Hopp til innhold

Rapport

Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge

I 2019 ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse av kostholdet til 2 år gamle barn (Småbarnskost 3). I denne rapporten presenteres resultater fra Småbarnskost 3, samt en sammenligning med resultater fra forrige Småbarnskost-undersøkelse fra 2007.

Forside smabarnskost-3---barn-2-ars-alder.jpg

I 2019 ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse av kostholdet til 2 år gamle barn (Småbarnskost 3). I denne rapporten presenteres resultater fra Småbarnskost 3, samt en sammenligning med resultater fra forrige Småbarnskost-undersøkelse fra 2007.


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Småbarnskost 3 er den tredje landsomfattende kartleggingen av kostholdet blant 2-åringer i Norge. I februar 2019 ble 3000 mødre til barn født i februar 2017 invitert til å fylle ut et spørreskjema om kostholdet til barnet ved 2 års alder. Spørreskjemaet var tilgjengelig både som et elektronisk spørreskjema og et papirspørreskjema. Deltakelsesprosenten i Småbarnskost 3 var 47 %. Mødrenes gjennomsnittsalder var 33 år og de fleste mødrene (67 %) hadde høyere utdanning. Da barnet var 2 år hadde de fleste mødrene (63 %) inntektsgivende arbeid på heltid og de fleste barna (94 %) gikk i barnehage. Resultatene fra Småbarnskost 3 viser en rekke positive trekk ved kostholdet til 2-åringer. Barna hadde et kosthold som i stor grad var i tråd med anbefalingene og inkluderte grovt brød, grøt og andre kornvarer, frukt, bær og grønnsaker, kjøtt og fisk, yoghurt og melk.

Inntaket av næringsstoffer var også i stor grad i tråd med anbefalingene, med unntak av inntaket av mettet fett som i gjennomsnitt lå over anbefalt nivå og inntaket av jern som lå under anbefalt nivå for jenter. Tilskudd av vitamin D var nødvendig for å komme på nivå med anbefalt inntak av vitamin D.

De viktigste resultatene fra undersøkelsen er summert opp i punktene under:

  • I andre leveår var andelen som ble ammet 34 % ved 13 måneders alder, 24 % ved 15 måneder, 16 % ved 18 måneder og 8 % ved 2 års alder.
  • 79 % av barna fikk grøt og gjennomsnittlig inntak av grøt var 87 g/dag. Hjemmelaget grøt ble gitt til 68 % og industrifremstilt grøt ble gitt til 29 % av barna.
  • Tilnærmet alle barna fikk brød, og gjennomsnittlig inntak var 113 g/dag. Grovt brød og ekstra grovt brød var de mest brukte brødtypene. De mest brukte påleggstypene var hvitost/smøreost og leverpostei.
  • Tilnærmet alle barna fikk grønnsaker og frukt og bær daglig eller ukentlig. Totalt gjennomsnittlig inntak av grønnsaker var 80 g/dag, og det var gulrot og tomat som var mest spist. Gjennomsnittlig inntak av frukt og bær var 181 g/dag, hvorav frisk frukt utgjorde 109 g/dag, mens industrifremstilte fruktmoser bidro med 35 gram frukt og bær per dag.
  • Gjennomsnittlig inntak av potet var 16 g/dag.
  • Gjennomsnittlig inntak av fisk og fiskeprodukter var 33 g/dag. Inntaket av kjøtt og kjøttprodukter var 35 g/dag. Rødt kjøtt utgjorde 83 % og hvitt kjøtt utgjorde 17 % av det totale kjøttinntaket.
  • Gjennomsnittlig inntak av kumelk som drikke var i underkant av 3 dl/dag. De fleste drakk lettmelk med 1 % fett (60 %) og lettmelk med 0,5 % fett (tilsatt vitamin D)(46 %).
  • De fleste barna (92 %) fikk yoghurt daglig eller ukentlig. Gjennomsnittlig inntak var 102 g/dag, og det meste av inntaket var fruktyoghurt.
  • Alle barna fikk vann, og gjennomsnittlig inntak var i underkant av 5 dl/dag.
  • 53 % av barna fikk juice daglig eller ukentlig, og gjennomsnittsinntaket var 29 g/dag.
  • 48 % av barna fikk søte drikker som saft, brus og nektar med sukker, og gjennomsnittlig inntak var i underkant av en halv desiliter per dag (40 g/dag).
  • 54 % av barna fikk vitamin D-tilskudd eller annet kosttilskudd, hvorav 30 % fikk tran og 16 % fikk vitamin D-dråper.
  • Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var på nivå med eller høyere enn anbefalt, med unntak av jern, som var litt under anbefalingen for jenter. Tran/vitamin D-dråper eller annet tilskudd med vitamin D var nødvendig for å komme på nivå med anbefalt daglig inntak av vitamin D.
  • Inntaket av vitamin A var over anbefalt daglig inntak, og den viktigste kilden var leverpostei.
  • Kosttilskudd (tran og vitamin D-dråper) var den viktigste kilden til vitamin D. Matvaregruppen smør, margarin og olje bidro også vesentlig til vitamin D.
  • De viktigste kildene til jern var brød, grøt og kjøtt/kjøttprodukter.
  • De viktigste kildene til jod var matvaregruppene melk og yoghurt og fisk og fiskeprodukter.
  • Gjennomsnittlig andel energi fra de ulike energigivende næringsstoffene (karbohydrat, protein og fett) var innenfor anbefalingene, med unntak av mettet fett som bidro med 12,8 energiprosent (E%) og dermed lå over anbefalt inntak (< 10 E%). 85 % av barna fikk mer mettet fett i kosten enn anbefalt. Hovedkildene til mettet fett var matvaregruppene smør, margarin og olje, melk og yoghurt, ost og kjøtt/kjøttprodukter.
  • Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker var på 4,6 E% og innenfor anbefalingen (< 10 E%). 4 % av barna hadde et inntak ≥ 10 E%. Hovedkildene til tilsatt sukker var søte drikker og yoghurt.
  • Det var ingen store forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom gutter og jenter, men gutter hadde et høyere inntak av enkelte matvarer som for eksempel grøt og brød og et noe høyere inntak av enkelte næringsstoffer som for eksempel karbohydrat og jern.

Sammenligningen av resultatene fra Småbarnskost 3 (2019) med resultatene fra den forrige landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant 2 år gamle barn (Småbarnskost 2, 2007) tyder på at det har det skjedd flere endringer i kostholdet til 2-åringer i løpet av denne 12-årsperioden. Selv om samme metode (matvarefrekvensspørreskjema) ble benyttet i de to undersøkelsene, må endringene over tid vurderes med forbehold siden spørreskjemaet har blitt noe endret, samt at svarprosenten var lavere i Småbarnskost 3 sammenlignet med Småbarnskost 2 (47 % i 2019 vs. 56 % i 2007). Siden forrige undersøkelse har andelen barn som blir ammet i andre leveår økt. Det har vært en reduksjon i inntak av søte drikker (40 g/dag i 2019 vs. 60 g/dag i 2007), og en økning i inntak av vann (475 g/dag i 2019 vs. 307 g/dag i 2007). Inntaket av grønnsaker har økt (71 g/dag i 2019 vs. 54 g/dag i 2007), samtidig som inntaket av potet har gått ned (13 g/dag i 2019 vs. 26 g/dag i 2007). Totalt inntak av frukt og bær har økt (181 g/dag i 2019 vs. 152 g/dag i 2007), men inntaket av frisk frukt har gått ned, samtidig som inntaket av fruktmoser, og da særlig industrifremstilte fruktmoser, har økt. Inntaket av grøt har økt (87 g/dag i 2019 vs. 58 g/dag i 2007), og da særlig inntaket av hjemmelaget grøt, samtidig som inntaket av brød har blitt noe redusert (113 g/dag i 2019 vs. 131 g/dag i 2007). Selv om det totale inntaket av brød har gått ned, er inntaket av grovt brød høyere i 2019 sammenlignet med 2007. Inntaket av yoghurt har også økt siden 2007 (102 g/dag i 2019 vs. 71 g/dag i 2007). Inntaket av kumelk som drikke har blitt noe redusert (286 g/dag i 2019 vs. 309 g/dag i 2007), og da særlig inntaket av lettmelk med 1 % fett, samtidig som inntaket av lettmelk med vitamin D har økt siden 2007. Det har også vært en økning i andel brukere av helmelk og smør/Bremykt siden forrige undersøkelse i 2007.

Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker var lavere i 2019 (4,6 E%) sammenlignet med i 2007 (6,7 E%), og andelen som var innenfor anbefalingen for tilsatt sukker (< 10 E%) var høyere (96 % i 2019 vs. 84 % i 2007). Inntaket av mettet fett blant 2 år gamle barn synes ikke å ha endret seg siden 2007. Flere av barna fikk vitamin D-dråper i 2019 (16 %) sammenlignet med i 2007 (4 %), samtidig som andelen som fikk tran har blitt noe redusert, fra 38 % i 2007 til 30 % i 2019. Det var også en vesentlig reduksjon i andel som svarte at de unngikk å gi enkelte matvarer til barnet fordi de var redd barnet kunne reagere med allergi/intoleranse (15 % i 2019 vs. 27 % i 2007), og denne reduksjonen kunne tilskrives en vesentlig reduksjon i andelen som svarte at de unngikk å gi nøtter til barnet.

Om rapporten

  • Utgitt: Mai 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Helene Astrup, Jannicke Borch Myhre, Lene Frost Andersen, Anne Lene Kristiansen (Alle ved Universitetet i Oslo).
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-100-9