Rekvisisjoner for laboratorieanalyser av meldingspliktige sykdommer under covid-19 epidemien
Rapport
|Publisert
Vi har sammenlignet antall mottatte rekvisisjoner for analyser av utvalgte meldingspliktige smittestoff og andel som har testet positivt under covid-19-epidemien (mars-september 2020), med antall mottatte rekvisisjoner før covid-19 startet (oktober 2019-februar 2020).
Hovedbudskap
- Data fra 11 mikrobiologiske laboratorier viser en nedgang i antall analyser av et utvalg meldingspliktige sykdommer i mars 2020 sammenlignet med perioden før covid-19-pandemien. Nedgangen var minst for Gonoré og størst for mat- og vannbårne infeksjoner (campylobacteriose, cryptosporidiose og salmonellose)
- Andelen positive laboratorieanalyser holdt seg stabil under covid-19-epidemien for Clostrioides difficile og Borrelia, mens den gikk ned for Neisseria gonorrhoeae, Salmonella spp. og Bordetella pertussis. Dette er i tråd med antall laboratoriebekreftede tilfellers meldt til MSIS i perioden og kan gjenspeile at ulike kontrolltiltak mot covid-19 hadde ulik innvirkning på den epidemiologiske situasjonen for de øvrige sykdommene.
- Til tross for reduksjonen i antall rekvirerte laboratorieanalyser, økte andelen som testet positivt for Campylobacter, Cryptosporidium spp., Staphylococcus aureus (MRSA) og rotavirus. Dette kan være et utrykk for endringer i helsesøkende adferd, tilgjengelighet til helsehjelp, eller begrensede ressurser i laboratoriene som kunne føre til henvisning for testing av mistenkte tilfeller med alvorlige symptomer. Dette fører til redusert sensitivitet i overvåking av ulike sykdommer.
- Reduksjonen i rekvirerte analyser for utvalgte meldingspliktige diagnoser var størst blant personer under 20 år, og ble mindre med økende alder. Rekvirerte analyser av de fleste sykdommer økte under covid-19-epidemien blant personer 60 år og eldre.
- Nedgangen i rekvirerte laboratorieanalyser fra primær- og spesialisthelsetjeneste kan skyldes en reduksjon i sykdomsrisiko som resultat av effektive smitteverntiltak innført for covid-19, endringer i helsesøkende atferd eller endringer i laboratorieprosedyrer på grunn av covid-19 responsen.
Sammendrag
Innledning
I Norge startet covid-19-epidemien for alvor i mars 2020, og det ble iverksatt strenge kontrolltiltak for å begrense smittespredningen. Tiltakene, inkludert sosial distansering, håndhygiene, stenging av virksomheter og begrensning av utenlandsreiser, ble opprettholdt i varierende grad i perioden mars-september 2020. Den langvarige covid-19-epidemien og responsen med iverksatte tiltak kunne føre til redusert oppmerksomhet på andre folkehelseproblemer, inkludert overvåking av andre smittsomme sykdommer. Siden april 2020 har derfor Folkehelseinstituttet (FHI) publisert periodiske rapporter for å overvåke effekten covid-19 epidemien kan ha hatt på Meldingssystem for smittsomme sykdommers (MSIS) funksjon (www.fhi.no/publ/2020/covid-19-msis/). Disse rapportene har vist en betydelig 50-60% reduksjon av innmelding av andre smittsomme sykdommer til MSIS i perioden mars-september 2020, sammenlignet med tilsvarende periode i 2019.
Formålet med vårt prosjekt var å sammenligne antall mottatte rekvisisjoner for analyser av utvalgte meldingspliktige smittestoff og andel som har testet positivt under covid-19-epidemien (mars-september 2020), med antall mottatte rekvisisjoner før covid-19 startet (oktober 2019-februar 2020).
Metode
For å undersøke den observerte nedgangen i meldingspliktige sykdommer, inviterte FHI 22 medisinske mikrobiologiske laboratorier i Norge til å sende informasjon om rekvirerte analyser av 11 smittestoff som representerer de hyppigst diagnostiserte smittsomme sykdommene i Norge. Forespørselen inkluderte data om antallet rekvisisjoner og antall positive tester mottatt fra oktober 2019 til september 2020 fra primær og spesialisthelsetjenesten etter smittestoff, prøvetakingsmåned og aldersgruppe. Dataene ble samlet inn, vasket og analysert for å sammenligne rekvirerte analyser under covid-19-epidemien (mars-september 2020) med en referanseperiode (oktober 2019-februar 2020). I denne rapporten inkludert vi data om 9 smittestoff hvor komplettheten i data var tilstrekkelig til å kunne analysere månedlige trender.
Resultat
Av de 22 laboratorier som ble invitert, sendte 11 inn data. Kompletthet av innsendte data varierte etter laboratorium og smittestoff. 11/11 laboratorier leverte informasjon om antall rekvisisjoner etter smittestoff og henvisningskilde, 10/11 sendte inn antall positive tester, 8/11 sendte inn informasjon om prøvetakingsmåned, og 8/11 sendte informasjon om aldersgruppe. Komplettheten av variablene varierte for hvert smittestoff.
Antall rekvirerte analyser av alle smittestoff gikk ned for både primær- og spesialisthelsetjenesten i mars og april 2020 sammenlignet med perioden før covid-19 epidemien startet. Det laveste antallet rekvisisjoner ble registrert i april, med påfølgende økning til mer normalsituasjon som før epidemien. Antall rekvirerte analyser fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlegekontorer, legevakt) gikk ned etter mars 2020 for alle smittestoff, minst for Borrelia spp. (-16%) og mest for Cryptosporidium spp. (-44%), Salmonella spp. (-41%) og Campylobacter spp. (40%). Den største reduksjonen i antall rekvisisjoner fra spesialisthelsetjenesten ble sett for Campylobacter spp. (-44%) og Salmonella spp. (-46%). Antall rekvirerte analyser av Neisseria gonorrhoeae økte med 10 % under covid-19 epidemien, sammenlignet med perioden før.
Månedlige antall rekvirerte analyser av Borrelia spp., Neisseria gonorrhoeae holdt seg stabilt. Trender for Campylobacter spp., Cryptosporidium spp., Staphylococcus aureus (MRSA) og rotavirus viser en stor reduksjon i antall rekvirerte analyser, med en samtidig økende andel positive av de som ble testet. For Bordetella pertussis, Clostridioides difficile og Salmonella spp. ser vi både nedadgående trend i antall rekvirerte analyser og andel positive av de testede.
Antall rekvirerte analyser gikk mest ned i aldersgruppen under 20 år og var mindre i de eldre aldersgruppene. For rekvirerte analyser av Neisseria gonorrhoeae i primærhelsetjenesten så vi en motsatt trend, med en økning i antall rekvirerte analyser for de yngste aldersgruppene. For rekvirerte analyser av Bordetella pertussis, Borrelia spp. og Staphylococcus aureus (MRSA) i spesialisthelsetjenesten så vi en mindre endring i alle aldersgrupper.
Referanselaboratorieaktivitet følger trenden fra diagnostiske laboratorier for Salmonella spp. og Neisseria gonorrhoeae med nedgang i innsendinger i mars-april 2020. Campylobacter spp. innsendinger økte i løpet av juni-september 2020.
Diskusjon
Den lave responsraten (11/22) gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen gjennom pandemien i alle norske medisinske mikrobiologiske laboratorier. Imidlertid viser resultatene at det er en sammenheng mellom reduksjonen i antall meldte tilfeller til MSIS under covid-19-epidemien og testaktivitet i laboratoriene. Reduksjonen i antall rekvirerte analyser var størst i den tidlige fasen av covid-19 responsen (i mars-april). Dette kan relateres til redusert bruk av helsetjenester og konkurrerende behov for laboratoriereagenser, personell, og et økt rapporteringskrav for laboratoriene under krisen. Stabilt antall analyser for Lyme borreliose og Gonoré under covid-19 epidemien gir en sikrere tolkning av sykdomsrisiko basert på antall bekreftede tilfeller meldt til MSIS. I tillegg kan den synkende trenden i både antall rekvirerte analyser og andelen positive tester indikere en redusert risiko for kikhoste, C. difficile-infeksjon og salmonellose trolig relatert til effektive smitteverntiltak. Dette kunne føre til en reduksjon i mistenkte tilfeller, færre konsultasjoner og dermed færre tester. Imidlertid er det mest problematiske scenariet at antall rekvirerte analyser reduseres kraftig samtidig som andelen positive tester øker. Dette kan indikere en redusert sensitivitet i overvåkningssystemet, som kan påvirke tolkning av sykdomsrisiko eller også identifisering av utbrudd.
Konklusjon
Covid-19-epidemien påvirket laboratoriefunksjonen ved Folkehelseinstituttet, og innmelding til MSIS. Den store reduksjonen i antall rekvirerte analyser av andre smittsomme sykdommer i mars-april 2020 avtok, og antall rekvirerte analyser tok seg opp igjen, som kan indikere at noen av problemene knyttet til testing ble løst. Undersøkelsen vår har påvist noen avvik, inkludert endringer i prosedyrer i laboratoriene, samt ujevne trender for analyser av utvalgte smittestoff og i ulike aldersgrupper, som ikke sikkert kan forklares med endringer i smitterisiko. De begrensede dataene kan ikke fullt ut forklare årsaken til nedgangen av innmelding til MSIS. Vi anbefaler imidlertid å rutinemessig bruke test-baserte indikatorer for å se antall meldte tilfeller til MSIS i sammenheng med testaktiviteten, ved å bruke den nye MSIS laboratoriedatabasen.
