Langtidsbehandling med antidepressiver - forskningskart
Forskningskartlegging
|Publisert
Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti sykdommer i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver.
Hovedbudskap
Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti sykdommer i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver.
- Vi inkluderte 189 artikler.
- Mye av forskningen er gjort på pasienter som allerede har vist god respons på antidepressiver
- Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll
- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter
- Lenker til interaktive forskningskart:
Sammendrag
Innledning
Depresjon utgjør en av de største sykdomsbyrdene i samfunnet. I løpet av livet opplever hver femte person en depresjon.
I den nasjonale retningslinjen for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten står det: «Når en pasient har tatt antidepressiver i seks måneder etter remisjon, bør man i samråd med pasienten vurdere behovet for fortsatt behandling med antidepressiva[1].» Vi har forsøkt å kartlegge hvilke studier som har undersøkt effekter og bivirkninger av lang tids bruk av antidepressiver sammenliknet med ingen bruk (effekten av å bruke). En annen problemstilling var å undersøke hva som skjer, dersom en gruppe som har brukt antidepressiver med god effekt fortsetter å bruke medikamentet eller medikamentene, sammenliknet med en gruppe som slutter brått med antidepressiver (effekten av å slutte).
Metode
Vi gjorde et systematisk litteratursøk etter studier av personer med diagnostisert depresjon som har brukt antidepressiver i en periode på mer enn seks måneder. To personer gikk, uavhengig av hverandre, gjennom titler og sammendrag og ble enige om hvilke referanser vi skulle bestille i fulltekst. To personer gikk, uavhengig av hverandre, gjennom de bestilte fulltekstene og ble enige om hvilke som skulle inkluderes.
Dette er en kartleggingsoversikt, og vi har derfor ikke vurdert resultatene i de inkluderte studiene. Vi utarbeidet en kodebok og hentet ut data for hver studie om blant annet forskningsdesign, populasjon, type antidepressiver, dose, behandlingslengde, sammenlikningsgruppe, forskningsspørsmål og forskningsmetoder.
Resultat
Litteratursøket resulterte i 12 320 treff. Etter å ha gått gjennom titler og sammendrag bestilte vi 1428 artikler i fulltekst, og av disse inkluderte vi til slutt 189. De fleste studiene er utført i Nord-Amerika og Europa, og det er en overvekt av kvinner mellom 18 og 64 år blant pasientene. Den gruppen av antidepressiver som var mest studert var selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). I 80 prosent av studiene var det ikke oppgitt noen registrert protokoll. I 84 prosent av studiene hadde minst en av forfatterne oppgitt interessekonflikter. I nesten halvparten (47 prosent) av studiene var det brukt en innledende («lead-in») periode for å finne deltakere som hadde god respons på legemidlet. Lenker til interaktive forskningskart: www.nornesk.no/forskningskart-antidepressiv/forskningskart-over-type-antidepressiv-og-utfall.htmlog
Diskusjon
Selv om vi ikke har sett på resultatene fra studiene, fant vi at en stor del av studiene har metodiske svakheter som kan føre til at vi har mindre tillit til resultatene. Mye av forskningen er gjort på pasienter som allerede hadde vist god respons på antidepressiver. Det er relativt få som forhåndsregistrerer en protokoll. De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.
I den videre forskningen bør man følge den pålagte forhåndsregistreringen av studier i forskningsregistre. Man bør også følge retningslinjer for rapportering, inkludert flytdiagram for deltakelse og frafall, f. eks. PRISMA for systematiske oversikter og meta-analyser (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses, http://www.prisma-statement.org), CONSORT for randomiserte studier (Consolidated Standards of Reporting Trials, http://www.consort-statement.org) og STROBE for observasjonsstudier (Strengthening the Reporting of Observational Studies in Epidemiology, https://www.strobe-statement.org).
Bruk av en «lead-in» periode kan få legemidlene til å fremstå som mer effektive enn de vil være i vanlig klinisk praksis.
Konklusjon
Vi har funnet 189 studier av pasienter med depresjon som har brukt antidepressiver i mer enn seks måneder. Selv om vi ikke har sammenfattet resultatene av studiene har vi pekt på noen aspekter (blant annet interessekonflikter og manglende registrering av protokoll) som kan gi grunn til å stole mindre på forskningsresultatene.
[1] Vi bruker formen «antidepressiver» i henhold til Det norske akademis ordbok: https://www.naob.no/ordbok/antidepressiv_2.
