle stil overfor barnet.
Konklusjon
Selv om resultatene kan sies å gi en viss støtte til å være forsiktig med skjermbruk i samvær med barn, er det vanskelig å konkludere om konsekvensene av skjermbruk. Forskningsspørsmålet besvares dermed kun i begrenset grad, og det er stort behov for videre forskning med et lengre tidsperspektiv. Det vil også kunne være verdifullt å systematisk oppsummere funn fra studier med andre typer design for å få en bredere forståelse av fenomenet.
