Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2019»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2019

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2019

Publisert

Den årlige rapporten fra Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) presenterer nasjonale data om antiviral resistens og fokuserer på aktuelle temaer relatert til behandling av virale infeksjoner.

Ravn 2019_Omslag_web.png

Den årlige rapporten fra Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) presenterer nasjonale data om antiviral resistens og fokuserer på aktuelle temaer relatert til behandling av virale infeksjoner.


Sammendrag

Bruk av antivirale midler

Ifølge data fra Reseptregisteret, fortsetter salget av antivirale medikamenter målt i definerte døgndoser (DDD) å øke også i 2019. For medikamenter mot hiv har det i 2019 vært en økning i salg målt i både DDD og antall behandlede pasienter. Det har særlig vært en økning for kombinasjonen emtricitabine og tenofovir dispoproxil, kombinasjonspreparatet som i 2016 ble godkjent som pre-eksposisjonsprofylakse (PrEP). Antall personer som ble forskrevet denne kombinasjonen har økt med 47% fra 2018 til 2019. Etter flere år med jevn økning av medikamenter mot hepatitt C virus (HCV), var det i 2019 en reduksjon i salget. For medikamenter mot hiv og HCV har det vært en dreining fra medikamenter med ett virkestoff til kombinasjonspreparater.

Influensavirus

Forekomst av resistens mot de antivirale midler som brukes i behandlingen av influensa er lav. Det ble ikke påvist influensavirus med resistens mot oseltamivir eller zanamivir i 019/20-sesongen. Alle sirkulerende influensavirus er for tiden resistente overfor adamantaner, og adamantanresistens undersøkes derfor ikke rutinemessig ved FHI.

Humant immunsviktvirus-1

I 2019 ble data fra resistensovervåkningen for første gang sammenstilt med epidemiologiske data fra MSIS slik at man har kunnet analysere prevalensen av resistensmutasjoner innen ulike undergrupper. Dette har også gitt bedre oversikt over dekningsgraden for resistensundersøkelser i de ulike pasientgruppene.

Resistensmutasjoner som overvåkes ble påvist i 10,3% av prøvene fra pasienter med nydiagnostisert hiv-1 infeksjon i Norge i 2019, noe som representerer en økning sammenliknet med tidligere år. Det var allikevel kun fire av de 11 prøvene med påviste mutasjoner som hadde et resistensmønster med klinisk betydning for valg av behandlingsregime, og alle disse fire var fra pasienter smittet utenfor Norge. Kun en av disse medførte resistens mot tenofovir/emtricitabin som brukes forebyggende som pre-eksposisjonsprofylakse (PrEP). Det er derfor per i dag ingen tegn som tyder på økning i resistens mot PrEP blant nydiagnostisert hiv-1 pasienter i Norge. Det vil imidlertid være viktig å følge nøye med på resistens mot PrEP også fremover, sett i lys av den økte bruken av PrEP de senere år.

De aller fleste tilfellene av smitte med resistent virus i 2019 har skjedd i utlandet, noe somtyder på at spredning av resistent hiv i Norge fortsatt er lav.

Hepatitt B virus

I 2019 ble 217 prøver analysert med tanke på resistensmutasjoner hos hepatitt B virus (HBV). Av disse prøvene var det 14 prøver fra pasienter på antiviral behandling der det var spørsmål om resistens som årsak til behandlingssvikt. De øvrige 203 prøvene var fra behandlingsnaive pasienter, og det er disse som utgjør den norske overvåkningen av primærresistens. Relevante mutasjoner ble funnet i kun én av de 14 prøvene. Dette var i en prøve fra en pasient behandlet med entekavir, og mutasjonen var assosiert med resistens mot entekavir. Blant de 203 prøvene testet for primærresistens ble det ikke påvist noen resistensmutasjoner. Til tross for en økning i bruken av førstelinjebehandlingene tenofovir og entekavir de siste 5 årene, ble det knapt funnet noen resistensmutasjoner. Dette tyder på at prevalensen av resistens mot antivirale midler brukt i behandling av HBV i Norge er lav.

Humane herpesvirus

I 2019 ble 21 prøver sendt inn til referanselaboratoriet for cytomelagovirus (CMV) for resistenstesting, og resistensmutasjoner ble påvist i seks prøver. Det har vært en økning i behandling av CMV-infeksjoner de senere år, men det er sjelden man påviser resistens. Det er imidlertid ingen systematisk resistensovervåkning av CMV, og dermed ingen sikker oversikt over den reelle forekomsten.

For herpes simplex-virus var det 12 prøver som ble analysert med tanke på resistens mot antivirale midler i 2019. Det ble påvist resistens mot aciklovir i to av prøvene, og mulig resistens i en tredje prøve. Til tross for en økning i bruk av aciklovir, både i behandling og som profylakse, utføres det sjelden resistensundersøkelse. I likhet med CMV har man heller ikke for herpes simplex virus en systematisk resistensovervåkning.

Hepatitt C virus

Verdens helseorganisasjon har fremmet et mål om å eliminere hepatitt C-relatert sykdom innen 2030, der behandling med antivirale midler mot hepatitt C virus (HCV) er en sentral del av strategien. Referanselaboratoriet for hepatitt ved FHI har nylig etablert en metode for helgenomsekvensering av HCV som vil gjøre det mulig å gjennomføre en systematisk nasjonal resistensovervåkning. Et slikt overvåkningsprogram vil være egnet til å monitorere hvordan økt bruk av antiviralia påvirker resistensforekomst, og vil dermed kunne bli et viktig bidrag til å nå målet om å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem. Videre kan et overvåkningsprogram danne grunnlag for norske retningslinjer for resistenstesting, og være et verktøy for å overvåke og justere norske behandlingsanbefalinger.

Sars-CoV-2

Det finnes foreløpig ikke noen antiviral behandling med dokumentert effekt mot sars-CoV-2. I temakapittelet om sars-CoV-2 i denne rapporten diskuteres potensiell risiko for resistensutvikling mot en fremtidig antiviral behandling mot sars-CoV-2. Hvis antiviral behandling blir en del av strategien for håndteringen av pandemien, vil en systematisk overvåkning av antiviral resistens kunne bli avgjørende.

PDF

Om rapporten

  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-121-4