Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens

Systematisk oversikt

Demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens: en systematisk oversikt

Publisert

Formålet med denne systematiske oversikten er å undersøke effekten av demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens, sammenliknet med tradisjonelle boformer.

Forside Demenslandsbyer.jpg

Formålet med denne systematiske oversikten er å undersøke effekten av demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens, sammenliknet med tradisjonelle boformer.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Hestevik CH, Rosness, T, Holte H, Bjerk M.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-265-5

Hovedbudskap

Det er de siste årene utviklet demenslandbyer og andre moderne boformer som har som formål å gi per-soner med demens et bedre liv. Det er imidlertid manglende kunnskap om effekten av disse boformene sammenlignet med tradisjonelle boformer. Formålet med denne systematiske oversikten er å undersøke effekten av demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens, sammenliknet med tradisjonelle boformer.

Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studier i forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte seks ikke-randomiserte studier.

Våre hovedfunn viser at sammenlignet med tradisjonelle boformer for personer med demens er det

  • usikkert om Green Care Farms (gårdsdrift kombinert med demensomsorg) har en effekt på ADL
  • usikkert om bofelleskap med avgrensede uteområder har effekt på ADL, psykologisk og emosjonell funksjon, depresjon, medikamentbruk, fall og demens symptomer
  • usikkert om bofelleskap i urbane leiligheter har effekt på ADL og adferdsforstyrrelser

Vi har svært lav tillit til resultatene og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om moderne boformer har noen effekt for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer.

Sammendrag

Innledning

Tradisjonelle sykehjem kan ha et institusjonelt preg og er ikke alltid hensiktsmessig utformet for personer med demens. Det er et politisk mål at fremtidige sykehjem og omsorgsboliger skal bygges som små tilrettelagte boenheter med hjemlig miljø, oversiktlige fellesområder og få beboere. De siste 20-30 årene har det oppstått en rekke alternative omsorgsmodeller for personer med demens. Fellestrekk ved de nye modellene er at de går vekk fra tradisjonell medisinsk institusjonell omsorg og vektlegger personsentrert omsorg. Ideen bak er å muliggjøre «et liv som er verdt å leve» for personer med demens. Disse modellene tilrettelegger for at beboerne skal ha et normalt liv med så mye autonomi som mulig innenfor trygge rammer. Det er imidlertid mangel på oppsummert kunnskap om effekter av demenslandsbyer og andre moderne boformer sammenlignet med tradisjonelle boformer.

Hensikt

Hensikten med denne systematiske kunnskapsoppsummeringen er å undersøke effekter av demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens, sammenliknet med tradisjonelle boformer.

Metode

Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i september 2021. Vi vurderte referansenes titler og sammendrag med hensyn til inklusjonskriteriene for så å sammenligne og komme til enighet om hvilke studier som var relevante. Referanser som ble vurdert som relevante ble innhentet i fulltekst og vi gjorde en endelig vurdering av hvilke studier som skulle inkluderes. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Derettter hentet vi ut forhåndsbestemte data fra studiene, og gjorde analyser der det var mulig. Når vi manglet tilstrekkelig data til å gjøre analyser beskrev vi resultatene narrativt. Vi beskrev resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser.

Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).

Resultater

Vi inkluderte seks studier fordelt på syv publikasjoner som var publisert i årene 2001 til 2017. Studiene ble gjennomført i Canada, Nederland, USA, Japan og Tyskland. Alle studiene var longitudinelle ikke-randomiserte studier. Studiene hadde til sammen 610 deltakere, størrelsen på utvalget varierte fra 26 til 185 deltakere.

Tiltakene i alle studiene var ulike varianter av småskala bofelleskap for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle sykehjem eller demensavdelinger i sykehus. De viktigste resultatene og vår tillit til resultatene oppsummeres i tabellen nedenfor.

 

Oppsummeringstabell for effekter moderne boformer for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer 

Populasjon: Personer med demens; Intervensjon: moderne boformer; Sammenligning: Tradisjonelle boformer

Utfall

Forventet absolutt effekt* (95% KI)

Antall deltakere
(studier)


GRADE

Risiko med moderne boformer sammenlignet med tradisjonelle boformer

Sammenligning: Småskala bofelleskap på Green Care Farms vs. tradisjonelle boformer

ADL etter 6 måneder

MD 0
(3,07 lavere til 3,07 høyere)

56
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lava,b

Sammenligning: Småskala bofelleskap vs. tradisjonelle boformer

ADL etter 12 måneder

MD 51,44 høyere
(40,8 høyere til 62,08 høyere)

80
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavc,d

Emosjonell funksjon etter 12 måneder

MD 4,08 lavere
(5,82 lavere til 2,34 lavere)

26
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavd,e

Psykologisk funksjon etter 12 måneder

MD 28,59 lavere
(35,11 lavere til 22,07 lavere)

80
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavc,d

Depresjon etter 12 måneder

MD 1,15 lavere
(2,7 lavere til 0,4 høyere)

80
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavb,c,

Bruk av psykotrope legemidler etter 12 måneder

MD 0,19 lavere
(0,6 lavere til 0,22 høyere)

80
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavb,c

Antall fall etter 12 måneder

MD 1,79 lavere
(2,92 lavere til 0,66 lavere)

80
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavc,d

Vanlige symptomer ved demens etter 12 måneder

MD 8,35 lavere
(11,61 lavere til 5,09 lavere)

26
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lavd,e

                Sammenligning: småskala bofelleskap i urbane leiligheter vs. tradisjonelle boformer

ADL etter 12 måneder

MD 0,3 høyere
(11,42 lavere til 12,02 høyere)

56
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lav b,f

Adferdsforstyrrelser etter 12 måneder

MD 7,4 lavere
(16,24 lavere to 1,44 høyere)

56
(1 observasjonsstudie)

⨁◯◯◯
Svært lav b,f

*Forventet risiko i tiltaksgruppen (med 95% konfidensintervall) er basert på forventet risiko i sammenligningsgruppen og den relative effekten av intervensjonen (95% KI). KI: Konfidensintervall; MD: gjennomsnittsforskjell: ADL: aktiviteter i dagliglivet

 

Forklaringer:

a.  Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. manglende beskrivelser vedr. måling av utfall og missing data

b.  Nedgradert et nivå for presisjon pga. kun en studie med lite utvalg og bredt konfidensintervall

c.  Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. ulike grupper ved baseline, stort frafall samt manglende beskrivelser vedr. tiltak og måling av utfall

d.  Nedgradert et nivå for presisjon pga. kun en studie og lite utvalg

e.  . Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga.ulike grupper ved baseline samt manglende beskrivelse vedr. missing data og måling av utfall

f.   Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter  pga. stort frafall samt manglende beskrivelser vedr. tiltak og måling av utfall

 

Diskusjon

Resultatene viser at det er usikkert om moderne boformer har effekt på ADL, emosjonell og psykologisk funksjon, depresjon, medikamentbruk, fall, vanlige symptomer ved demens og adferdsforstyrrelser sammenlignet med tradisjonelle boformer for personer med demens. 

Vi identifisert ingen andre systematiske oversikter som har undersøkt effekt av moderne boformer for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer. Vi identifiserte imidlertid en kunnskapsoppsummering som har undersøkt effekter av ulike botilbud eller elementer ved botilbud for personer med demens. Også her er resultatene usikre og forfatterne påpeker at resultatene bør tolkes med varsomhet grunnet metodiske begrensninger i de inkluderte studiene. 

Når det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, må funnene fra denne systematiske oversikten ses i sammenheng med forskning på andre utfall som f.eks. livskvalitet, brukernes erfaringer og preferanser samt klinisk erfaring.  

Vi har gjennomgående svært lav tillit til effektestimatene i denne oversikten. Dette innebærer at vi har svært lav tillit til at effektestimatene viser ‘sannheten’ eller den ‘virkelige’ effekten av tiltakene. Tilliten til samtlige utfall ble nedgradert på grunn av høy risiko for systematiske skjevheter. Her var de kritiske punktene forvekslingsfaktorer, manglende data og utilstrekkelige beskrivelser relatert til intervensjoner og måling av utfall, i tillegg til upresise effektestimater og enkeltstudier med små utvalg. 

Det er behov for flere studier som undersøker effekt av moderne boformer for personer med demens av god metodisk kvalitet og med flere deltakere.   

Konklusjon 

Kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om moderne boformer har noen effekt for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer, basert på utvalget av effektmål vi har fokusert på i denne rapporten.