Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Norsk forskning om forebyggende tiltak og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Norsk forskning om forebyggende tiltak og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningskartlegging

Norsk forskning om forebyggende tiltak og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner: Et forskningskart

Publisert

Folkehelseinstituttet fikk i januar 2020 i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å lage en systematisk kartlegging av norsk forskning om forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Formålet med oppdraget er å få oversikt over hva som finnes av forskning, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull innen feltet.

Forside forskning om forebyggende tiltak og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner.jpg

Folkehelseinstituttet fikk i januar 2020 i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å lage en systematisk kartlegging av norsk forskning om forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Formålet med oppdraget er å få oversikt over hva som finnes av forskning, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull innen feltet.


Hovedbudskap

Folkehelseinstituttet fikk i januar 2020 i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å lage en systematisk kartlegging av norsk forskning om forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Formålet med oppdraget er å få oversikt over hva som finnes av forskning, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull innen feltet. Vi identifiserte totalt 2512 referanser, hvorav 74 studier møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen.

30 av studiene omhandlet forebyggende tiltak, 39 hjelpetiltak, og fem studier omhandlet både forebyggende- og hjelpetiltak.

Hovedmålgrupper for tiltakene var:

  • 39 av tiltakene var rettet mot personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner
  • 30 av tiltakene var rettet mot spesielt sårbare grupper hvorav halvparten var rettet mot personer med minoritets-/innvandrerbakgrunn
  • Hovedvekten av tiltakene var innen barnevernet kommunhelsetjenesten, politi/rettsvesen/kriminalomsorg og skole/barnehage

Lite prioriterte grupper:

  • Få av studiene omhandlet tiltak rettet kun mot personer som utøver vold (n=2) og mot personer som arbeider med utsatte for vold og utøvere av vold (n=7)
  • Få tiltak var rettet mot voksne med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov (n=3), personer med rusproblemer og psykiske lidelser (n=4) og eldre personer (n=7)
  • Vi identifiserte ingen studier om tiltak for barn med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov og vold knyttet til seksuell legning/kjønnsidentitet

Vi fant få tiltak innen familievern, sentre for incest og overgrep, asylmottak, utdanningsinstitusjoner og tiltak i regi av humanitære og frivillige organisasjoner og ingen tiltak innen NAV eller stiftelser

Sammendrag

Innledning

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å kartlegge norsk forskning om forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Formålet med oppdraget er å få oversikt over hva som finnes av forskning på feltet, samt for å avdekke eventuelle kunnskapshull. Kartleggingen skal inngå i grunnlaget for å foreta kunnskapsbaserte prioriteringer for videre forskning på feltet.

Metode

Vi har gjennomført systematiske litteratursøk etter norske studier (alle studiedesign) på forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner publisert i 2010 eller senere. Titler og sammendrag ble vurdert mot inklusjons- og eksklusjonskriteriene av to forskere parvis og uavhengig av hverandre. Vi gjennomgikk sammendragene til de inkluderte studiene og kodet dem i EPPI Reviewer innenfor et forhåndsbestemt rammeverk. Kodingen av studiene ble utført av én forsker og kontrollert av en annen forsker. Vi presenterer forskningen i denne rapporten og som et interaktivt nettbasert forskningskart.

Resultat

Vi identifiserte totalt 2512 referanser, hvorav 74 studier møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen. 30 av studiene omhandlet forebyggende tiltak, 39 hjelpetiltak og fem studier omhandlet begge type tiltak.

Av studiene vi identifiserte der studiedesign var spesifisert i sammendraget, var det en stor overvekt av kvalitative studier. Vi identifiserte svært få effektstudier og observasjonsstudier.

Når det gjaldt hjelpetiltakene var det tiltak i form av samtale/veiledning/støtte og bo- og støttetilbud som forekom hyppigst, mens vi identifiserte få studier som beskrev tiltak knyttet til sikkerhetsarbeid og ingen tiltak knyttet til utdanning/arbeid/økonomi. I flere av studiene var innholdet i tiltaket ikke beskrevet i sammendraget. Når det gjaldt de forebyggende tiltakene var det stor variasjon i tiltakene som ble beskrevet i studiene. Kurs/opplæring av voksne og kartlegging av vold/risikovurdering var tiltakene som ble hyppigst beskrevet, etterfulgt av informasjonsarbeid og kampanjer. Flere av studiene ble kodet med annet da de ikke passet inn i de forhåndsbestemte kategoriene.

Hovedvekten av tiltakene beskrevet i studiene var rettet mot utsatte for vold i nære relasjoner og familier. Vi identifiserte få studier på tiltak rettet mot utøvere av vold og mot personer som arbeider med utsatte for vold og utøvere av vold. En stor andel (41%) av de inkluderte studiene omhandlet tiltak rettet mot personer som er spesielt utsatt for vold i nære relasjoner og halvparten av disse var rettet mot personer med minoritets- eller innvandrerbakgrunn. Svært få studier omhandlet tiltak for personer med psykiske lidelser, rusproblemer og voksne med særskilte hjelpebehov. Vi identifiserte også få studier om tiltak som var rettet mot eldre. Vi identifiserte ingen studier på tiltak mot vold i nære relasjoner knyttet til seksuell legning, kjønnsidentitet eller barn med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov. I noen studier var målgruppen/populasjonen ikke oppgitt.

Barnevern og kommunehelsetjeneste var de arenaene med flest studier, både når det gjaldt forebyggende- og hjelpetiltak. Videre fant vi flere studier på tiltak innen politi/rettsvesen, skole/barnehage og krisesentre. Vi identifiserte derimot få studier innen familievern, sentre for incest, asylmottak og utdanningsinstitusjoner og tiltak i regi av humanitære og frivillige organisasjoner og ingen studier på tiltak innen NAV eller stiftelser. Vi identifiserte også en rekke arenaer som ikke passet inn under de forhåndsdefinerte kategoriene.

Diskusjon

I denne kartleggingen har vi benyttet en systematisk metode for å søke, sortere og beskrive relevant litteratur. Vi har også søkt etter grå litteratur. I dette tilfellet var det systematiske søket utfordrende, da vi søkte etter norske studier på et bredt tema. Mange studier på området publiseres ikke i tidsskrifter og vil ikke kunne identifiseres i de vanlige forskningsdatabasene, og det å identifisere all grå litteratur på et så bredt område er vanskelig. Det er derfor sannsynlig at vi ikke har identifisert alle norske studier på området.

En svakhet ved denne forskningskartleggingen er at vi på grunn av ressursbegrensninger kun gjennomgikk sammendragene av studiene, noe som medførte manglende informasjon om studiene vi har inkludert. Vi har av samme grunn heller ikke vurdert kvaliteten på studiene og kan ikke si noe om hvilken tillit vi kan ha til forskningen som foreligger. Det er en begrensning at vi ikke har inkludert resultatene fra studiene i denne kartleggingen. Kartleggingen gir således ikke informasjon om effekt av de ulike tiltakene eller sammenhenger og mulige årsaker til om tiltaket er effektivt eller ikke.

Kartleggingen sier derimot noe om det mangfold, volum og egenskaper ved den norske forskningen som foreligger per i dag. Kartleggingen kan sees som grunnlag for et videre arbeid og kan brukes til å identifisere kunnskapshull og definere behov for finansiering og igangsetting av nye primærstudier eller for å planlegge og utarbeide systematiske oversikter om mer avgrensete problemstillinger.

Når det gjelder kunnskapshull så fant vi kun en effektstudie og få observasjonsstudier og vi ser et behov for forskning som ser på effekten av tiltak samt sammenhenger og mulige årsaker til hvorvidt ulike tiltak er effektive eller ikke for alle befolkningsgrupper innen ulike arenaer.

Få av studiene omhandlet tiltak spesifikt rettet mot utøvere av vold i nære relasjoner og vi ser derfor et behov for forskning på tiltak rettet mot denne gruppen. Vi fant også få kompetansehevende tiltak for personer som arbeider med utsatte for vold og/eller utøvere av vold, og ser at det også kan være behov for forskning på denne type tiltak.

Vi observerte at vold mot særlig utsatte grupper som voksne og barn med særskilte omsorgsbehov og funksjonsnedsettelser, og vold knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet, vold mot eldre, og vold knyttet til rus og psykiske lidelser var lite prioriterte temaer. Vi ser derfor et behov for forskning på tiltak rettet mot disse gruppene.

Når det gjelder arenaer for tiltak identifiserte vi svært få studier innen familievern, sentre for incest, asylmottak og utdanningsinstitusjoner, og tiltak i regi av humanitære og frivillige organisasjoner. Vi fant ingen studier innen NAV eller stiftelser.  

Det interaktive nettbaserte forskningskartet er tilgjengelig her: https://www.nornesk.no/forskningskart-vold/forebyggende-hjelpetiltak-mot-vold.html

Konklusjon

Målet med denne kartleggingen var å vise forekomsten av norsk forskning om forebyggende tiltak og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Vi identifiserte totalt 74 norske studier hvorav 30 var om forebyggende tiltak, 39 om hjelpetiltak, og fem studier omhandlet både forebyggende- og hjelpetiltak. Når det gjelder begge typer tiltak, blir et bredt spekter av tiltak beskrevet i forskningen. Hovedvekten av disse er rettet mot personer som er utsatt for vold og overgrep og familier. Tiltak rettet mot utøvere av vold og kompetansehevende tiltak for personer som arbeider med utsatte for vold og utøvere av vold ser ut til å være mindre prioritert. Forskning på tiltak for personer med psykiske lidelser, rusproblemer og voksne og barn med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov, samt tiltak knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet ser også ut til å være lite prioritert. Hovedvekten av forskningen er på tiltak innen barnevern, kommunehelsetjenesten, skole/barnehage og politi/rettsvesen/kriminalomsorg, og det er lite forskning på tiltak innen andre relevante arenaer. De fleste av studiene er kvalitative studier som utforsker erfaringer med ulike tiltak. Det er svært få studier som ser på effekt av tiltak og på sammenhenger og mulige årsaker til hvorvidt tiltak er effektive eller ikke for ulike grupper i befolkningen

Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Hestevik CH, Steiro A, Smedslund G, Harboe I.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-127-6