Midtveisevaluering av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021)
Notat
|Publisert
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet koordinert arbeidet med midtveisevalueringen av Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Evalueringen er gjennomført av et nedsatt ekspertutvalg i tråd med protokollen for arbeidet som ble utarbeidet i samråd med departementet og Helsedirektoratet i forkant. Dette er endelig rapport for denne evalueringen.
Sammendrag
Utvalget opplever handlingsplanen som et fordelaktig flerfunksjonelt dokument som setter kostholdsarbeidet på agendaen og gir arbeidet et bredt fokus. Allikevel fremgår det at noen prosesser og tilnærminger kan forbedres for å maksimere den positive effekten av handlingsplanen.
Anbefalinger og vurderinger for resterende handlingsplanperiode
- Utvalget ønsker mer jevnlig systematisk kartlegging av kostholdet til befolkningen i Norge og utviklingen i kostholdet over tid, også hos undergrupper. Det er også et behov for hyppigere oppdatering av produkter og produkters næringsinnhold i matvaredatabasene. Et slik datagrunnlag er viktig for å kunne beskrive status og behov, evaluere effekter, endring, fremdrift og for å gi insentiver. Utvalget foreslår å etablere et begrenset antall indikatorer som ikke gir behov for store kartleggelser.
- Utvalget ønsker at strategier tydeliggjøres, prioriteres og systematiseres i større grad. For å nå målene anser utvalget det som viktig at oppfølging av tiltak gjennomføres på en systematisk måte, samt at implementering og evaluering av tiltakene vurderes systematisk. Utvalget anbefaler at departementene reflekterer over hvor man er i arbeidet og prioriterer arbeidet som skal gjøres de neste årene. Fokus og prioriteringer fremover bør ligge der man på best mulig måte kan oppnå målene.
- Utvalget savner en tydelig forventningsavklaring angående tiltaksarbeidet i kommuner og fylkeskommuner, dersom det forventes at det lokalt skal iverksettes tiltak. Utvalget foreslår en kartlegging av lokale barrierer for implementering av tiltak, for så å kunne arbeide med å redusere barrierene.
- Utvalget ønsker å øke eierskap til handlingsplanen i alle sektorer og anbefaler at frivillige aktører får en større rolle. Eierskapet kan økes gjennom møter og seminarer for å skape diskusjoner om hva som skal til for å implementere prioriterte tiltak.
- Utvalget anbefaler å øke kunnskap og kompetanse om mat, måltid og ernæring i nøkkelinstanser i kommunene, som f.eks. barnehager, skoler, bydeler, o.l.
- Utvalget anbefaler at tiltak spesifikt rettet mot å redusere sosiale forskjeller og som skal nå ulike grupper får et større fokus. Utvalget anbefaler å samle aktuelle aktører for å iverksette tiltak, samt at det diskuteres hvordan tiltakene skal følges opp og evalueres. Videre anbefaler utvalget en vurdering av hvordan tiltak kan modifiseres for å oppnå en større effekt hos målgrupper og ulike sosiale grupper.