Risiko for smitte av covid-19 på skoler og i barnehager
Forskningsomtale
|Publisert
Smittespredning på skoler og i barnehager er i liten grad med på å drive smittespredning i samfunnet. Det konkluderer to hurtigoversikter.
Hva sier forskningen?
En hurtigoversikt fra Canada (referanse 1 under "Referanser" nedenfor) søkte å besvare spørsmål om risiko for smitte mellom barn og voksne i skole og barnehage og mellom barn og voksne i hjemmet. Forfatterne av oversikten søkte etter forskningslitteratur i flere databaser. I alt 31 artikler ble vurdert å tilfredsstille inklusjonskriteriene og kvalitetsvurdert, og oversiktsforfatterne konkluderte at:
- Barn ser ikke ut til å være sentrale smittedrivere for covid-19, men det kan se ut til at risiko for å bli smittet eller smitte andre øker med økende alder. Forskningsresultatene var konsistente på tvers av flere studier, men at det trengs mer forskning før vi kan konkludere sikkert
- Barn som smittes blir oftere smittet av en voksen enn av andre barn i barnehage eller på skole. Innenfor husstanden ble voksne oftere definert som indeks kasus enn barn. Forskningsresultatene var konsistente på tvers av flere studier, men at det trengs mer forskning før vi kan konkludere sikkert.
En oversikt fra ECDC (referanse 2 under "Referanser" nedenfor) oppsummerte kunnskap om epidemiologi og COVID-19 blant barn mellom 0 og 18 år. Forfatterne søkte systematisk etter forskningslitteratur og inkluderte 59 studier. De innhentet også primærdata fra myndigheter i EU og Storbritannia. Hovedkonklusjonene i rapporten kan oppsummeres med at:
- Barn under 18 år utgjør en liten andel (<5%) av rapporterte covid-19 tilfeller i EU/EØS og Storbritannia.
- Barn som får påvist smitte har sjeldnere behov for sykehusinnleggelser enn voksne.
- Barn gjennomgår oftere mild eller asymptomatisk infeksjon sammenlignet med voksne
- Barn som har symptomer på smitte sprer virus i like stor grad som voksne, mens det er usikkert i hvilken grad asymptomatiske barn sprer smitte
- Utbrudd av covid-19 på skoler er sjelden, men de forekommer Utbrudd på skoler kan være vanskelig å påvise ettersom mange barn ikke får merkbare symptomer på smitte
- De fleste land i Europa rapporterer lavere seroprevalens blant barn enn hos voksne, men forskjellene og er små og resultatene er usikre
- Med gode smittevernstiltak vil sannsynligvis ikke skoler være mer sentrale smittearenaer enn andre arenaer med tilsvarende tetthet av mennesker.
- Det er usikkert hvilken effekt skolestenging har på smittespredning i samfunnet
Bakgrunn
Under vanlige influensautbrudd står er smitte mellom barn på skole og i barnehage sentralt i hvordan smitten spres i samfunnet. Foreløpige resultater har tydet på at barn, skoler og barnehager står mindre sentralt i spredningen av SARS-CoV-2, men resultatene har vært usikre. Svaret på dette spørsmålet er viktig både med tanke på barna selv og med tanke på å definere hvilke smitteverntiltak som kan forventes å ha god effekt.
Hva er denne informasjonen basert på?
Etter søk i internasjonale databaser har vi identifisert to relativt nye hurtigoversikter om barn og barns rolle i smittespredningen av SARS-CoV-2. De to oversiktene var oppdatert per 20 juli (1) og 20. juni (2). De to hurtigoversiktene har, som de fleste andre kunnskapsoversikter på covid-feltet, metodiske begrensninger. Begge oversiktene baserer seg på systematiske litteratursøk, men begge oversiktene har benyttet en forenklet og utydelig beskrevet seleksjonsprosess (1, 2). En av oversiktene inneholder en kvalitetsvurdering av inkluderte studier (1), men begge legger vekt på at det trengs mer kunnskap før man kan trekke sikre konklusjoner.
Vi gjennomførte et oppdateringssøk for å kartlegge om det var tilkommet nye og viktige enkeltstudier i perioden mellom 1. juli og 25. august. Gjennom oppdateringssøket og manuelle søk identifiserte vi ti nye og antatt relevante enkeltstudier. Vi vurderer at de nye studiene ikke påvirker konklusjonene i de to hurtigoversiktene som er formidlet over.