Konsentrasjons-responskurver for svevestøv: PM10
Rapport
|Publisert
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Miljødirektoratet og Statens vegvesen Vegdirektoratet gjort en kunnskapsoppsummering om formen på konsentrasjons-responskurven for PM10 ved langvarig og kortvarig eksponering.
Hovedbudskap
Luftforurensning er blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og i resten av verden. Luftforurensning består av både svevestøv og gasser som kan bidra til uønskede helsevirkninger, avhengig av hvilke konsentrasjoner de finnes i. Sammenhengen mellom eksponering for svevestøv og forskjellige helsevirkninger, som for eksempel økt risiko for tidlig død, er godt dokumentert.
Gjennomføring av politiske tiltak baseres ofte på kvantitative helserisikovurderinger eller kost-nyttevurderinger. Disse involverer bruk av konsentrasjons-responskurver som beskriver sammenhengen mellom eksponering for en luftforurensningskomponent og en spesifikk helsevirkning.
Konsentrasjons-responskurver for svevestøv baseres på data fra befolkningsstudier. Formen til konsentrasjons-responskurven kan ha stor betydning for resultatet av de kvantitative vurderingene som danner grunnlag for politiske tiltak. Tilsvarende, kan bruk av terskelverdi i kurvene, altså en nedre grense for hvilke svevestøvkonsentrasjoner som fører til økt risiko for dødelighet, også ha stor betydning. Ofte brukes terskelverdier for å gjenspeile usikkerheten i sammenhengen mellom helserisiko og eksponering for de aller laveste konsentrasjonene. Usikkerheten skyldes at befolkningsstudiene har lite data for slike lave konsentrasjoner. Denne typen terskelverdi kalles teoretisk terskelverdi i denne rapporten.
Det er viktig å merke seg at konsentrasjons-responskurvene, og bruken av disse i kvantitative vurderinger, er i stadig utvikling grunnet den kontinuerlige oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget.
Svevestøv («particulate matter»; PM) deles ofte inn etter størrelsen i fint og grovt svevestøv. Fint svevestøv refererer til partikler som er mindre enn 2,5 µm (PM2,5), mens grovt svevestøv er partikler mellom 2,5 og 10 µm (PM10-2,5). PM10 er summen av fint og grovt svevestøv, altså partikler som er mindre enn 10 µm. Eksponeringen for PM10 i befolkningen beskrives vanligvis i form av gjennomsnittlig eksponering i løpet av et år (årsmidlet) eller i løpet av et døgn (døgnmidlet).
I denne rapporten oppsummeres kunnskapsgrunnlaget for konsentrasjons-responskurver for årsmidlet og døgnmidlet eksponering for PM10 og risiko for tidlig død, med fokus på kurveform og terskelverdi. I tillegg gis konkrete anbefalinger for kurver for bruk i kvantitative helserisikovurderinger. Den foreliggende rapporten om konsentrasjons-responskurver for PM10, bygger i stor grad på rapporten om kurver for PM2,5 fra 2018. Lesere henvises til rapporten fra 2018 for en grundigere introduksjon til de underliggende faglige metodene og mulige bruksområder for konsentrasjons-responskurver.
For begge eksponeringsmålene anbefales bruk av en teoretisk terskelverdi som gjenspeiler usikkerheten i sammenhengen mellom eksponering og dødelighet for de laveste konsentrasjonene.
Den anbefalte kurven for årsmidlet PM10 er basert på studier fra hele verden, men data fra Norge var ikke inkludert i analysen. Det er imidlertid ønskelig med kurver basert på data fra norske eller nordiske befolkningsstudier, siden dette vil bidra til en mer nøyaktig kvantifisering av helserisiko i den norske befolkningen. For fremtidige kvantitative helserisikovurderinger bør det også vurderes om størrelsesfraksjonene PM10-2,5 og PM2,5 bør vurderes separat, og så summeres.
Den anbefalte kurven for døgnmidlet PM10 er basert på en multisenterstudie fra Europa, som ikke inkluderte norske data. Selv om det er viktig med økt kunnskap om for tidlig død knyttet til døgnmidlet eksponering for PM10 i Norge, er det først og fremst behov for videreutvikling av metodikken for kvantitative helserisikovurderinger for døgnmidlet eksponering.
For fremtidige kvantitative helserisikovurderinger er det ønskelig å inkludere ulike mål på sykelighet for både årsmidlet og døgnmidlet PM10. Dette vil gi en mer korrekt vurdering av konsekvenser av PM10 eksponering for helse, men det er da behov for en ny kunnskapsgjennomgang for å anbefale hvilke mål på sykelighet og konsentrasjons-responskurver som bør inkluderes.
