Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering
Rapport
|Publisert
Denne rapporten inneholder resultater på kosthold og selvrapportert vekt og vektutvikling fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Et landsrepresentativt utvalg av den voksne befolkningen (18 år +) ble invitert til å delta i oktober 2020.
Hovedbudskap
Denne rapporten inneholder resultater på kosthold og selvrapportert vekt og vektutvikling fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Et landsrepresentativt utvalg av den voksne befolkningen (18 år +) ble invitert til å delta i oktober 2020.
Samlet sett indikerer resultatene i undersøkelsen at mange i Norge har et forbedringspotensial i kostholdet og at en høy andel av befolkningen i 2020 har overvekt og fedme. Disse resultatene stemmer godt overens med data fra andre undersøkelser i Norge.
- De fleste nordmenn kan med fordel øke og gjerne doble sitt inntak av frukt og grønnsaker, og mange må også spise fisk og grove kornprodukter oftere dersom de skal nå anbefalingene som gis i de nasjonale kostrådene.
- En høy andel av befolkningen, om lag 80 % av voksne i denne undersøkelsen, bruker kosttilskudd, og tran er det mest vanlige. De fleste av disse rapporterer å ta tilskudd av og til eller i perioder.
- Mange (62 %) rapporterer at de har endret kostholdet i løpet av de siste tre årene i større eller mindre grad for å få et mer bærekraftig og miljøvennlig kosthold.
- Ulike spesielle tilpasninger i kostholdet er svært vanlig. 21 % unngår en eller flere matvarer på grunn av allergi/intoleranse, 10 % sier de har et mer plantebasert kosthold (vegansk, vegetariansk eller fleksitariansk kosthold), og en del spiser lavkarbo (5 %), kaloriredusert (4 %) og/eller praktiserer periodisk faste (3%).
- To av tre rapporterer at de forsøker å gå ned i vekt eller at de forsøker å holde vekten stabil, og kun 31 % rapporterer at de ikke gjør noe spesielt for å regulere kroppsvekten.
Svarprosenten i undersøkelsen var 38,1 %. Tallene i undersøkelsen må derfor ikke oppfattes som absolutte eller sikre, men de gir likevel et grovt bilde. De er godt egnet til å se på forskjeller mellom grupper og til å følge utvikling over tid når undersøkelsen gjentas.
Sammendrag
I Norge har det vært mangel på jevnlig oppdaterte, landsrepresentative data om kosthold. De store, grundige kostundersøkelsene blant voksne gjennomføres cirka hvert 10. år, men det er behov for å følge noen kostholdsindikatorer tettere for å kunne monitorere trender og evaluere effekter av tiltak. Høsten 2020 ble Den nasjonale folkehelseundersøkelsen gjennomført for første gang. Det var en landsrepresentativ web-basert spørreundersøkelse som inneholdt et nyutviklet spørreskjema med blant annet 37 spørsmål om kosthold. Denne rapporten sammenfatter resultatene som handler om kosthold og om selvrapportert kroppsvekt.
Metode
Totalt 8852 personer i alderen 18-92 år fra hele landet deltok i undersøkelsen, og deltakerprosenten var på 38,1 %. Utvalget var trukket slik at det skulle være omtrent like mange deltakere fra hvert av landets fylker for å kunne rapportere resultater også på fylkesnivå. I denne rapporten presenteres resultater per kjønn, aldersgruppe, utdanning, fylke og bosituasjon. Alle analyser i denne rapporten er vektet for å korrigere for design (trekksannsynlighet i ulike fylker) og for frafall etter kjønn og alder. Deltakerne ble bedt om å ha de siste 12 månedene i tankene når de svarte på kostholdsspørsmålene.
Utvalgte resultater – på selvrapporterte kostholdsvaner
- 18 % oppga å spise sammen med andre én til to ganger i uken eller sjeldnere, og dette var vanligst blant de yngste og de eldste.
- 68 % spiste frokost hver dag, men det var stor forskjell etter alder, i den yngste aldersgruppen (18-24 år) var det kun 52 % som sa at de spiste frokost hver dag.
- Frekvensen for inntak av grove kornprodukter var økende med alder, og 45 % oppga at de spiste dette to ganger per dag eller oftere.
- Inntaket av frukt og grønt var lavt – i gjennomsnitt to porsjoner totalt per dag, med juice inkludert. Kun 2,3 % rapporterte minst fem porsjoner om dagen. Inntaket var lavest i Nord-Norge og blant yngre menn.
- Kun 7 % spiste sjelden/aldri fisk til middag. 42 % spiste det 2-3 ganger i uken eller oftere, i tråd med anbefalingen. Det var en stor aldersgradient, og eldre samt befolkningen i Nord-Norge spiste oftere fisk.
- Få rapporterte et veldig hyppig inntak av rødt kjøtt. 11 % rapporterte å ha det til middag oftere enn 2-3 ganger i uken. Menn rapporterte hyppigere bruk av rødt kjøtt, både til middag og som pålegg. Eldre spiste noe sjeldnere rødt kjøtt til middag enn yngre.
- Inntak av melk og melkeprodukter var svært varierende, og 28 % oppga at de sjelden/aldri drikker melk/melkedrikker. Gjennomsnittlig inntak av melk hos de som drikker melk var 2,6 dl/dag.
- 79 % oppga at de drikker vann (med/uten kullsyre, uten smak) minst to ganger daglig.
- 30 % oppga å ha et hyppig inntak (minst tre ganger i uken) av godteri, mens 10 % spiste snacks og 11 % spiste søtt bakverk minst tre ganger i uken.
- 13 % oppga å drikke sukkerholdig brus/saft/leskedrikk tre ganger i uken eller oftere. Andelen var høyest blant yngre menn (35 % blant menn 18-24 år), og andelen var synkende med økende utdanning (fra 15 % ved grunnskole/videregående til 7 % ved minst fire år på høyskole/universitet).
- En relativt høy andel oppga å bruke mykt fett eller en miks av mykt fett og hardt fett på brødmat og til steking. 46 % oppga kun myke fett-typer eller å ikke bruke fett til brødmaten og 61 % brukte mykt fett, olje eller ikke fett til steking.
- Andelen som oppga at de ofte/vanligvis tilsetter ekstra salt til maten er på 23 %. Den var synkende med alder.
- 79 % brukte minst ett av kosttilskuddene som er listet opp i undersøkelsen i løpet av de siste 12 månedene, og 46 % tok det daglig eller de fleste dager. Vanligst var tran (51 %) og annet vitamin D-tilskudd (40 %) etterfulgt av multivitamin-/mineraltilskudd (39 %).
- 62 % oppga at de hadde gjort endringer i kostholdet de siste tre årene for å få et mer bærekraftig/miljøvennlig kosthold. Mange ulike tiltak ble rapportert, blant annet oftere vegetarisk middag, redusert kjøttinntak og mer lokalmat. Det var betydelig større andel blant yngre som oppga å ha gjort store endringer, og andelen var økende med økende utdanning. Oslo skiller seg fra resten av landet med en betydelig høyere andel som oppga at de hadde gjort store endringer (15 % vs. 9 % på landsbasis).
- 10 % rapporterte å ha et mer plantebasert kosthold og definerte kostholdet sitt som enten vegetarisk (3,7 %), vegansk (1,0 %) eller fleksitariansk (6,9 %), dvs. spiste mer planebasert også til middag. Andelen var betydelig høyere blant unge kvinner (21 % ved 18-24 år) og blant folk i Oslo (20 %).
- 21 % rapporterte å unngå én eller flere matvarer fra kostholdet pga. allergi eller intoleranse. Det var vanligst å unngå hvete/gluten (6 %), laktose (6 %) og/eller melk (5 %) og nøtter (5 %). Andelen var høyest blant kvinner (24 %) og synkende med alder (fra 26 % blant de yngste til 13 % blant de eldste - begge kjønn).
- Andre tilpasninger av kosten var også vanlig, og 5,4 % oppga at de hadde lavkarbo kosthold, 3,8 % hadde et kaloriredusert kosthold og 3,3 % oppga at de praktiserte periodisk faste.
Utvalgte resultater på selvrapportert kroppsvekt og vektutvikling
- Gjennomsnittlig vekt, høyde og kroppsmasseindeks (BMI) for menn var hhv. 86,6 kg, 180,7 cm og 26,5 kg/m2. Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant menn var 59 %, og andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 0,8 %.
- Gjennomsnittlig vekt, høyde og BMI for kvinner var hhv. 71,6 kg, 167,3 cm og 25,6 kg/m2. Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant kvinner var 47 %, og andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 2,7 %.
- Andelen med fedme (BMI 30 eller mer) var 16 % totalt og var ikke signifikant forskjellig for kvinner og menn.
- Vekt, BMI og andel med overvekt/fedme var høyest i aldergruppen 45-54 år for begge kjønn, og det var høyest blant de med lavest utdanning. Det var også høyere i mindre sentrale kommuner (definert basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner), og lavest i de mest sentrale. Oslo lå lavest i landet (andel med BMI ≥25: 45 %) og fylkene i Nord-Norge lå høyest (60-64 %).
- En høy andel oppga at de forsøker å regulere vekten, enten ved å forsøke å gå ned i vekt (34 %), forsøke å holde vekten stabil (32 %) eller forsøke å legge på seg (3 %), mens 31 % oppga at de ikke gjorde noe spesielt for å regulere kroppsvekten.
- Mer enn halvparten (52 %) rapporterte at de hadde endret vekt de siste 12 månedene og enten gått opp i vekt (23 %) eller ned i vekt (29 %).
Diskusjon
Denne undersøkelsen kartla kostholdsindikatorer i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Den inkluderte et stort antall deltakere tilfeldig trukket fra alle fylker i landet, som muliggjør å se på forskjeller mellom grupper og på sammenhenger mellom ulike faktorer. De viktigste svakhetene ved resultatene i denne undersøkelsen er at dataene er selvrapporterte og at det kan være skjevheter i utvalget som vi ikke har hatt muligheter til å justere for. Selv om det er vektet for kjønn, alder og region (fylke) for å kunne estimere landstall så vet vi ikke i hvilken grad utvalget som har svart på undersøkelsen er representative for hele befolkningen. Det kan f.eks. være vanskelig å nå de som har svært dårlig helse, de eldste eldre, personer med lav utdanning og personer med innvandrerbakgrunn. Både seleksjon og det at dataene er selvrapporterte har sannsynligvis bidratt til å trekke resultatene i denne undersøkelsen i en mer positiv retning (mot et sunnere kosthold, en lavere kroppsvekt osv.) slik at bildet resultatene gir kan være litt for optimistisk. Det kan også være vanskelig for folk å vurdere f.eks. hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker de spiser selv om det er gitt eksempler på porsjoner. Spørsmålene i undersøkelsen er foreløpig ikke validert, og det er derfor uklart hvor godt spørsmålene reflekterer det faktiske inntaket av mat og drikke. Tallene i undersøkelsen må derfor ikke oppfattes som absolutte eller sikre, men de gir likevel et grovt bilde. De er godt egnet til å se på forskjeller mellom grupper og utvikling over tid når undersøkelsen gjentas. På sikt kan man også bruke dataene i forskning ved å koble opp mot registre og studere sammenhenger mellom eksponeringer og helseutfall.
Konklusjon
Samlet sett indikerer resultatene i undersøkelsen at mange i Norge har et forbedringspotensial i kostholdet og at en høy andel av befolkningen i 2020 har overvekt og fedme. Disse resultatene stemmer godt overens med data fra andre undersøkelser i Norge.
