Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Behandlingstiltak for personer som er utsatt for eller utøver digital vold»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Behandlingstiltak for personer som er utsatt for eller utøver digital vold

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Systematisk oversikt

Behandlingstiltak for personer som er utsatt for eller utøver digital vold: en systematisk oversikt

Publisert

Digitale plattformer har blitt en arena for overgrep. Vi vet lite om hvilken behandling som vil være virksom for personer som er utsatt for og personer som selv utøver digital vold. Målet med denne systematiske oversikten var å danne et kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike behandlingsmetoder for disse gruppene

Forside digital vold.jpg

Digitale plattformer har blitt en arena for overgrep. Vi vet lite om hvilken behandling som vil være virksom for personer som er utsatt for og personer som selv utøver digital vold. Målet med denne systematiske oversikten var å danne et kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike behandlingsmetoder for disse gruppene


Hovedbudskap

Digitale plattformer har blitt en arena for overgrep. Vi vet lite om hvilken behandling som vil være virksom for personer som er utsatt for og personer som selv utøver digital vold. Målet med denne systematiske oversikten var å danne et kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike behandlingsmetoder for disse gruppene.

Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier. Vi ekskluderte studier som undersøkte universalforebyggende tiltak. Vi vurderte risikoen for systematiske skjevheter i rapportering av resultatene og vår tillit til dem.

Vi inkluderte to små studier: En randomisert kontrollert studie fra 2019 som undersøkte effekten av et sosialfaglig tiltak (cognitive-behavioral social work intervention) hos 42 unge voksne i Iran som var utsatt for nettovergrep, og en kontrollert før-etter studie publisert i 2020 som undersøkte om et løsnings­fokusert korttidstiltak (solution-focused brief intervention) for tolv yrkesfagelever i Indonesia kunne endre deres aggressive atferd på nett.

Resultatene viste at:

  • Det er usikkert hvorvidt et sosialfaglig tiltak kan redusere risikoen for å bli utsatt for nye nettovergrep.
  • Det er usikkert hvorvidt et løsningsfokusert korttidstiltak kan redusere nettaggresjon hos personer som har utvist aggressiv atferd på nett.

Vår tillit til disse resultatene er svært lav.

Kunnskapsgrunnlaget for effekt av behandling for personer som utøver digital vold og for personer som er utsatt for digital vold, er svært mangelfullt.

Sammendrag

Innledning

Digital vold er en overordnet betegnelse for overgrep begått via mobiltelefon eller internett. For ti år siden var forekomsten av digital vold i Norge forholdsvis lav, men har økt i tråd med økende bruk av digitale tjenester særlig hos den voksne og eldre befolkning, men også blant barn og unge.

Foreløpig vet vi lite om hvilke helseproblemer digital vold kan forårsake. Både de som utøver og de som er utsatt for digital vold kan ha større risiko for psykiske helseplager enn de som ikke har vært innblandet i nettovergrep. Det er noen likheter mellom de alvorlige psykiske konsekvensene forårsaket av henholdsvis digital og tradisjonell vold, slik som angst og depresjon.

I 2019 publiserte FHI et forskningskart over systematiske oversikter om effekt av behandling for voldsrelaterte problemer, hvor forfatterne avdekket en mangel på studier om behandling av digital vold. Det er ikke godt undersøkt om behandlingstiltak rettet mot tradisjonell vold også kan være effektive i behandling av digital vold.

I denne systematiske oversikten oppsummerer vi eksisterende forskning som har undersøkt følgende problemstillinger: Hva er effektene av behandlingstiltak for 1) personer som er utsatt for digital vold og 2) personer som utøver digital vold?

Metode

Vi brukte fremgangsmåten beskrevet i FHIs metodebok «Slik oppsummerer vi forskning» (1) som beskrevet i vår prosjektplan (2). Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekt av behandling for personer i alle aldre som har vært utsatt for eller som har utøvd digital vold. Vi la ingen begrensninger på type tiltak så fremt det var en behandling for personer med problemer relatert til eksponering for digital vold eller overgrepsatferd på digitale plattformer. Vi la ingen begrensninger på språk, geografi eller publikasjonsår. Vi ekskluderte studier som undersøkte universalforebyggende tiltak. Vi vurderte risikoen for systematiske skjevheter, samt vår tillit til resultatene for hvert utfall.

Resultat

Vi identifiserte 10 708 referanser gjennom systematiske litteratursøk i relevante databaser. I tillegg fant vi seks potensielt relevante referanser ved å lese oversikts- og andre forskningsartikler. En av dem hadde vi ikke mulighet til å oversette. Vi leste 40 referanser i fulltekst og ekskluderte 34 av dem. Av de seks gjenværende studiene var tre studieprotokoller uten publiserte resultater. To forskningsartikler og en protokoll omhandlet to studier som oppfylte våre inklusjonskriterier.

Fordi de to inkluderte studiene undersøkte ulike populasjoner kunne vi ikke sammenstille resultatene i en metaanalyse. Vi valgte en narrativ oppsummering av deres funn.

En randomisert kontrollert studie undersøkte hvorvidt et sosialfaglig tiltak kan redusere forekomst av nye voldsepisoder hos 42 unge voksne i Tehran, Iran. En annen kontrollert studie, gjennomført ved en yrkesfaglig videregående skole i Indonesia, hadde som mål å redusere aggressiv atferd på nett hos tolv elever.

Tabell 1. Antatt effekt og tillit til resultatene i de to inkluderte studiene (3-5)

Utfall

Forventet absolutt effekt
(95 % KI)

Relativ
effekt
(95 % KI)

Antall
deltakere (studie)

Tillit til
resultatet

Kommentar

Risiko med kontrolltiltak

Risiko med tiltak

Forekomst av nye volds­episoder

952 per 1000

381 per 1000
(219 - 667)

RR 0,40
(0,23-0,70)

42
(1 rando­mi­sert kontrol­lert studie)

⊕⊖⊖⊖
SVÆRT LAV a,b

Det er usikkert hvor­vidt et sosialfaglig tiltak1 har noen effekt på forekomst av nye voldsepisoder.

Aggressiv nettatferd

55,2 OAS
i gjennom­snitt

7,4 OAS lavere i gjennom­snitt
(12,14 til 2,66
lavere)

Ikke mulig å beregne

12
(1 kontrol­lert studie)

⊕⊖⊖⊖
SVÆRT LAV a,b,c

Det er usikkert hvor­vidt et løsnings­fokusert korttids­tiltak2 har noen effekt på aggressiv nettatferd.

KI: konfidensintervall; OAS: online aggression score; RR: risk ratio

1 cognitive-behavioral social work intervention

2 solution-focused brief intervention

a Vi vurderte risiko for skjevhet som svært alvorlig fordi pasientene og studiepersonell ikke var blindet.

b Vi vurderte mangel på presisjon som alvorlig fordi få personer deltok i studien.

c Vi vurderte risiko for skjevhet som svært alvorlig fordi det er uklart om deltakerne var sammenliknbare med tanke på viktige bakgrunnsfaktorer ved oppstart av studien. Det er uklart hvordan deltakerne ble tildelt gruppene.

 

Diskusjon

De to inkluderte studiene har metodiske begrensninger og de rapporterte resultatene er meget usikre. Dette gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger om effekten av intervensjonene. I tillegg er det uklart hvorvidt mulige forskjeller mellom pasienter i Norge, Indonesia og Iran med tanke på digital vold vil kunne påvirke behandlingsutfall. Tiltakene som ble utprøvd i de to studiene er basert på etablerte intervensjoner for helse­problemer knyttet til tradisjonell vold. Det er mulig at tiltakene kan brukes i norsk praksis, men kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å ha betydning for dagens pasientbehandling. Vi vet ikke om behandlingsmetoder for ikke-digital vold vil være virksomme i behandling av digital vold.

Konklusjon

Denne oversikten viser at vi mangler forskningsbasert kunnskap om effekt av behandling av problemer knyttet til digital vold. Vi trenger flere gode studier som undersøker behandlingsalternativer for digital vold. Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å vurdere hvorvidt behandling av personer som er utsatt for eller utøver digital vold vil ha ønsket effekt i praksis.

 

Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Zinöcker S, Borge TC, Refsdal TL, Flatby AV.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-145-0