Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Utdanning for å bedre arbeidsmarkedsmuligheter: en systematisk oversikt

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ba Folkehelseinstituttet utføre en systematisk oversikt over effekter av utdanning for å bedre arbeidsmarkedsmuligheter for voksne, som enten er utenfor arbeidsmarkedet eller har lav kompetanse.

Forside_education for employ ENG.jpg

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ba Folkehelseinstituttet utføre en systematisk oversikt over effekter av utdanning for å bedre arbeidsmarkedsmuligheter for voksne, som enten er utenfor arbeidsmarkedet eller har lav kompetanse.


Hovedbudskap

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ba område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet om å utføre en systematisk oversikt over effekter av utdanning for å bedre arbeidsmarkedsmuligheter for voksne, som enten er utenfor arbeidsmarkedet eller har lav kompetanse (mangelfulle formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter).

Vi søkte i elektroniske litteraturdatabaser og i grå litteratur for å identifisere randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og registerbaserte studier (RBer). Internasjonale metodestandarder ble fulgt for å oppsummere funn fra disse studiene. Vi inkluderte syv RCTer med i alt 74 000 deltakere. Alle RCTene ble gjennomført i USA, bortsett fra en nederlandsk studie; de fleste på 1990-tallet. Majoriteten av studiene hadde mangelfull randomisering av deltakerne, og mangelfull rapportering gjorde det vanskelig å utføre en kritisk vurdering av metodene. RCTene evaluerte sammensatte programmer som tilbød en kombinasjon av klasseromsundervisning/opplæring og forskjellige arbeidsrelaterte tiltak. Her refererer vi til disse som ‘utdanningsprogrammer’. Den vanligste kontrollgruppen inneholdt personer som ikke fikk et utdanningsprogram. Vi presenterer også informasjon om seks nordiske RBer (383 566 deltakere). I RBer er det vanskeligere å vurdere om det er tiltaket som har ført til endringer, på grunn av det retrospektive designet og mulige seleksjonsskjevheter. Kort fortalt er resultatene:

  • Det er mulig at utdanningsprogrammer kan bidra litt til økt sannsynlighet for at folk kommer i arbeid etter fem års oppfølging.
  • Det er mulig at utdanningsprogrammer kan bidra litt til at folk får økte totale inntekter, økt gjennomsnittlig total inntekt, økt arbeidstid og arbeidslengde (uker i arbeid).
  • Det er usikkert om utdanningsprogrammer, sammenlignet med ingen tiltak, øker antall personer som kommer i arbeid, gjennomsnittlig månedlig inntekt og gjennomsnittlig årlig inntekt.
  • Det er usikkert om utdanningsprogrammer, sammenlignet med programmer som fokuserer på arbeidstrening og jobbsøkningsassistanse, øker sannsynligheten for å få arbeid og høyere gjennomsnittlig årsinntekt.

Seks nordiske RBer antyder at utdanningsprogrammer kan
øke sannsynligheten for at innvandrere og sykmeldte voksne kan komme i arbeid.

Sammendrag

Innledning

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ba område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet om å utføre en systematisk oversikt over effekter av utdanning for å bedre arbeidsmarkedsmuligheter for voksne, som enten er utenfor arbeidsmarkedet eller har lav kompetanse på arbeidsrelaterte utfall.

Metode

Vi søkte systematisk i elektroniske litteraturdatabaser og i grå litteratur i oktober 2018. Vi søkte etter randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og registerbaserte studier (RBer), som evaluerte effekten av utdanningsprogrammer på arbeidsutfall. To medarbeidere valgte ut og kritisk vurderte RCTene og RBene uavhengig av hverandre. Tilliten til kunnskapsgrunnlaget fra RCTene ble vurdert med hjelp av GRADE-metoden (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).

Resultat

Vi inkluderte syv RCTer (12 publikasjoner med i alt ca. 74 000 deltakere). I tillegg identifiserte vi 26 RBer, og etter avtale med oppdragsgiver beskrev vi funn fra seks nordiske RBer med data fra senest år 2000 (383 566 deltakere). Seks RCTer var fra USA og én var fra Nederland. RCTene var publisert mellom 1992 og 2014. Fire av RCTene inkluderte arbeidsledige voksne, mens de tre andre inkluderte lavt utdannede voksne eller ansatte med lav inntekt. RCTene evaluerte sammensatte program som tilbød en kombinasjon av klasseromsundervisning/opplæring og forskjellige arbeidsrelaterte tiltak. Her refererer vi til disse som ‘utdanningsprogram’. Studiene rapporterte utfallsmål som arbeid, inntekt, arbeidstid og arbeidslengde (uker i arbeid). Vi slo sammen data og gjennomførte metaanalyser der det var mulig. Manglende rapportering av antall deltakere og nøyaktige resultater hindret en mer detaljert og presis dataanalyse.

 

Arbeidsrelaterte utfall

Sammenligning 1: Utdanningsprogram versus ingen tiltak

Antall personer i arbeid: Basert på våre analyser (3 RCTer) anslo vi at 10 av 100 personer var i fast arbeid ved ingen tiltak. Vi fant ingen forskjell mellom utdanningsprogrammer og kontrollgruppe ved 1 års oppfølging. Analysene viste at ytterligere tre personer kom i arbeid (mellom 1-4 personer) hvis de deltok i et utdanningsprogram ved 2 års oppfølging. En større effekt ble observert ved 3 års oppfølging, der fire flere personer var i arbeid (mellom 1-6 personer). Denne forskjellen ble redusert til én person ved 4 års oppfølging, mens det var ingen observert forskjell ved 5 års oppfølging. Vi har svært lav tillit til disse resultatene på grunn av risiko for systematiske feil i studiene, sprikende resultater og forskjeller mellom tiltakene.  

Sannsynlighet for å komme i arbeid: Analysen viste at hvis 933 per 1000 personer var i arbeid ved ingen tiltak, så ville ytterligere ni personer komme i arbeid (fra 19 færre til 37 flere) hvis de deltok i et utdanningsprogram ved 1 års oppfølging (1 RCT). Ved 2 års oppfølging så vi at forskjellen i favør av utdanningsprogrammene økte til 36 flere personer i arbeid (12-66 flere) (2 RCTer; svært lav tillit). Analysen viste at hvis 797 per 1000 personer var i arbeid ved ingen tiltak, så ville ytterligere åtte personer komme i arbeid (fra 40 færre til 56 flere) hvis de deltok i et utdanningsprogram ved 3 års oppfølging (1 RCT; lav tillit). Det var ingen forskjell etter 4 år (lav tillit).

Sammenligning 2: Utdanningsprogram versus program som fokuserer på arbeidstrening/jobbsøkingsassistanse

Sannsynlighet for arbeid: Vi hentet data fra fire studiesteder rapportert i én RCT. Analysen viste at hvis 822 per 1000 personer var i arbeid ved arbeidstrening/jobbsøkingsassistanse, så ville 25 færre personer være i arbeid hvis de deltok i et utdanningsprogram ved 1-5 års oppfølging. Vi har svært lav tillit til disse resultatene.

Oversikt over funn fra de nordiske registerbaserte studiene (n= 6): Generelt viste de nordiske RBene at utdanningsprogrammer resulterte i økt sannsynlighet for å komme i arbeid. Fire norske studier viste positive effekter av utdanningsprogrammer når det gjelder å komme i arbeid. En norsk studie viste ingen endring i andelen unge med nedsatt arbeidsevne som kom i arbeid på lang sikt. En dansk studie konkluderte med at ordinær utdanning og arbeidstrening med lønn ga positive sysselsettingseffekter for sykmeldte ansatte, mens de to andre programmene – ikke-formell utdanning og subsidierte praksisplasser – ga negative sysselsettingseffekter.

Inntekter, arbeidstid og arbeidslengde

Vi tok utgangspunkt i en inntekt på 10 000 NOK per måned som et gitt utgangspunkt ved ingen tiltak for å kunne tolke forskjellen mellom utdanningsprogram og ingen tiltak. Denne beregningen gjelder for alle målinger av inntekt.

Sammenligning 1: Utdanningsprogram versus ingen tiltak

Total inntekt: Personer med lav arbeidsrelatert kompetanse ville tjent 5000 NOK mer (fra 1000 til 10 000 NOK mer) ved å delta i et utdanningsprogram ved 1 års oppfølging. Samme fordel i favør av utdanningsprogram ble observert med opptil 5 års oppfølgingstid (lav tillit). Personer med høy kompetanse ville tjent 400 NOK mer i totale inntekter (fra 1000 NOK mindre til 1000 NOK mer) hvis de deltok i et utdanningsprogram ved 1 års oppfølging (svært lav tillit) og 1000 NOK mer ved 2-5 års oppfølging (lav tillit).

Gjennomsnittlig total inntekt: Kun én RCT rapporterte data om voksne som mottok sosial/velferdsstønader. Deltakerne i utdanningsprogrammet (community college), tjente ca. 21 000 NOK (ca. 2300 USD) mindre enn jevnaldrende som ikke deltok (ingen tiltak), ved oppfølging etter 2,5 år (lav tillit).

Gjennomsnittlig månedsinntekt: En nederlandsk studie viste at gjennomsnittlig månedsinntekt var 10,9 % høyere for arbeidstakere med lav kompetanse som deltok i klasseromsopplæring, enn for de som ikke deltok i noen form for opplæring, ved 2 års oppfølging (lav tillit). En amerikansk studie fant at det var ingen forskjell mellom utdanningsprogram og ingen tiltak på månedlig gjennomsnittsinntekt for en gruppe alenemødre ved 2-3 års oppfølging (svært lav tillit).

Gjennomsnittlig årlig inntekt: Personer med lav kompetanse ville tjent 100 NOK mindre i måneden ved deltakelse i et utdanningsprogram med en oppfølgingstid på 1-3 år. Vi fant en forskjell i favør av utdanningsprogrammet på 300 NOK med en oppfølgingstid på 4-6 år. Ved oppfølging 7-9 år var det en noe større forskjell, 500 NOK mer per måned (svært lav tillit).

Sammenligning 2: Utdanningsprogram versus program som fokuserer på arbeidstrening/ jobbsøkingsassistanse

Gjennomsnittlig årlig inntekt: Deltakere i arbeidstrening/ jobbsøkingsassistanse tjente 200 NOK mer per måned sammenlignet med deltakere i utdanningsprogrammer, ved 10-15 års oppfølging (svært lav tillit).

Arbeidstid: Deltakere i et utdanningsprogram arbeidet i gjennomsnitt 13,3 timer per uke mer (mellom 3-24 timer) enn jevnaldrende som ikke fikk noen tiltak ved 1 års oppfølging (lav tillit). Effekten økte til 18,3 timer mer (mellom 6-31 timer mer) ved 2 års oppfølging (lav tillit).

Arbeidslengde (uker i arbeid): Deltakere i et utdanningsprogram arbeidet 0,39 uker mer enn de som ikke deltok, ved 1 års oppfølging. Denne fordelen var 0,35 uker mer per år ved 2 års oppfølging (lav tillit for begge estimater).

Konklusjon

Kunnskapsgrunnlaget indikerer at utdanningsprogrammer kan bidra litt til økt sannsynlighet for bedring på de fleste utfall når det gjelder arbeidsmarkedsmuligheter for voksne arbeidsledige eller lavinntektsarbeidere. Når det gjelder det å få seg arbeid, så er det usikkert om deltakere i utdanningsprogram oftere får arbeid sammenlignet med de som ikke mottar noe tiltak. Vi understreker at disse resultatene er basert på RCTer med store metodiske svakheter. De er hovedsakelig utført i USA på 1990-tallet og overføringsverdien av resultatene til dagens norske kontekst er begrenset. Det nærmeste vi kommer den norske konteksten er seks RBer, som også indikerte noen små positive effekter på arbeidsmarkedsmulighetene. Det er viktig å ta i betraktning begrensningene ved ikke-eksperimentelle studier fordi vi ikke vet om effektene faktisk skyldes tiltaket.

Samlet sett antyder både RCTene og RBene små positive effekter av utdanningsprogrammer, men det er behov for mer forskning.

Kan lastes ned som pdf. På engelsk. Norsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Meneses-Echavez JF, Steiro A, Rose CJ, Myrhaug H, Nøkleby H, Siqveland J.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-082-8