Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder
Rapport
|Publisert
I 2018 og 2019 ble det gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse av kostholdet til barn på 6 og 12 måneder (Spedkost 3). I denne rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen blant barn på 6 måneder samt en sammenligning med resultatene fra forrige Spedkost-undersøkelse fra 2006.
Last ned
Sammendrag
Spedkost 3 er den tredje landsrepresentative undersøkelsen av kostholdet 6 måneder gamle barn som er gjennomført i Norge. I september 2018 ble 3000 mødre til barn født i mars 2018 invitert til å fylle ut et matvarefrekvensspørreskjema om barnets kosthold fra barnets fødsel og opp til og med 6 måneders alder. Spørreskjemaet var tilgjengelig både som et nettbasert spørreskjema og som et papirspørreskjema.
Deltagelsesprosenten i undersøkelsen var 73 % (2182 deltagere). Mødrenes gjennomsnittsalder ved barnets fødsel var 30 år, og de fleste mødrene hadde utdannelse på universitets/høyskolenivå (73 %).
De viktigste resultatene fra undersøkelsen er summert opp i punktene under:
- De aller fleste barna (97 %) fikk morsmelk på føde/barselavdelingen. Tjueni prosent av barna
fikk morsmelkerstatning på føde/barselavdelingen, enten alene eller i kombinasjon med morsmelk og/eller annen drikke. - Andelen som fikk morsmelk uten annet tillegg (fullammede) var 81 % ved 4 ukers alder, 39 %
ved 4 måneders alder og 5 % ved 5,5 måneders alder (frem til 6 måneders alder). - Kun 2 % av barna fikk ikke morsmelk i løpet av de første seks levemånedene. Andelen som fikk morsmelk (ammede) var 93 % ved 4 ukers alder, 82 % ved 4 måneders alder og 78 % ved 6 måneders alder.
- Gjennomsnittlig ammefrekvens blant barna som ble ammet ved 6 måneders alder var 7 ganger per døgn.
- Ved 6 måneders alder fikk 36 % av barna morsmelkerstatning som drikke. Kumelk ble svært lite brukt.
- Det vanligste introduksjonstidspunktet for fast føde var ved 4 måneders alder, 43 % av barna ble introdusert for fast føde ved denne alderen. Ved 6 måneders alder hadde 98 % av barna blitt introdusert for fast føde. Det var få (6 %) som ble introdusert for fast føde før 4 måneders alder.
- De aller fleste barna (96 %) fikk grøt ved 6 måneders alder. Industrifremstilt grøt var mest brukt (91 % brukere), mens 20 % fikk hjemmelaget grøt. Blant barna som fikk grøt, var det gjennomsnittlige inntaket på 165 g/dag, fordelt på 2 grøtmåltider per dag.
- Middagsmat, som mos av poteter, grønnsaker, kjøtt og/eller fisk, ble spist av 84 % av barna ved 6 måneders alder. Både industrifremstilt middag (49 % brukere) og hjemmelaget middag
(68 % brukere) ble mye brukt. Den vanligste middagsmaten var mos av poteter og grønnsaker. Blant de som fikk middagsmat, var det gjennomsnittlige inntaket på 1,3 måltider per dag. - Fruktmos/frukt- og grønnsaksmos ble brukt av 92 % av deltagerne. Både industrifremstilte
produkter (73 % brukere) og hjemmelagde varianter (64 % brukere) ble mye brukt. I gjennomsnitt fikk barna som brukte fruktmos/frukt- og grønnsaksmos dette 1,5 ganger per dag. - I overkant av to tredjedeler av barna (69 %) drakk vann ved 6 måneders alder, og det gjennomsnittlige inntaket blant disse var på 70 ml/dag. Svært få av barna (1 %) drakk søte drikker som søt saft eller nektar. Ingen av barna drakk brus.
- Åttifire prosent av barna fikk vitamin D-tilskudd ved 6 måneders alder. Vitamin D-dråper var det mest brukte vitamin D-tilskuddet (60 % brukte dette), mens 40 % av barna fikk vitamin D tilskudd i form av tran.
- Sekstien prosent av barna fikk mat på klemmepose. Frukt/grønnsaker var matvaregruppen som det var vanligst å gi på klemmepose, 59 % av barna fikk dette.
- Sammenligningen av kostholdet etter ulike bakgrunnsvariabler viste blant annet følgende:
o Det var få forskjeller i kostholdet mellom gutter og jenter.
o Barna som ikke ble ammet hadde høyere inntak av morsmelkerstatning og industrifremstilt grøt enn barna som ble delvis ammet (barn som fikk morsmelk i tillegg til fast føde og/eller morsmelkerstatning). Det var også flere barn som ikke ble ammet som fikk industrifremstilt middagsmat og industrifremstilt fruktmos/frukt- og grønnsaksmos sammenlignet med delvis ammede barn. Derimot var det flere av de delvis ammede barna som fikk hjemmelaget middag, hjemmelaget grøt og hjemmelaget fruktmos/frukt- og grønnsaksmos. Andelen brukere av vitamin D tilskudd var også høyere blant barna som ble ammet.
o Andelen ammede barn var høyere fra første leveuke til og med 6 måneders alder blant mødrene med høyere utdannelse (utdannelse på universitet/høyskolenivå) sammenlignet med mødre uten høyere utdannelse. Ved 6 måneders alder ble 82 % av barna som hadde mødre med høyere utdannelse ammet, mens tilsvarende andel for barn av mødre uten høyere utdannelse var 66 %. Det var flere av barna av mødre uten høyere utdannelse som fikk morsmelkerstatning og industrifremstilt fruktmos/frukt- og grønnsaksmos, mens det var flere av barna av mødre med høyere utdannelse som fikk hjemmelaget middag og hjemmelaget fruktmos/frukt- og grønnsaksmos. Vitamin D-tilskudd ble også brukt av flere av barna av mødre med høyere utdannelse.
Sammenligningen av resultatene fra Spedkost 3 med resultatene fra den forrige landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant barn på 6 måneder, Spedkost 2006, viser mange likhetstrekk i barnas kosthold, men også enkelte forskjeller. Selv om det ble benyttet tilsvarende metode i de to undersøkelsene, er det gjort enkelte endringer som kan ha påvirket resultatene, særlig med tanke på beregningen av andelen fullammede barn. Utvalgene hadde også enkelte forskjeller i sammensetning, blant annet med tanke på utdannelsesnivå og andel mødre som jobbet fulltid.
Deltagelsesprosenten var noe høyere i Spedkost 3 (73 %) enn i Spedkost 2006 (67 %). Andelen barn som ble ammet ved 6 måneders alder var omtrent like høy i begge undersøkelser (78 % i Spedkost 3 og 80 % i Spedkost 2006). Det var også få forskjeller i andelen ammede for øvrige alderstrinn i første levehalvår. Andelen barn som ble fullammet de første leveukene var noe lavere i Spedkost 3 enn i Spedkost 2006, mens andelen barn som ble fullammet fra 2,5-3,5 måneders alder var noe høyere i Spedkost 3 enn i Spedkost 2006. Ved 4 måneders alder var det en brå nedgang i andelen fullammede barn både i Spedkost 3 og i Spedkost 2006, med en noe større nedgang fra 3,5 til 4 måneder i Spedkost 3 (fra 64 % til 39 %) enn i Spedkost 2006 (fra 58 % til 46 %). Andelen som fullammet barnet frem til 6 måneders alder var lavere i Spedkost 3 (5 %) enn for Spedkost 2006 (12 %). Det må tas forbehold om at noe av denne nedgangen kan tilskrives endret spørsmålsformulering i spørreskjemaet i Spedkost 3, som i større grad kan ha fanget opp brukere av tilleggskost enn ved forrige undersøkelser.
Det var en lavere andel barn som hadde blitt introdusert for fast føde før 4 måneders alder i Spedkost 3 (6%) enn i Spedkost 2006 (11 %). Samtidig var det flere av barna i Spedkost 3 som ble introdusert for fast føde ved 4 måneders alder (43 %) enn i Spedkost 2006 (23 %). Andelen av barna som fikk morsmelkerstatning ved 6 måneders alder var like høy i de to undersøkelsene. Andelen brukere av grøt ved 6 måneders alder var noe høyere i Spedkost 3 (96 %) enn i Spedkost 2006 (87 %). Særlig var det flere som brukte hjemmelaget grøt (20 %) i Spedkost 3 enn i Spedkost 2006 (4 %).
Middagsmat, som mos av poteter, grønnsaker, kjøtt og/eller fisk, ble brukt av vesentlig flere av barna ved 6 måneders alder i Spedkost 3 (84 %) enn i Spedkost 2006 (59 %). Det var særlig hjemmelaget middag som ble mer brukt i Spedkost 3 (68 %) enn i Spedkost 2006 (32 %). Også fruktmos/frukt- og grønnsaksmos ble mer brukt i Spedkost 3 (92 %) enn i Spedkost 2006 (80 %). Økningen ble sett både for industrifremstilte produkter (73 % brukere i Spedkost 3 og 52 % i Spedkost 2006) og hjemmelagde varianter (64 % brukere i Spedkost 3 og 31 % i Spedkost 2006). Flere av barna i Spedkost 3 fikk vann (69 %) sammenlignet med Spedkost 2006 (52 %). Det var også noe flere av barna i Spedkost 3 som fikk vitamin D-tilskudd (84 %) sammenlignet med Spedkost 2006 (80 %).
Spedkost 3 ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
