Tannpleietiltak for å bedre oral helse hos personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper. Oversikt over systematiske oversikter
Systematisk oversikt
|Publisert
Hensikten med dette prosjektet er å oppsummere forskning om effekt av tannpleietiltak til personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper. Dette oppdraget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget om tannpleierkompetanse i kommunene.
Hovedbudskap
Hensikten med dette prosjektet er å oppsummere forskning om effekt av tannpleietiltak til personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper. Dette oppdraget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra stortinget om tannpleierkompetanse i kommunene.
Vi har oppsummert resultater fra seks systematiske oversikter om effekt av tannpleietiltak til eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemming. Kunnskapsgrunnlaget kjennetegnes hovedsakelig ved få og små studier.
Resultatene viser at:
- Regelmessig innkalling og daglig tannpuss med veiledning til personer med utviklingshemming har muligens en liten effekt på plakk sammenlignet med vanlig praksis på lang sikt.
- Vi vet ikke om informasjon og veiledning og praktisk trening med instruksjon har effekt på plakk og tannkjøttbetennelse hos eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk sykdom eller personer med utviklingshemming, fordi vi har liten eller svært liten tillit til resultatene.
- Det er begrenset informasjon om tiltakene registrering av plakk, enkel behandling, samhandling og organisering.
- Det mangler oppsummert forskning om effekt av tiltak på utfallene oral funksjon, psykososiale funksjoner og bruk av helsetjenesten, jf inklusjonskriteriene.
- Det mangler oppsummert forskning om tannpleietiltak til innsatte i fengsel, rusmisbrukere og palliative pasienter.
Sammendrag
Innledning
Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.
Hensikten med dette prosjektet er å oppsummere forskning om effekt av tannpleietiltak til personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper. Dette oppdraget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra stortinget om tannpleierkompetanse i kommunene.
Metode
Vi søkte etter oppsummert forskning (systematiske oversikter og metodevurderinger) publisert fra 2015 og framover. Vi søkte i følgende databaser: CINAHL, Cochrane Database of Systematic Reviews, Embase, Epistemonikos, MEDLINE, Scopus og HTA-organisasjoners nettsteder. Søket ble utført i mai 2020.
To forskere gikk uavhengig gjennom titler og sammendrag, valgte ut systematiske oversikter utfra fulltekstartikler og vurderte kvaliteten på de inkluderte oversiktene. En person trakk ut data fra oversiktene, og en annen person verifiserte datauttrekningen. Vi oppsummerte relevante resultater fra hver enkelt oversikt i tekst og tabeller og brukte Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation (GRADE) for å vurdere tilliten til effektestimatene.
Resultat
Vi inkluderte seks systematiske oversikter med lav risiko for systematiske skjevheter. Oversiktene inkluderte til sammen 62 studier, hvor de fleste var randomiserte kontrollerte forsøk. Oversiktene omhandlet eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemming og dekket følgende utfall relevante for vår rapport: plakk, tannkjøttbetennelse og livskvalitet.
Eldre på sykehjem
Tre systematiske oversikter inkluderte tiltak til eldre på sykehjem. Én oversikt undersøkte effekten av undervisning (informasjon og praktisk trening) rettet mot eldre og helsepersonell for å bevare eller fremme munnhelse. Oversikten inkluderte ni randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 3253 deltakere. En annen oversikt vurderte effekten av strategier for å motivere eldre til tannpleie. Oversikten inkluderte fire studier uten kontrollgruppe og hadde til sammen 122 beboere fra seks sykehjem. Strategiene kunne være rettet mot: fysisk miljø (for eksempel speil, påminnelser, ergonomiske tannbørster), instruksjoner til personalet, kommunikasjon og fysisk assistanse. Den tredje oversikten undersøkte effekten av tannpleietiltak for å forbygge lungebetennelse hos eldre på sykehjem. Oversikten inkluderte fire randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 3095 deltakere. Tiltakene bestod av munnstell med hjelp og instruksjon fra profesjonelle slik som tannlege, tannpleier eller sykepleier med spesialkompetanse på tannhelse.
Oppsummering av resultatene for eldre på sykehjem: Informasjon og praktisk trening har muligens liten eller ingen effekt på plakk, tannkjøttbetennelse og karies hos eldre på sykehjem sammenlignet med vanlig praksis. Vi vet ikke om strategier for å motivere eldre på sykehjem til å ta vare på egen tannhelse har effekt på oral helse og om tannpleietiltak for å redusere lungebetennelse hos eldre på sykehjem har effekt på plakk og livskvalitet, fordi vi har svært liten tillit til resultatene.
Personer med alvorlig psykisk lidelse
Én systematisk oversikt omhandlet undervisning til personer med alvorlig psykisk lidelse. Hensikten med oversikten var å undersøke effekten av undervisning om munnhelse (råd og instruksjon) med og uten overvåking (monitorering) til personer med alvorlig psykisk sykdom. Oversikten inkluderte tre randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 1358 deltakere med diagnosen schizofreni. Resultatene viste at det er usikkert om råd og instruksjon har effekt på plakk hos personer med alvorlig psykisk lidelse fordi vi har svært liten tillit til resultatet.
Personer med utviklingshemming
To systematiske oversikter inkluderte tannpleietiltak til personer med utviklingshemming. Den ene oversikten undersøkte tiltak som bruk av ulike typer tannbørster og tannkrem, planlegging og opplæring av omsorgspersoner eller personer med utviklingshemming. Oversikten inkluderte 19 randomiserte kontrollerte forsøk og 15 ikke-randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 1795 barn og voksne med utviklingshemming og 354 omsorgspersoner. Deltakerne hadde ulik grad av utviklingshemming, og de fleste bodde i egen bolig. Den andre oversikten inkluderte til sammen ni studier, fire med og fem uten kontrollgruppe, med til sammen 279 personer med Downs syndrom. Deltakerne bodde på institusjon eller hjemme. Studiene undersøkte ulike tiltak som kirurgisk behandling ved tannkjøttbetennelse, instruksjon av tannpuss og bruk av munnskyllemiddel.
Oppsummering av resultatene for personer med utviklingshemming: Instruksjon og veiledning til omsorgspersoner har muligens liten eller ingen effekt på plakk eller tannkjøttbetennelse. Det er usikkert om spesialtannbørste og elektrisk tannbørste sammenlignet med vanlig tannbørste har effekt på plakk og tannkjøttbetennelse. Regelmessig innkalling og daglig tannpuss med veiledning har muligens en liten effekt på plakk sammenlignet med vanlig praksis på lang sikt og muligens liten eller ingen effekt på tannkjøttbetennelse. Vi vet ikke om daglig tannpuss utført av profesjonelle er mer effektivt enn tannpuss utført av profesjonelle to ganger eller én gang pr. uke, om tannpasta med middel for å avsløre plakk er mer effektivt enn vanlig tannpasta eller om individuell plan er mer effektivt enn vanlig praksis.
Diskusjon
Vi inkluderte seks systematiske oversikter om tannpleietiltak til eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemming. Oversiktene inkluderte til sammen 62 studier, derav 35 randomiserte kontrollerte forsøk.
De systematiske oversiktene mangler informasjon om utfallene oral funksjon som bitefunksjon og tyggefunksjon, psykososiale funksjoner som livskvalitet og bruk av helsetjenesten. Det er begrenset informasjon om tiltakene registrering av plakk, enkel behandling, samhandling og organisering. Vi har ikke identifisert systematiske oversikter som omhandler innsatte i fengsel, rusmisbrukere og palliative pasienter. Kunnskapsgrunnlaget er mest omfattende for utfallene plakk og tannkjøttbetennelse.
Forfatterne av oversiktene brukte GRADE og domenene som vurderes er studiebegrensninger, direkthet, konsistens, presisjon, og rapporteringsskjevhet. Begrensninger i studiekvalitet og manglende presisjon på grunn av få og små studier førte til nedgradering for alle utfall. Det betyr at vi ikke kan si noe sikkert om effekten av tiltakene og at ny forskning kan endre våre konklusjoner.
Denne rapporten er en oversikt over systematiske oversikter. En slik paraplyoversikt kan være en god måte å få en bred oversikt over et forskningsfelt, men det er viktig å understreke at metoden ikke gir uttømmende kunnskap på området. Det kan finnes nye studier av tannpleietiltak gitt til eldre og andre prioriterte grupper som er publisert etter søketidspunktene i de systematiske oversiktene.
Oversiktene hadde også ofte begrensede opplysninger om de enkelte tiltakene eller hvilke helseprofesjoner som har gitt dem, og konklusjonen kan være for generelle til å være nyttige å bruke i praksis. I flere av de inkluderte oversiktene er intervensjonen i kontrollgruppen også dårlig beskrevet, og det er forskjellig hva som er standard tiltak.
Konklusjon
Vi har systematisk oppsummert resultater i systematiske oversikter om effekter av tannpleietiltak til eldre og andre utsatte grupper. Kunnskapsgrunnlaget kjennetegnes hovedsakelig ved få og små studier.
Det er usikkert om informasjon og veiledning og praktisk trening med instruksjon har effekt på plakk og tannkjøttbetennelse hos eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk sykdom eller personer med utviklingshemming. Det er begrenset informasjon om tiltakene registrering av plakk, enkel behandling, samhandling og organisering, og det mangler oppsummert forskning om utfallene oral funksjon, psykososiale funksjoner og bruk av helsetjenesten. Vi har ikke funnet oppsummert forskning om tannpleietiltak til innsatte i fengsel, rusmisbrukere og palliative pasienter.
