Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose.
Hovedbudskap
Studier som omhandler bruk av antipsykotika, er i hovedsak utført på personer med flere tidligere psykoseepisoder og ikke unge personer med førstegangspsykose. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose.
Vi søkte etter randomiserte studier i seks forskningsdatabaser. To forskere uavhengig av hverandre gjennomgikk referanser for inklusjon, vurderte risiko for systematiske skjevheter for inkluderte studier, hentet ut data og vurderte tillit til resultatene med GRADE tilnærmingen.
Vi inkluderte tre små randomiserte kontrollerte studier. Alle studiene sammenlignet antipsykotika med kognitiv atferdsterapi eller andre psykososiale tiltak, hvor to studier inkluderte en tredje sammenligningsgruppe med kombinasjonstiltak. De inkluderte studiene målte utfall på psykosesymptomer og sosial fungering. Ingen av studiene målte tilbakefall.
Det var små til ingen forskjeller i effektestimatene mellom sammenligningsgruppene og vi har svært lav tillit til alle resultatene inkludert i rapporten.
Sammendrag
Innledning
Betegnelsen psykose eller psykotisk episode er en beskrivelse av en psykisk tilstand hvor personen har vanskeligheter med å skille mellom hva som er virkelig eller ikke. Antipsykotika benyttes i dag som den fremste behandlingen av psykose, inkludert førstegangspsykose. Studier som omhandler bruk av antipsykotika, er i hovedsak utført på personer med flere tidligere psykoser og ikke personer med førstegangspsykose. Langtidsbehandling med antipsykotika for personer med førstegangspsykoser er vanlig, men både langtids- og korttidseffektene for denne gruppen er uavklarte. Personer med førstegangspsykose er ofte yngre, har ikke mottatt behandling tidligere og kan være mer utsatt for bivirkninger av medikamentell behandling. Det stilles derfor spørsmål ved om det finnes andre og bedre behandlingsmuligheter enn med antipsykotika.
Hensikt
Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose.
Metode
Vi har utarbeidet en systematisk oversikt ved hjelp av fremgangsmåter som beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar seks internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, i juni 2021. Vi brukte også «knowledge graph» i MAG (Microsoft Academic Graph) til å identifisere ytterligere relevante studier. Vi sjekket referanselistene til alle studier som ble lest i fulltekst, samt studier som hadde tilgrensende tematikk. Vi inkluderte randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose. Relevante utfall var:
- Psykosesymptomer målt med overordnede kartleggingsverktøy slik som Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) eller Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS)
- Tilbakefall målt slik studieforfatterne definerte det eller som forverring av psykisk tilstand som krevde behandling.
- Funksjonsendring i sosiale relasjoner eller arbeid/utdanning
To medarbeidere valgte uavhengig av hverandre ut relevante studier og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Dette ble gjort ved bruk av sjekklisten Cochrane risk of bias tool 2.0 (RoB 2). Videre hentet to medarbeidere ut relevant data og oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Vi beregnet effektestimater for relevante utfall rapportert i de inkluderte studiene og utførte en meta-analyse på tvers av to studier. Vi beskrev majoriteten av resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).
Resultater
Litteratursøket resulterte i 4283 referanser (etter dublettkontroll) pluss 802 referanser identifisert via MAG. Vi inkluderte tre RCTer i denne systematiske oversikten, én fra Australia og to fra Storbritannia. Studiene var publisert i henholdsvis 2018 og 2020. Alle studiene sammenlignet antipsykotika med kognitiv atferdsterapi eller andre psykososiale tiltak, hvor to studier inkluderte en tredje sammenligningsgruppe med kombinasjonstiltak.
Studiene hadde relativt få deltakere (<100) som i hovedsak var ungdom eller unge voksne. Alle deltakerne mottok «tidlige intervensjoner for psykose» enten som en del av barne- og ungdomspsykiatrien eller spesialisert psykisk helsetjeneste, intervensjonen fant derfor sted i disse settingene. Studiene målte psykosesymptomer og sosial fungering, i tillegg til andre utfall som ikke var relevant for vår problemstilling. Ingen av studiene målte tilbakefall.
|
Utfall |
Forventete absolutte effekter (SMD eller MD, 95 % KI) AP vs. PI |
Antall studier (deltakere) |
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) |
|
|
Kontroll (PI) |
Tiltak (AP) |
|||
|
Psykosesymptomer (6 mnd. etter intervensjonsstart, målt med PANSS* og BPRS**) |
- |
Gjennomsnittskår var 0,17 standardavvik høyere (0,46 lavere til 0,8 høyere) |
2 (100) |
⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a-e |
|
Sosial fungering (6 mnd. etter intervensjonsstart, målt med SOFAS***) |
Gjennomsnittskår var 61,7 |
Gjennomsnittskår var 0,08 høyere (0,11 lavere til 0,26 høyere) |
1 (70) |
⨁◯◯◯ SVÆRT LAV c,d,e |
|
|
|
|
|
|
|
Utfall |
Forventete absolutte effekter (MD, 95 % KI) AP + PI vs. PI |
Antall studier (deltakere) |
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) |
|
|
Kontroll (PI) |
Tiltak (AP + PI) |
|||
|
Psykosesymptomer (6 mnd. etter intervensjonsstart, målt med PANSS*) |
Gjennomsnittskår var 59,8 |
Gjennomsnittskår var 2,2 høyere (7,9 lavere til 12,3 høyere) |
1 (33) |
⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,d,e |
|
Utfall |
Forventete absolutte effekter (MD, 95 % KI) AP vs. CBT |
Antall studier (deltakere) |
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) |
|
|
Kontroll (CBT) |
Tiltak (AP) |
|||
|
Psykosesymptomer (6 mnd. etter intervensjonsstart, målt med PANSS*) |
Gjennomsnittskår var 60,5 |
Gjennomsnittskår var 0,59 høyere (6,46 lavere til 7,64 høyere) |
1 (44) |
⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,d,e |
|
Utfall |
Forventete absolutte effekter (MD, 95 % KI) AP + CBT vs. CBT |
Antall studier (deltakere) |
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) |
|
|
Kontroll (CBT) |
Tiltak (AP + CBT) |
|||
|
Psykosesymptomer (6 mnd. etter intervensjonsstart, målt med PANSS*) |
Gjennomsnittskår var 60,5 |
Gjennomsnittskår var 6,73 lavere (13,12 lavere til 0,34 lavere) |
1 (44) |
⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,d,e |
*PANSS: 30-210 (høyere skår tilsvarer flere symptomer), **BPRS: 18-126 (høyere skår tilsvarer flere symptomer), ***SOFAS: 1-100 (høyere skår tilsvarer bedre funksjon)
Ordforklaringer: AP: Antipsykotika, CBT: Kognitiv atferdsterapi, KI: Konfidensintervall, MD: Gjennomsnittsforskjell, PI: psykososial intervensjon SMD: Standardisert gjennomsnittsforskjell
Forklaringer
a) Nedgradert ett nivå for metodiske skjevheter: Avvik fra planlagte intervensjoner
b) Nedgradert ett nivå for metodiske skjevheter: Frafall/manglende utfallsmålinger
c) Nedgradert ett nivå for metodiske skjevheter: Mangel på prepublisert prosjektplan før studiestart for 1 studie
d) Nedgradert ett nivå for presisjon: Brede konfidensintervall og lite studieutvalg
e) Nedgradert ett nivå for indirekthet: Svært selektert populasjon
Diskusjon
Det fins svært lite forskning som sammenligner bruk av antipsykotika med ikke-medikamentelle tiltak ved førstegangspsykose og studiene inkludert i denne systematiske oversikten svarer i liten grad på problemstillingen. Videre har vi svært lav tillit til funnene i denne rapporten, hvilket reduserer resultatenes potensiale til å påvirke beslutninger knyttet til oppdatering av de nasjonale faglige retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.
Funnene i denne oversikten viser at det er behov for flere randomiserte kontrollerte studier med lav risiko for systematiske skjevheter, flere deltakere og tilfredsstillende rapportering av metode, som undersøker effekten av både antipsykotika og placebo eller ikke-medikamentelle tiltak for personer med førstegangspsykose på flere viktige utfall, slik som tilbakefall og utdannings- og arbeidsevner.
Konklusjon
Kunnskapsgrunnlaget som inngår i denne rapporten viser at det er usikkert hvorvidt effekten av antipsykotika er forskjellig fra effekten av ikke-medikamentelle tiltak gitt alene eller sammen med placebo på psykosesymptomer og sosial fungering hos personer med førstegangspsykose.
