Metoder for andrespråksopplæring av voksne innvandrere: en systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Vi utførte på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en systematisk kartleggingsoversikt. Den sammenfattet studier om undervisningsstrategier for andrespråksopplæring av voksne innvandrere.
Hovedbudskap
Vi utførte på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en systematisk kartleggingsoversikt. Den sammenfattet studier om undervisningsstrategier for andrespråksopplæring av voksne innvandrere.
Vi utførte et svært omfattende søk, og vurderte ca. 1100 studier i fulltekst. Vi inkluderte 66 studier, med totalt ca. 79 000 deltakere i studiene (77 060 deltakere er fra én svensk registerbasert studie). Det var flest kvalitative studier, men vi inkluderte også 12 kontrollerte studier. Tre fjerdedeler av studiene er publisert det siste tiåret. Majoriteten av studiene er fra Europa, inkludert 21 studier fra Skandinavia.
De inkluderte studiene omtalte svært mange ulike tiltak og metoder for andrespråksopplæring. Hovedtrekkene på tvers av studiene er:
- Teknologiske hjelpemidler i språk-undervisningen oppleves som nyttige.
- Språkopplæring på arbeidsplass og gjennom praksis oppleves som verdifullt.
- Bruken av historiefortelling, drama og rollespill kan gjøre deltakerne mer komfortable med å snakke målspråket.
- Pengebonuser ser ikke ut til å bedre innvandreres språktilegnelse.
- Tilpasninger i språkopplæringen kan bedre mulighetene for språklæring.
Det fins mange kvalitative studier om språkopplæring for innvandrere. Men det fins begrenset dokumentasjon om hvilke språkopplæringmetoder som er effektive. Det er behov for flere studier om effekten av tiltak og undervisningsmetoder for voksne innvandrere.
Sammendrag
Innledning
Innvandrere utgjør 14,7 % av den norske befolkningen. I Norge regnes norskopplæring som ett av de viktigste tiltakene for integrering av innvandrere. Språkopplæring har betydning for utdannings- og arbeidsmuligheter og generelt muligheten til bli en del av et nytt land. Kommuner som bosetter flyktninger skal tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap som ledd i introduksjonsordningen. Målgruppen for norskopplæringen er imidlertid svært sammensatt, blant annet når det gjelder tidligere skolegang og utdanningsnivå. For kommuner som bosetter flyktninger og skal tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap som ledd i introduksjonsordningen, og for språkunderviserne, er det derfor utfordrende å finne de tiltakene og undervisningsmetodene som er best egnet.
Vi utførte på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en systematisk kartleggingsoversikt. Den sammenfattet studier om undervisningsstrategier for andrespråksopplæring av innvandrere.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. Det er en litteraturoversikt over et definert forskningsspørsmål som går fram på en systematisk og vitenskapelig måte for å kartlegge og deskriptivt beskrive eksisterende forskning på et spesifikt tema.
Vi utførte fra november 2018 til februar 2020 et svært omfattende søk etter studier. Vi søkte vi etter studier i elektroniske databaser samt i grålitteraturkilder. Med grålitteratur menes forskning som ikke er publisert i tradisjonelle eller formelle-kommersielle publiseringskanaler. Vi søkte uten språkbegrensninger etter studier fra år 2000 eller senere. Vi søkte bl.a.: ERIC, ISI Web of science, Scopus, Social Services Abstracts, Sociological abstracts, Social Care Online, Cristin, Campbell Collaboration library, Epistemonikos, Google Scholar, JStore, SpringerLink. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom referansene som ble identifisert i databasesøkene. Det første utvalget skjedde på bakgrunn av tittel og abstrakt. Deretter ble aktuelle fulltekster gjennomgått. En forsker gikk gjennom alle referansene fra søket i grålitteratkilder. Alle studier ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene.
Inklusjonskriteriene var
P (populasjon): Voksne innvandrere som er født i utlandet, 16 år eller eldre.
I (tiltak): Språkopplæring (undervisningsstrategi eller metoder) gjennomført i klasserom eller på annen arena.
C (komparasjon): Vi inkluderte all type sammenligningsgrupper.
O (utfall): Effektstudier: Språkferdighet (grad av og iht. mål for aktuell opplæring), startet videreutdanning, og/eller fått en jobb. («Effektstudier» forstås her som studier som har et uttrykt mål å vurdere effekten av språkopplæringen, og som sier noe om hvilke faktorer som virker inn på eller kan assosieres med resultatene av språkopplæringen). Erfaringsstudier: Innvandreres opplevelse av, meninger om og erfaringer med språkopplæring.
Design: Vi ekskluderte ikke studier på grunnlag av studiedesign, så lenge målet var å vurdere effekten av språkopplæringen og den sa noe om hvilke faktorer som virker inn i eller kan assosieres med resultatene av språkopplæringen. Kvalitative studier ble inkludert hvis de belyste spørsmålet om hva som er virkningsfulle opplæringsmetoder.
Språk: Alle språk ble inkludert om det var effektstudier. For erfaringsstudier inkluderte vi studier på skandinaviske språk og engelsk.
Land: Vi inkluderte studier fra settinger som er sammenlignbare med norske forhold, dvs. studier primært fra Europa, men også fra OECD-land som Israel, Australia, Canada og USA.
Én forsker hentet ut data fra studiene. Forskeren sorterte og samlet data trukket ut av hver studie, sammenstilte data i tekst og lagde tabeller der det var relevant. Vi trakk ut og ga beskrivelser av språkopplæringstiltaket eller metoden som er brukt i språkopplæringen, samt resultater og erfaringer som er gjort med denne. Vi vurderte ikke studiene med tanke på eventuell risiko for systematiske skjevheter.
Resultat
Vi vurderte først titler og sammendrag til 12 781 referanser som ble identifisert i søket. Deretter vurderte vi ca. 1100 studier i fulltekst. Det var 66 studier som møtte alle inklusjonskriteriene. Studiene var publisert mellom 2000 og 2018, og tre fjerdedeler av studiene var publisert det siste tiåret. Majoriteten av studiene var fra Europa (60 %), inkludert seks studier fra Norge, ti fra Sverige og fem fra Danmark. Halvparten (50 %) av de inkluderte studiene var kvalitative studier (erfaringsstudier). I tillegg inkluderte vi kontrollerte studier (18 %), mixed-metode studier (17 %), kasuistikker (9 %) og noen feltstudier, en tverrsnittstudie og en oversiktsstudie (6 %). Ingen av de kontrollerte studiene (som undersøkte effekt av tiltak) undersøkte det samme tiltaket. Det var totalt ca. 79 000 deltakere i de 66 studiene, men 77 060 av deltakerne var fra én svensk registerbasert studie.
De inkluderte studiene favnet ulike tiltak og metoder i andrespråksopplæring, og kunne vært sortert og kategorisert på ulike måter. Etter ekstraksjon av data og helhetlig vurdering av studiene fant vi at en gruppering i åtte tematiske kategorier var mest hensiktsmessig. Kategoriene og hovedtrekkene fra disse var:
- Språkundervisning med teknologiske hjelpemidler (16 studier): Mange innvandrere opplever teknologiske hjelpemidler i språkundervisningen som nyttige og meningsfulle. De gir muligheten til å ta større ansvar for egen læring, kan fremme ordforråd og gi økt selvtillit i kommunikasjon på målspråket.
- Tiltak for innvandrere med liten eller ingen utdanning/analfabeter (6 studier): For innvandrere med liten eller ingen utdanning ser det ut til at mange faktorer, f.eks. kulturell bakgrunn og læringskontekst, virker inn på deres opplevelse av læring.
- Språkopplæring på arbeidsplass og gjennom praksis (10 studier): Mange innvandrere opplever språkopplæring på arbeidsplass og gjennom praksis som verdifullt, og mener de kan tilføre språkmessige, sosiale og arbeidsrelaterte gevinster. Det er viktig at arbeid-/praksisplassen legger til rette for øving på målspråket.
- Språkprogrammer (15 studier): Hvorvidt ulike språkprogrammer oppleves å fremme læring varierer på tvers av ulike grupper innvandrere. Passende undervisnings-materiell synes å være viktig.
- Ulike pedagogiske tilnærminger og klasseromsstrategier (10 studier): Det ser ut til at ulike pedagogiske tilnærminger og klasseromsstrategier kan være verdifulle, men virker forskjellig på ulike grupper av innvandrere. Det synes nyttig å kartlegge og bruke den enkelte deltakers ressurser i undervisningen.
- Ulike pedagogiske tilnærminger og kreativitet (4 studier): Bruken av historiefortelling og drama eller rollespill kan gjøre deltakerne mer komfortable med å snakke målspråket, og dermed gi økte språkferdigheter.
- Ulike pedagogiske tilnærminger og tilpasninger (4 studier): Tilpasninger i språkopplæringen, f.eks. når det gjelder behov og forutsetninger, kan bedre mulighetene for å lære og tilegne seg målspråket.
- Økonomiske insentiver (1 studie): Pengebonuser ser ikke ut til å bedre innvandreres språktilegnelse.
Diskusjon
Gruppene «innvandrere» og «flyktninger» er meget mangfoldige og mange studier konkluderer med at én type språkundervisning kan ikke nå alle grupper. Det kan derfor se ut til at tilpasning til deltakergrupper er viktig, både mht. bakgrunn og til nåsituasjonen. Flere studier understreker også nytten av at innvandrere praktiserer språket de skal tilegne seg. Det ser ut til å være viktig å sette av tid til språkøving, f.eks. via samtaler på arbeidsplassen. Videre ser det ut til at det å knytte språkopplæringen til hverdagsliv og lokalmiljø erfares som læringsfremmende. Integrasjon og tilhørighet kan sees som både middel og mål i andrespråksopplæring av voksne innvandrere.
Konklusjon
Denne systematiske kartleggingsoversikten viser at det fins svært mange studier som omhandler andrespråksopplæring av voksne innvandrere, og det er stort spenn i tematisk og metodisk tilnærming til feltet. Det fins imidlertid kun et fåtall studier som undersøker effekt av metoder for andrespråksopplæring. For å kunne trekke sikre slutninger om hva er de mest effektive metodene for andrespråkopplæring av voksne innvandrere er det nødvendig med mer og bedre forskning.
