Hopp til innhold

Rapport

Legemiddelforbruket i Norge 2015-2019

Tallene som presenteres i rapporten, er basert på Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret. Samlet gir de et mer utfyllende bilde av det norske legemiddelforbruket.

Legemiddelforbruk_forside.jpg

Tallene som presenteres i rapporten, er basert på Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret. Samlet gir de et mer utfyllende bilde av det norske legemiddelforbruket.


Sammendrag

Årets rapport Legemiddelforbruket i Norge omfatter tallmateriale og informasjon fra to datakilder: Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret, for perioden 2015-2019. Samlet under ett gir disse kildene et utfyllende bilde av legemiddelsalg og forbruk i Norge.

Grossistbasert legemiddelstatistikk

  • I 2019 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 19,7 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris - AIP), en økning på 3,3 % fra året før (tabell 3.1). I tillegg var salget av veterinære legemidler på 1,3 milliarder. Over tid har det vært en jevn økning i salget målt i definerte døgndoser (DDD), i 2019 var antall DDD 2,6 % høyere sammenliknet med året før. Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge. Reseptfrie legemidler utgjorde rundt 10 % av totalt salg målt i DDD.
  • Figur 3.1 viser utviklingen i totalt salg av legemidler til humant bruk i perioden 2000 til 2019, angitt i kroner (AIP) og DDD. Kostnadsveksten har over tid vært høyere enn volumveksten i antall DDD. Prisøkning samt dyrere legemidler har påvirket kostnadsveksten. Kostnadene vil også påvirkes av valutakurser. Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk.
  • Antineoplastiske og immunmodulerende midler (ATC gruppe L), hadde størst omsetning i kroner, og utgjorde 25 % av kostnadene til humane legemidler i 2019 (tabell 3.1). Gruppen omfatter dyre legemidler til behandling av kreft, samt biologiske legemidler til behandling av for eksempel leddgikt og multippel sklerose.

Reseptregisteret

  • Siden Reseptregisteret ble opprettet i 2004 har i underkant av 6 millioner individer blitt inkludert. Antall utleveringer av legemidler etter resept i denne perioden er i underkant av 679 millioner.
  • Rundt 97 % av legemidlene i Reseptregisteret (målt i DDD) ble utlevert til enkeltpersoner i 2019. De resterende 3 % ble i hovedsak utlevert til institusjoner. Av den norske befolkningen fikk 71 % utlevert minst ett legemiddel på resept i 2019, 78 % av kvinnene og 65 % av mennene (tabell 3.4.1). Andelen (prevalens) var lavest i aldersgruppen 5-9 år for begge kjønn, og øker med alder. Hos personer over 70 år fikk mer enn 90 % av individene utlevert et legemiddel på resept (figur 3.4.1).
  • De tre legemiddelgruppene som er mest brukt blant begge kjønn er midler mot infeksjoner til systemisk bruk (ATC gruppe J), legemidler med virkning på nervesystemet (ATC gruppe N) og legemidler som brukes for sykdommer i luftveiene (ATC gruppe R). Tabell 3.4.2 viser prevalens for hver av de 14 ATC hovedgruppene; totalt og fordelt på kvinner og menn.

Hovedtabellene i del 4 inneholder data fra begge datakildene. Data fra Reseptregisteret omfatter legemidler på resept til enkeltpersoner, angitt som antall og andel brukere. Grossistbasert legemiddelstatistikk omfatter i tillegg, salg til sykehus, andre helseinstitusjoner og dagligvarehandelen, i hovedsak angitt som DDD/1000 innbyggere/døgn. Ikke alle legemidler har fastsatt DDD, da vil kun data fra Reseptregisteret fremgå med antall og andel brukere.

Forfattere

Om rapporten

  • Utgitt: Juli 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Hilchen Thode Sommerschild, Christian Lie Berg, Hege Salvesen Blix, Irene Litleskare, Kristine Olsen, Mohammad Nouri Sharikabad, Maria Amberger, Sissel Torheim, Tove Granum.
  • ISSN elektronisk: 1890-9647
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-110-8