Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Spedkost 3: 12 måneders alder»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spedkost 3: 12 måneders alder

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 12 måneder

Publisert

I 2018 og 2019 ble det gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse av kostholdet til 6 og 12 måneder gamle barn (Spedkost 3). I denne rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen av kostholdet til 12 måneder gamle barn, samt en sammenligning med resultatene fra forrige Spedkost-undersøkelse fra 2007 (Spedkost 2). Resultatene fra undersøkelsen av kostholdet til 6 måneder gamle barn er presentert i en egen rapport.

Forside spedkost-3---barn-12-mnd-alder.jpg

I 2018 og 2019 ble det gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse av kostholdet til 6 og 12 måneder gamle barn (Spedkost 3). I denne rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen av kostholdet til 12 måneder gamle barn, samt en sammenligning med resultatene fra forrige Spedkost-undersøkelse fra 2007 (Spedkost 2). Resultatene fra undersøkelsen av kostholdet til 6 måneder gamle barn er presentert i en egen rapport.


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Spedkost 3 er den tredje landsrepresentative undersøkelsen av kostholdet til 12 måneder gamle barn i Norge. Formålet med Spedkost 3 var å få kunnskap om kosthold blant spedbarn i Norge som et grunnlag for vurdering av kostholdsanbefalinger og for forebyggende helsearbeid. I mars 2019 ble 2884 mødre til barn født i mars 2018 invitert til å fylle ut et matvarefrekvensskjema om kostholdet til barnet ved 12 måneders alder. Disse mødre/barn-parrene hadde først blitt invitert til å delta i Spedkostundersøkelsen ved 6 måneders alder. Spørreskjemaet var tilgjengelig både som et nettbasert spørreskjema og som et papirspørreskjema.

Deltagelsesprosenten i Spedkost 12 måneder var 66 % (1966 deltagere) av det opprinnelige kontaktbare utvalget. Mødrenes gjennomsnittsalder ved barnets fødsel var 31 år, og de fleste mødrene (73 %) hadde høyere utdanning. I underkant av halvparten av mødrene hadde inntektsgivende arbeid på heltid da barnet var 12 måneder gammelt, og 17 % av barna gikk i barnehage.

De viktigste resultatene fra undersøkelsen er summert opp i punktene under:

  • I andre levehalvår var andelen barn som ble ammet 72 % ved 7 måneders alder, 63 % ved 9
    måneders alder og 48 % ved 12 måneders alder.
  • Morsmelkerstatning/annen melkeerstatning ble gitt til 47 % av barna ved 12 måneders alder, og gjennomsnittlig inntak blant de som brukte dette var 3,5 dl/dag.
  • Grøt ble gitt til 97 % av barna, og gjennomsnittlig inntak blant alle barna var 293 g/dag. Hjemmelaget grøt ble gitt til 39 % av barna, og industrifremstilt grøt til 89 % av barna.
  • De fleste barna (98 %) fikk brød, og gjennomsnittlig inntak blant alle var 65 g/dag. Grovt brød var mest brukt. De mest brukte påleggstypene var leverpostei og hvitost/smøreost. Blant de barna som brukte margarin/smør på brødet, var det flest som brukte Bremykt (21 %).
  • Tilnærmet alle barna fikk grønnsaker og frukt/bær daglig eller ukentlig. Totalt gjennomsnittlig inntak av grønnsaker blant alle var 109 g/dag, og det var gulrot og avokado som var mest spist. Grønnsaker fra industrifremstilt barnemat bidro med 40 g/dag. Gjennomsnittlig inntak av frukt og bær var 172 g/dag, hvorav frisk frukt utgjorde 56 g/dag, bær utgjorde 11 g/dag, mens industrifremstilt frukt/bærmos bidro med 70 g/dag.
  • Gjennomsnittlig inntak av kokt potet blant alle barna var 7 g/dag.
  • Gjennomsnittlig inntak av fisk og fiskeprodukter blant alle barna var 19 g/dag. Inntaket av rødt kjøtt/kjøttprodukter (storfe, svin o.l.) var 26 g/dag, mens inntaket av hvitt kjøtt (kylling/kalkun) var 6 g/dag.
  • Gjennomsnittlig inntak av kumelk som drikke blant alle barna var 41 g/dag. De fleste som fikk kumelk drakk lettmelk (med fettinnhold fra 0,5 % til 1,0 %).
  • Yoghurt ble brukt av 73 % av barna daglig eller ukentlig. Gjennomsnittlig inntak blant alle var 56 g/dag, og det meste av inntaket var fruktyoghurt.
  • De fleste barna (99 %) fikk vann, og gjennomsnittlig inntak var i underkant av 3 dl/dag.
  • Juice ble gitt til 20 % av barna daglig eller ukentlig, og gjennomsnittlig inntak blant alle var 6 g/dag.
  • Søte drikker som saft, brus og nektar med sukker, ble gitt til 11 % av barna, og gjennomsnittlig inntak blant alle var 5 g/dag.
  • Energi- og næringsstoffinntaket ble beregnet for ikke-ammede barn. Gjennomsnittlig andel energi fra karbohydrat, protein og fett var innenfor anbefalingene, med unntak av mettet fett som var rett i overkant av det anbefalte inntaket på under 10 prosent av totalt energiinntak (E%). For 48 % av barna var inntaket av mettet fett i kosten høyere enn anbefalt. Hovedkildene til mettet fett var morsmelkerstatning, grøt, kjøtt/kjøttprodukter, smør/margarin og ost.
  • Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker var 1,4 energiprosent (E%), og dette ligger godt innenfor anbefalingen om et inntak under 10 energiprosent (E%). Kun to barn hadde et inntak av tilsatt sukker over eller lik 10 energiprosent (E%). Hovedkildene til tilsatt sukker var yoghurt og syltetøy.
  • Gjennomsnittlig inntak av alle vitaminer og mineraler var på nivå med eller høyere enn anbefalt.
  • Vitamin D-tilskudd eller annet kosttilskudd ble gitt til 73 % av barna, hvorav 46 % fikk vitamin D-dråper, 31 % fikk tran og 6 % fikk både vitamin D-dråper og tran. Annet kosttilskudd ble gitt til 13 % av barna. Kosttilskudd (tran og vitamin D-dråper) var den viktigste kilden til vitamin D. Industrifremstilt grøt og morsmelkerstatning bidro også vesentlig til vitamin D-inntaket.
  • Den viktigste kilden til vitamin A var leverpostei. Andre kilder var industrifremstilt grøt og morsmelkerstatning.
  • De viktigste kildene til jern var industrifremstilt grøt og morsmelkerstatning.
  • De viktigste kildene til jod var morsmelkerstatning og industrifremstilt grøt.

En sammenligning av resultatene fra Spedkost 3 (2019) med resultatene fra den forrige landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant 12 måneder gamle barn i 2007 (Spedkost 2), tyder på at det har det skjedd flere positive endringer i kostholdet i løpet av denne 12-årsperioden. Utvalgene i de to undersøkelsene vurderes som sammenlignbare, basert på deltakerandel, landsrepresentasjon og fordeling av mors alder, sivilstand og utdanningsnivå. Selv om samme metode (matvarefrekvensspørreskjema) ble benyttet i de to undersøkelsene, må endringene over tid vurderes med forbehold siden spørreskjemaet har blitt noe endret.

De viktigste resultatene fra sammenligningen av Spedkost 3 og Spedkost 2 er summert opp i punktene under:

  • Andelen barn som ble ammet ved 12 måneders alder var på samme nivå i 2019 som i 2007
    (48 % vs. 46 %).
  • Inntaket av søte drikker var lavere i 2019 enn i 2007 (5 g/dag i 2019 vs. 14 g/dag i 2007). Inntaket av kumelk som drikke var også lavere i 2019, sammenlignet med i 2007 (0,4 dl/dag i 2019 vs. 0,9 dl/dag i 2007).
  • Inntaket av friske/frosne/varmebehandlede grønnsaker var høyere i 2019 enn i 2007 (57g/dag i 2019 vs. 32 g/dag i 2007), samtidig som inntaket av kokt/most potet var lavere (7g/dag i 2019 vs. 23 g/dag i 2007). Totalt inntak av frukt og bær var høyere i 2019 enn i 2007 (172 g/dag i 2019 vs. 135 g/dag i 2007).
  • Inntaket av grøt har holdt seg stabilt, men inntaket av industrifremstilt grøt var lavere i 2019 enn i 2007 (243 g/dag i 2019 vs. 265 g/dag i 2007), mens inntaket av hjemmelaget grøt var høyere (44 g/dag i 2019 vs. 22 g/dag i 2007). Det totale inntaket av brød har også holdt seg stabilt på 65 g/dag, men inntaket av grovt/ekstra grovt brød var høyere i 2019 sammenlignet med 2007 (50 g/dag i 2019 vs. 29 g/dag i 2007).
  • Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker var lavere i 2019 (1,4 E%) sammenlignet med i 2007 (4,0 E%), og andelen som var innenfor anbefalingen for tilsatt sukker (< 10 E%) var nær 100 % i 2019 vs. 91 % i 2007. Inntaket av mettet fett blant 12 måneder gamle barn var lavere i 2019 (10,2 E%) enn i 2007 (12,2 E%).
  • Andel som fikk vitamin D-tilskudd eller annet kosttilskudd var på samme nivå i de to undersøkelsene (73 % i 2019 og 71 % i 2007). Flere av barna fikk vitamin D-dråper i 2019 (46 %) sammenlignet med i 2007 (24 %), samtidig som andelen som fikk tran var lavere i 2019 (31 %) enn i 2007 (39 %).
  • Det var en stor reduksjon i andelen som svarte at de unngikk å gi enkelte matvarer til barnet fordi de var redd barnet kunne reagere med allergi/intoleranse (24 % i 2019 vs. 45 % i 2007), og denne reduksjonen kunne tilskrives en vesentlig nedgang i andelen som svarte at de unngikk å gi nøtter, kumelk og sitrusfrukter til barnet.

Spedkost 3 ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid
med Folkehelseinstituttet.

Om rapporten

  • Utgitt: Mai 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Mari Mohn Paulsen, Jannicke Borch Myhre, Lene Frost Andersen, Anne Lene Kristiansen (Alle ved Universitetet i Oslo).
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-099-6