Hopp til innhold

Forskningsomtale

Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering

Kognitiv rehabilitering kan gi noe bedre hukommelse på kort sikt for personer som har hatt hjerneslag. Kognitiv rehabilitering har trolig liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt eller på opplevd livskvalitet. Det viser en Cochrane-oversikt.

Kognitiv rehabilitering kan gi noe bedre hukommelse på kort sikt for personer som har hatt hjerneslag. Kognitiv rehabilitering har trolig liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt eller på opplevd livskvalitet. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av kognitiv rehabilitering hos personer med hjerneslag sammenlignet med ingen behandling.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil kognitiv rehabilitering:

  • trolig føre til noe bedre hukommelse på kort sikt
  • muligens ha liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt
  • trolig ha liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt
Tabell 1. Oversikt over resultatene

Resultater: hva skjer?

Hvor stor forskjell?

Tillit til resultatet1

Tallene bak

Hukommelse(spørreskjema)

Kognitiv rehabilitering fører trolig til litt bedre hukommelse på kort sikt (fire uker til fem måneder)

Liten

▲△△

 Middels

⊕⊕⊕◯

 

0,36 SMD2 bedre hukommelse

(0,08 til 0,64) *

Hukommelse(spørreskjema)

Kognitiv rehabilitering har muligens liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt (tre måneder til syv måneder)

Liten eller ingen

△△△

 Liten

⊕⊕◯◯

0,31 SMD2 bedre hukommelse

(-0,02 til +0,64) *

Hukommelse (standardiserte tester)

Kognitiv rehabilitering har muligens liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt (18 uker til syv måneder)

Liten eller ingen

△△△

 Middels

⊕⊕⊕◯

0,21 SMD2 bedre hukommelse

(-0,03 til +0,46) *

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardized Mean Difference (SMD). SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Resultatene i én studie med til sammen 141 deltakere viste liten eller ingen effekt av kognitiv rehabilitering på opplevd livskvalitet.

Bakgrunn

Om lag 11 000 personer i Norge ble innlagt på sykehus med hjerneslag i 2018. Personer som har hatt hjerneslag kan oppleve nedsatt hukommelse som kan vedvare over lang tid. Mange personer med hjerneslag sier at de har problemer med hukommelse i dagliglivet. Kognitiv svikt har vist seg å ha negative effekter på selvstendighet i daglige aktiviteter. Kognitiv rehabilitering er behandling som er rettet mot hjernens funksjon og er basert på vurdering og forståelse av den enkelte pasients problemer. Rehabilitering av hukommelsesfunksjoner er en del av kognitiv rehabilitering. Rehabiliteringen skal fremme utviklingen av atferds- og kognitive strategier og har som mål å innvirke positivt på den strukturelle og funksjonelle bedringen av den skadede hjernen, og å forbedre livskvaliteten til individet generelt. Tradisjonelt har rehabilitering av hukommelsesfunksjoner fokusert på å lære pasienter bruk av interne hjelpemidler for eksempel mnemoteknikk (metoder for å forbedre hukommelsen), øving og bruk av mentale bilder, og ytre hukommelsesstøtte (for eksempel bruk av dagbøker, oppslagstavler og lister).

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av den systematiske oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle elektroniske databaser i mai 2016 og fant til sammen 13 studier som omhandlet kognitiv rehabilitering for personer med hjerneslag og hukommelsesproblemer. Studiene inkluderte til sammen 514 pasienter som hadde hatt hjerneslag. Mesteparten av studiene ble utført i kommunehelsetjenesten eller tilsvarende. Behandlingen ble gitt i gruppe i tre studier og individuelt i 10 studier. Innholdet omfattet undervisning og læring av kompensatoriske strategier, trening av strategier, mnemoteknikk koblet til bilder, og bruk av ytre hukommelsesstøtte. Tiltakene varte mellom to og ti uker. Hver sesjon varte mellom 30 minutter (for eksempel trening med datamaskin) og to timer (gruppebehandling). Studiene undersøkte effektene av kognitiv rehabilitering sammenlignet med ingen trening av hukommelse. Studiene målte hukommelse på forskjellige måter i de inkluderte studiene. Seks studier målte hukommelse ved ulike spørreskjemaer til deltakerne. Elleve studier målte hukommelse med standardiserte tester, som for eksempel The Rivermead Behavioural Memory Test, The Wechsler Memory Scale, og The Montreal Cognitive Assessment. Livskvalitet ble målt med spørreskjemaet EQ-5D. Tilliten til resultatene for hukommelse på kort sikt, basert på spørreskjema, og hukommelse på lang sikt, basert på standardiserte test, ble vurdert til å være middels på grunn av at studiene ikke var utført godt nok. For resultatet om hukommelse på lang sikt, basert på spørreskjema, ble tilliten ytterligere svekket fordi studiene ikke var store eller like nok. Tilliten til resultatene for hukommelse på kort sikt, basert på standardiserte tester, og selvstendighet i daglige aktiviteter, ble vurdert til å være svært liten. Vi rapporterer derfor ikke resultater for disse utfallene. Oversikten har i tillegg til oppgitte utfall sett på utfallene sinnsstemning på kort og lang sikt.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte.

Tillit til resultatet

Vi planla og gjennomførte et systematisk søk i Epistemonikos, en database som inneholder bibliografiske opplysninger om oppsummert forskning hovedsakelig høstet fra sentrale medisinske/helsefaglige databaser. Søkestrategien var utarbeidet på bakgrunn av spørsmålet om effekt av kognitiv rehabilitering for personer med hjerneslag. Vi kvalitetsvurderte oversiktene og omtaler her den nyeste og beste oversikten.

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp
Forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra Kunnskapskommunen Helse og Omsorg Vest

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Denison E, Steiro A.