Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens

Systematisk oversikt

Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens: oversikt over systematiske oversikter

Publisert

Hensikten med denne systematiske oversikten over systematiske oversikter var å undersøke effekter av psykososiale tiltak for personer med demens.

Forside DEMENS.jpg

Hensikten med denne systematiske oversikten over systematiske oversikter var å undersøke effekter av psykososiale tiltak for personer med demens.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Vist GE, Gaustad JV, Hval G, Underland V.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-337-9

Hovedbudskap

I Norge var det 101 000 personer med demens i 2020 og demensforekomst øker med alderen. Vår oversikt over systematiske oversikter identifiserte 20 systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet som samlet hadde vurdert effekten av 15 psykososiale tiltak for personer med demens. Effekten av de psykososiale tiltakene var usikker for mange utfall fordi dokumentasjon manglet eller var av svært lav kvalitet.

Oppsummert per tiltak fant vi:

Kognitiv terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og bedring i daglig funksjon og livskvalitet, men muligens til liten eller ingen forskjell i kognisjon. Kognitiv trening fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og muligens til bedring i kognisjon. Virtuelle kognitive tiltak fører trolig til bedring i kognisjon og reduksjon i depresjonssymptomer. Reminisensterapi fører til liten eller ingen endring i kognisjon eller depresjonssymptomer og fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet. Demensskoler fører muligens til liten eller ingen endring i kognisjon og APSD. Musikkterapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD, og muligens til bedring i livskvalitet og liten eller ingen endring i kognisjon. Danseterapi fører muligens til bedre kognisjon og reduksjon i APSD. Dyreassistert terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD. Terapi med roboter fører muligens til reduksjon i depresjonssymptomer, og liten eller ingen endring i kognisjon. Multikomponente tiltak fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet og muligens til bedring i daglig funksjon og liten eller ingen endring i kognisjon. Personsentrert tilpasning fører muligens til reduksjon i APSD og omsorgsbyrde for pårørende, men liten eller ingen endring i depresjonssymptomer og livskvalitet.

Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering for personer med demens.

Sammendrag

Innledning

I Norge var det 101 000 personer med demens i 2020. Omtrent 15 % av personer over 70 år har demens og forekomsten øker med alderen. Vanlige symptomer ved demens er svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, nedsatt orienteringsevne, nedsatt planleggings- og gjennomføringsevne, språkvansker og nedsatt funksjon i hverdagen. Demens kan også føre til psykologiske symptomer og endringer i atferd og personlighet. Denne oversikten ble laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Hensikt

Hensikten med denne systematiske oversikten over systematiske oversikter var å undersøke effekter av psykososiale tiltak for personer med demens.

Metode

Vi gjennomførte et systematisk litteratursøk i Cochrane Database of Systematic Reviews, Epistemonikos, PsycINFO, Medline og Embase i juni 2022. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av referansenes tittel og sammendrag, og vurderte deretter relevante systematiske oversikter i fulltekst, opp mot inklusjonskriteriene. Vi inkluderte systematiske oversikter som undersøkte effekt av psykososiale tiltak sammenlignet med ingen behandling, vanlig behandling eller annen behandling for personer med demens. Oversikter som ikke oppfylte kravene for å kunne kalles en systematisk oversikt (tydelig problemstilling, søkt i databaser og vurdering av risiko for systematiske skjevheter) ble ekskludert uten kvalitetsvurdering. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige kvalitetsvurderinger av de mest oppdaterte systematiske oversiktene (nyest søkedato) med AMSTAR 2-sjekklisten. Én medarbeider hentet ut resultater for de syv hovedutfallene generell kognisjon, depresjonssymptomer, atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), daglig funksjon, livskvalitet, behov for heldøgnsomsorg og omsorgsbyrde for pårørende, og én annen kontrollerte uthentingen. Tilliten til resultatene ble vurdert med GRADE-tilnærmingen. For oversikter der forfatterne selv hadde vurdert tilliten til resultatene, har vi gjengitt forfatternes vurderinger. For oversikter uten slike vurderinger, har to medarbeidere vurdert tilliten til resultatene. 

Resultater

Vi inkluderte 20 systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet som samlet vurderte effekten av 15 psykososiale tiltak for personer med demens. Her i sammendraget oppgir vi effektestimat og 95 % konfidensintervall (KI) for tiltak og hovedutfall der vi har høy eller middels tillit til effektestimatet, og kun endring og retning for resultater med lav tillit.

Kognitiv terapi fører trolig til en liten reduksjon i depresjonssymptomer (SMD 0,23 SD lavere, KI 0,37 lavere til 0,10 lavere), en liten bedring i daglig funksjon (SMD 0,25 SD lavere, KI 0,40 lavere til 0,09 lavere) og en liten bedring i livskvalitet (SMD 0,31 SD høyere, KI 0,13 høyere til 0,50 høyere) (middels tillit), men liten eller ingen endring i generell kognisjon (lav tillit).

Kognitiv trening gir trolig liten til moderat reduksjon i depresjonssymptomer (SMD 0,48 SD lavere, KI 0,71 lavere til 0,24 lavere) (middels tillit), og fører muligens til bedre generell kognisjon (lav tillit).

Virtuelle kognitive tiltak fører trolig til en liten bedring i generell kognisjon (SMD 0,36 SD høyere, KI 0,16 høyere til 0,57 høyere) og liten til moderat reduksjon i depresjonssymptomer (SMD 0,45 SD lavere, KI 0,79 lavere til 0,12 lavere) (middels tillit).

Reminisensterapi fører til liten eller ingen forbedring i kognisjon (SMD 0,11 SD høyere, KI 0 til 0,23 høyere), liten eller ingen endring i depresjonssymptomer (SMD 0,03 SD lavere, KI 0,15 lavere til 0,1 høyere) (høy tillit), og fører trolig til liten eller ingen forandring i livskvalitet (SMD 0,11 SD høyere, KI 0,12 lavere til 0,33 høyere) (middels tillit). Vi er usikre på om reminisensterapi påvirker daglig funksjon (lav tillit).

Brukerskoler og demensskoler fører muligens til liten eller ingen endring i kognisjon og APSD (lav tillit).

Musikkterapi, målt ved behandlingsslutt fører trolig til en liten reduksjon i depresjonssymptomer (SMD 0,27 SD lavere, KI 0,45 lavere til 0,09 lavere) og APSD (SMD 0,23 SD lavere, KI 0,46 lavere til 0,01 lavere) (middels tillit), og muligens til en liten bedring i livskvalitet og liten eller ingen endring i kognisjon (lav tillit). Fire uker eller mer etter behandlingsslutt fører musikkterapi muligens til liten eller ingen endring i generell kognisjon, depresjonssymptomer, APSD eller livskvalitet (lav tillit).

Danseterapi fører muligens til bedre generell kognisjon og en reduksjon i APSD (lav tillit).

Dyreassistert terapi gir trolig liten til moderat reduksjon i depresjonssymptomer (SMD 0,45 SD lavere, KI 0,63 lavere til 0,27 lavere) og APSD (SMD 0,43 SD lavere, KI 0,62 lavere til 0,23 lavere) (middels tillit).

Terapi med roboter (menneskelignende- eller dyreroboter) fører muligens til en liten reduksjon i depresjonssymptomer og liten eller ingen endring i generell kognisjon (lav tillit).

Multikomponente tiltak fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet (oversiktsforfatterne oppga ikke effektestimat, men vurderte middels tillit til resultatet), muligens til bedring i daglig funksjon og liten eller ingen endring i generell kognisjon (lav tillit).

Personsentrert tilpasning gir muligens liten til moderat reduksjon i APSD og redusert omsorgsbyrde for pårørende, men liten eller ingen endring i depresjonssymptomer og livskvalitet (lav tillit).

 

Ikke alle hovedutfall ble rapportert for alle tiltak, og for flere av hovedutfallene som ble rapportert er tilliten til effektestimatene svært lav. Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering for personer med demens.

Effekter ble i all hovedsak målt umiddelbart eller kort tid etter tiltakets slutt, og vi har derfor svært lite informasjon om langtidseffekter av de psykososiale tiltakene.

Diskusjon

De inkluderte systematiske oversiktene dekket samlet sett alle typer demensgrader og flere typer demens. Kunnskapsgrunnlaget dekker derfor en bred populasjon, men vi vet lite om effekten av psykososiale tiltak for undergrupper. Videre er effekten av enkelte tiltak usikker fordi det mangler dokumentasjon eller fordi vår tillit til resultatene er svært lav. En viktig, og gjentakende årsak til at vi har nedgradert tilliten til effektestimat er at konfidensintervallene har vært brede og inkludert ingen effekt og små og større effekter. Det er behov for nye randomiserte studier med flere deltakere for å få mer presise effektestimat og sikrere kunnskap. Studier med mindre heterogenitet i populasjon kan også gi mer presise effektestimat, men vil ikke nødvendigvis være relevante for klinisk praksis fordi personer med demens er en heterogen gruppe med ofte mange og overlappende utfordringer. Det var også få oversikter som undersøkte pårørendes omsorgsbyrde og ingen av de inkluderte oversiktene rapporterte behov for heldøgnsomsorg. Nye studier bør inkludere disse utfallene og bør ha så lang oppfølgingstid at man kan få sikker kunnskap om langtidseffektene av psykososiale tiltak. I norsk praksis er det naturlig å se for seg at psykososiale tiltak vil tilpasses funksjonsnivå og preferanser hos personen med demens, og at ulike tiltak vil kombineres. Vi vet imidlertid lite om effekten av personsentrert tilpasning og bare noen få kombinasjoner av tiltak (multikomponente tiltak) er funnet vurdert av en systematisk oversikt Det er derfor behov for mer forskning på denne type psykososiale tiltak.

Konklusjon

Følgende psykososiale tiltak har trolig fordelaktig effekt for personer med demens: kognitiv terapi, kognitiv trening, virtuelle kognitive tiltak, reminisensterapi, musikkterapi og dyreassistert terapi. I tillegg kan muligens danseterapi, terapi med roboter, multikomponente tiltak og personsentrert tilpasning gi fordelaktig effekt for personer med demens, men det er mulig at brukerskoler og demensskoler gir liten eller ingen effekt. Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering.

Effekter er målt for utfallene generell kognisjon, depresjonssymptomer, APSD, daglig funksjon, livskvalitet eller pårørendes omsorgsbyrde. Vi har ikke funnet dokumentasjon for alle utfall for noen av de psykososiale tiltakene. Vi vet heller ikke hvordan de psykososiale tiltakene påvirker behov for heldøgnsomsorg for personer med demens.

Effekter ble i all hovedsak målt umiddelbart eller kort tid etter tiltakets slutt. Vi mangler derfor informasjon om langtidseffekter av de psykososiale tiltakene.